Staten taper over 180 millioner hvert år på at alternativbransjen ikke betaler moms

Staten går glipp av skatteinntekter når alternativbransjen er unntatt fra kravet om å betale moms. FOTO: Even Gran

Staten taper over 180 millioner hvert år på at alternativbransjen ikke betaler moms

Vi har regnet ut hvor mye alternativbransjens momsunntak er verdt.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
13.11.2017 kl 10:26

Se bildet større

Paul Joakim Sandøy mener staten bør ha en god grunn til å opprettholde momsunntaket. FOTO: Civita

Se bildet større

Christopher Dragnes Norderhaug fra Foreningen Skepsis lover at de skal jobbe mer opp mot Stortinget for å få lovendringer på området. FOTO: privat

Se bildet større

Sigrun Kirkeberg, leder i Saborg – sammenslutningen av alternative behandlingsorganisasjoner, er uenig i at alternativbransjen bør miste momsunntaket, men helt i enig med Paul Joakim Sandøy i at det bør bli vanskeligere å bli oppført i Registeret for utøvere av alternativ behandling. FOTO: Nhh.no

Alternative behandlere i Norge trenger ikke betale moms hvis de står oppført i Registeret for utøvere av alternativ behandling. Det er noen formelle krav, men i realiteten kan hvem som helst bli oppført her.

I skrivende stund står 3860 norske alternativbehandlere oppført i registeret. Søk i registeret her.

Fritanke.no kan i dag avsløre at fellesskapet kunne ha fått inn mer enn 200 millioner kroner ekstra i året hvis alternativbransjen hadde betalt moms.

Nafkam-repport ligger til grunn

Vi har tidligere vært i kontakt med både SSB, Skatteetaten og Nafkam for å finne ut hvor mye momsinntekter staten går glipp av på grunn av alternativbransjens unntak, men ingen av dem har greid å gi oss et tall på totalomsetningen i bransjen.

Nafkam har imidlertid kommet oss til unnsetning, for i rapporten «Bruk av alternativ behandling i Norge 2016», som vi skrev om i oktober, finnes det opplysninger som gjør det mulig å regne seg fram til et estimat på totalomsetningen, og dermed også hvor mye moms alternativbransjen trolig måtte ha betalt hvis de hadde vært momspliktig.

Ifølge Nafkam-undersøkelsen betalte hver bruker av alternativ behandling over 15 år 2749 kroner i året for slike tjenester i 2016. Rundt halvparten av dette er massasje som vi holder utenfor. Vi ender dermed opp med en kostnad på 1363 kroner pr. bruker i 2016 (obs: også kosttillskudd, naturmidler og selvhjelpsteknikker er holdt utenfor).

Samtidig finner Nafkam at ca. 12 prosent av befolkningen over 15 år brukte alternativ behandling dette året (24 prosent inkludert massasje). Befolkningen over 15 år er på ca. 4,4 millioner. 12 prosent av dette er ca. 533.000 personer. Ganger man 1363 kroner brukt pr. person med 533.000 personer, får vi en total pengebruk på 727 millioner kroner. 25 prosent moms på toppen av dette blir 182 millioner kroner.

Staten ville altså ha fått 182 millioner i ekstra momsinntekter hvis fritaket for alternativbransjen ble opphevet og alt ellers var likt.*

OPPDATERT 13.11: I en tidligere versjon av denne artikkelen stod det at staten tapte over 200 millioner i momsinntekter. Da hadde vi glemt å ta høyde for at Nafkam-undersøkelsen om pengebruk på alternativbransjen bare omfattet personer over 15 år. Vi har nå korrigert for dette.

Behovet for forenkling fjernet momsen

Årsaken til at alternativ behandling er unntatt fra merverdiavgift, er behovet for rettferdighet skal vi tro stortingsproposisjonen (side 67-69) som ble lagt fram før den nye loven om alternativ behandling ble vedtatt i 2003.

Før dette hadde akupunktører og homøopater samt alle som var godkjent som helsepersonell (leger, sykepleiere mm.) lov til å ta seg betalt for alternativ behandling uten å legge til moms. Reglene for hva som var momspliktig var vanskelige og innviklede.

Etter at loven ble vedtatt, og Registeret for utøvere av alternativ behandling var etablert, ble regelverket forenklet. Alle som stod oppført i registeret fikk da momsunntak og det hele ble hjemlet i (Merverdiavgiftsloven § 3-3).

Skepsis vil jobbe inn mot Stortinget

Pressetalsperson i Foreningen Skepsis, Christopher Dragnes Norderhaug, sier at de er sterkt imot at alternativbransjen skal ha momsunntak. Skepsis ønsker å ta opp saken med politikerne.

– Momsfritak gir en offentlig legitimitet. Det gir et signal om at staten sidestiller alternativ behandling med ordinær behandling fra godkjent helsepersonell. I praksis fungerer dette som en statlig anbefaling. Det mener vi er feil så lenge effekten av behandlingen ikke er vitenskapelig dokumentert, sier han.

Norderhaug lover at vi vil høre mer fra Foreningen Skepsis framover når det gjelder påvirkningsarbeid inn mot politikerne på dette området.

– En annen ting jeg kan nevne er at psykologer ikke kan sykemelde, mens kiropraktorer kan. Det mener vi er feil. I tillegg til kampen mot momsfritaket for alternative behandlere er dette blant sakene vi ønsker å ta opp, sier han.

– Bør avskaffe subsidiering av alternativbransjen

Det har vært mye debatt om alternativ behandling de siste årene, men lite oppmerksomhet rundt at bransjen ikke trenger å betale moms. Det eneste vi finner er et utspill fra Paul Joakim Sandøy som skrev en rapport om alternativ behandling for Civita i 2014.

Les Sandøys rapport her.

– Et momsfritak er i praksis en statlig sponsing av næringen. Jeg mener at helsevesenet heller skal bruke tid og penger på ting vi vet eller har god grunn til å tro stemmer i ren medisinsk forstand, sa han til NR i 2014K.

Han er ikke overrasket over at bransjens momsunntak kan utgjøre godt over 200 millioner kroner.

– Dette har jeg aldri regnet på, så det kan godt stemme, sier han til Fritanke.no.

Sandøy mener fortsatt at staten bør avskaffe det han kaller en subsidiering av alternativbransjen.

– Utgangspunktet må være at alle betaler moms. Når det finnes unntak og fritak for enkelte varer og tjenester, så vil jo dette være en subsidiering – en sponsing, sier han.

Sandøy mener en slik subsidiering innebærer at staten sier at alternativ behandling er noe bra som vi ønsker oss mer av.

– Det er merkelig at staten skal si dette, samtidig som de sier at alternativ behandling er «alternativt» som dermed ikke er så viktig likevel. Momsunntaket for helsetjenester er begrunnet i at helsetjenester er noe bra som alle bør ha tilgang til. Dette bør man ikke si like sterkt når behandlingstilbudet ikke har dokumentert effekt sier han.

Sandøy vil ha et tydeligere skille mellom helsevesenet og alternativ behandling, og mener det bør være i alternativbransjens egeninteresse å bli momspliktig.

– Går jeg jeg til helsevesenet kan jeg stole på at de tilstreber reell effekt. Går jeg utenfor, har jeg ikke noen forventning om det. Jeg er derfor motstander av at leger tilbyr alternativ behandling, for eksempel. Jeg vil at alternativbransjen skal være fri. Dette er også viktig i et religionsfrihetsperspektiv. Jeg tror mange i bransjen er enig i at sammenblandingen med helsevesenet stiller dem overfor urimelige krav, sier han.

Sandøy mener momsunntaket kanskje kan forsvares hvis det ble brukt som en gulrot for å knytte seg til en langt strengere registerordning enn i dag, med krav for eksempel til pasientjournalføring, ansvarforsikring samt et fungerende klageorgan.

– Jeg tror dette var meningen da loven om alternativ behandling ble vedtatt i 2003, men det har ikke blitt slik. I dag kan i realiteten alle registrere seg og slippe moms, og da har det heller ingen hensikt å ha momsunntak for bransjen, sier han.

Alternativbransjen enig i at det er alt for enkelt å bli registrert

Sigrun Kirkeberg er leder for Saborg – Sammenslutningen av alternative behandlingsorganisasjoner. Hun synes ikke momsunntaket bør fjernes.

– Jeg synes det er et stygt pek mot bransjen å ta bort momsunntaket. Det er mange som bruker og har nytte av alternativ behandling, og ikke minst letter det presset på helsevesenet.

Hun er helt enig med Sandøy i at det er for enkelt å komme inn i registeret og kan fortelle at Saborg og store deler av alternativbransjen jobber for å innføre strengere krav.

– Det er viktig for oss å få innført strengere krav til blant annet utdanning og kvalitetskontroll for å bli oppført i registeret. Pr. i dag er dette alt for enkelt. Vi gjør hva vi kan for å få skjerpet reglene, men dessverre har ikke helsemyndighetene så langt vært interessert i å gjøre noe, sier hun.

* Trolig ville omsetningen ha gått ned hvis prisene økte med 25 prosent, men det holder vi utenom. Vi tar heller ikke høyde for at de registrerte alternativbehandlerne ikke får fradrag for inngående moms. Vi antar dette ikke vil monne stort siden dette er en bransje som generelt krever lite investeringer og har lave mva-pliktige driftsutgifter.

Siste nytt i Nyheter

Human-Etisk Forbund inviterer til møte om sosial kontroll i innvandrermiljø

Akin Düzakin i Oslo HEF mener forbundet bør engasjere seg mer for ungdom med muslimsk bakgrunn. – Den sosiale kontrollen har blitt mye verre siden jeg var ung, sier han.

Krf vil ha gudstjenestetvang for skoler

– Hvorfor står Krf fast på at elevene skal ha fritaksrett? Den logiske følgen av argumentene deres er å innføre obligatorisk gudstjeneste for alle, mener HEFs styrerepresentant Christian Lomsdalen.

Lever en personlig høringsuttalelse om tro og livssyn på 1-2-3

Vil du påvirke den nye loven om tros- og livssynssamfunn? Fyll ut et spørreskjema.

 
Tidligere medarbeider hardt ut mot Rasjonalitet

– De har gravd seg ned til halsen i hyllesten de får fra de verste folka på internett, sier Jan Schjetne. Han får støtte av Gunnar Tjomlid. Morten Guldberg fra Rasjonalitet stiller seg uforstående til kritikken.

Ville du ha gitt lommeboka di til denne mannen?

I helga arrangeres det et stort gratis kristent stevne i Oslo Spektrum med en kontroversiell predikant. Levi Fragell oppfordrer alle anstendige kristne til å holde seg unna.

Ledende humanist måtte slå opp med ateistbevegelsen

Chris Stedman har gitt opp å nyansere bildet av ateister. Han mener ateistbevegelsen består av folk som i alt for stor grad gjør hva de kan for å bekrefte fordommene mot dem.