Hvis folk vil ha alternativ behandling bør de også betale moms for det, mener Heidi Maria Lundbye. Foto: Pixabay

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

Heidi Maria Lundbye synes alternativbransjen bør begynne å betale moms. Det gjør den ikke i dag.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

DEBATT: Kjære helseminister Bent Høie.

I dag har en hvilken som helst alternativ behandler mulighet til å få momsfritak på sine inntekter. Dette er et tiltak som er laget for å støtte tilbydere av helsetjenester i Norge. Samtidig står det på helsedirektoratets nettsider at jeg som enkeltperson verken har rett på hjelp fra pasientombudet eller juridisk vern om noe skulle gå galt hvis jeg benytter meg av alternativ behandling.

Helsedirektoratet tar med andre ord ikke noe ansvar for dette behandlingstilbudet og setter ingen kvalitetskrav til behandlerne. Forbrukeren står helt på egne bein.

Nettopp derfor er det problematisk at alternative behandlere også får ta del i den eksklusive momsfritaksordningen som helsetilbud i Norge har rett på.

Staten gjør ikke forskjell på lang utdannelse og helgekurs

Når jeg hører ordet «helsetilbud» ser jeg for meg dyktige sykepleiere og sykehuspersonell jeg kan stole på, ikke healere og homøopater. Når jeg benytter meg av et helsetilbud forventer jeg at det ligger forskning bak beslutningene som tas.

Når tilbydere av «alternative helsetjenester» kvalifiserer til momsfritaksordningen – en ordning som er forbeholdt tilbydere av reelle helsetjenester – er det ikke lenger forskjell på om du har seks års medisinsk utdannelse eller et to dagers kveldskurs.

Det er heller ikke forskjell på om helsetilbudet har dokumentert, klinisk effekt eller om den kun kan bekreftes gjennom enkeltpersoner og vage, utdaterte publikasjoner.

Fritanke.no har estimert at alternativbransjen omsatte for så mye som 700 millioner kroner i 2016. Av disse pengene kunne dermed så mye som 180 millioner norske kroner kommet fellesskapet til gode.

Det «blodanalytikerne» sier stemmer ikke

Staten vil for eksempel sponse en blodanalytiker med 25 prosent moms på alt han eller hun tjener, på tross av at det skal så lite som to kursdager til før en hvilken som helst person kan kalle seg «autorisert blodanalytiker» og begynne å sette diagnoser. Blodanalyse går ut på å undersøke blodet i et enkelt skolemikroskop, for så på bakgrunn av dette påvise mangelsykdommer, bakterier eller sopp.

Diagnosene settes blant annet ved å se på de røde blodcellenes fasong. En frisk blodcelle skal ifølge slike terapeuter være helt sirkulære. Dette stemmer ikke. Røde, friske blodceller skal være runde og flate med en fordypning i sentrum. Og dersom man hadde «sopp» eller «bakterier» i blodet ville man i virkeligheten vært dødssyk med blodforgiftning. Da drar man til sykehuset, man kjøper ikke vitamintilskudd.

Uforståelig at staten sponser dette

Blodanalyse er bare ett eksempel på de mange og relativt suspekte tilbudene vår stat er med på å støtte opp under. Det er rett og slett uforståelig at staten likestiller og gir legitimitet til en bransje som i beste fall tilbyr placebo til brukerne.

Man skal ikke undervurdere placeboeffekten. Det er flott at pasienter med kroniske plager kan oppleve symptomlindring ved hjelp av alternativ medisin. Mange med eksempelvis matintoleranser, irritabel tarm, fibromyalgi eller andre sykdommer med diffuse plager, oppgir at de får lindret sine symptomer ved ty til det alternative.

Likevel mener jeg at staten ikke kan støtte placeboeffekten med nesten 200 millioner kroner i året. Kunne en løsning være å kreve inn momsen og øremerke disse pengene til forskning? Forskning på nettopp de sykdommene som per dags dato ikke har noen effektive behandlingsmetoder innen ordinær medisin?

Det er jo nettopp disse sykdommene som presser pasientene ut mot de alternative behandlerne. I stedet for å støtte alternativbransjen bør regjeringen støtte forskning som kan gi disse menneskene reell behandling for sykdommene sine.

Først publisert i Klassekampen 25.4.2018. Gjengitt med tillatelse.

Siste nytt i Debatt Vis flere

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

Agronom Øystein Heggdal går hardt ut mot Aina Bartmann og Odd-Gunnar Wikmarks uttalelser om GMO i Fri tanke.

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...