Human-Etisk Forbund

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

Advokatene Anders Blakstvedt (til venstre) og Henrik Vaaler fra Regjeringsadvokaten før oppstarten av ankebehandlingen tirsdag. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Katolsk medlemsjuks i retten igjen

Katolikkene nekter å betale tilbake. Står fast på at katolsk døpte er reelle medlemmer.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 08.01.2019 kl 13:01

Fylkesmannen har krevd 40,6 millioner kroner tilbakebetalt, og bispedømmet gikk til søksmål mot staten ved Kulturdepartementet for å få dette erklært ugyldig. Det ble tap i Oslo tingrett, og tirsdag startet behandlingen i Borgarting lagmannsrett.

I sin innledning understreket bispedømmets prosessfullmektig, advokat Anders Ryssdal, hvordan den katolske kirke skiller seg fra for eksempel Den norske kirke og de nordiske folkekirkene.

– Den norske kirke er nylig omorganisert, men det er ingen tvil om at den er en nasjonal kirke, sa Ryssdal.

Hvem «hører til»?

Et sentralt spørsmål i saken er hvem som «hører til» i trossamfunn, slik det er formulert i loven som regulerer hvor mye støtte som skal utbetales. I den forbindelse poengterte Ryssdal at den katolske kirke er en «verdenskirke».

– Er man døpt, så er man katolikk. Det er ikke noe innmeldingskrav. Man må ikke møte opp og bekrefte sin tro, sa advokaten.

Bakgrunnen for saken er at Fylkesmannen i Oslo og Akershus i 2015 anmeldte bispedømmet for medlemsjuks. Den katolske kirken hadde funnet polsk- og spanskklingende navn i telefonkatalogen, søkt opp personnummeret deres i Folkeregisteret og registrert dem som medlemmer.

Opprydningsaksjon

Etter at det kom for en dag at bispedømmet hadde brukt en slik metode, ble det satt i gang en omfattende opprydning. Av de rundt 65.000 som metoden hadde gitt støtte for, var det 17.000 som bispedømmet ikke fikk tak i. Av de resterende bekreftet over 80 prosent at de er katolikker, noe advokat Ryssdal trakk fram i sin innledning.

Som følge av metoden som ble brukt, ble bispedømmet fratatt støtten til alle som var registrert på denne måten, også dem som i ettertid bekreftet sin tilhørighet.

– Vi tror ikke staten har gjort det mot noen andre trossamfunn. I vår sak er det likebehandlingen som er krenket. Når man legger feil faktum til grunn, må vedtaket bli uriktig. En stat kan ikke behandle ett trossamfunn dårligere enn et annet, sa Ryssdal.

Oslo katolske bispedømme krever at tildelingen av støtte beregnes på nytt, med basis i medlemslistene etter opprydningen i 2015.

Bot i straffesaken

I tillegg til den sivile rettsbehandlingen har medlemssaken også vært oppe som en straffesak, etter at bispedømmet ikke vedtok den opprinnelige boten. Den daglige lederen ble frifunnet, men bispedømmet ble i Oslo tingrett ilagt en foretaksbot på 2 millioner kroner for grovt bedrageri.

Motparten i søksmålet, staten og Kulturdepartementet, er representert ved regjeringsadvokaten.

– Også i den rettskraftige dommen i straffesaken ble det lagt til grunn at bispedømmet oppga altfor høye medlemstall og oppnådde store økonomiske fordeler som følge av lovovertredelsene, uttalte advokat Anders Blakstvedt hos regjeringsadvokaten til NTB før saken startet

Han holder sitt innledningsforedrag onsdag ettermiddag og torsdag formiddag. Det er satt av seks rettsdager til behandlingen av saken.

(©NTB)

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...