Kontakt
Daphne og Peretz Cohn mener ikke det er nødvendig å være omskåret for å være fullverdig jøde, men har likevel valgt å ta å alvor at mange jøder mener nettopp det. Foto: Robin Fadtke
Hvis Daphne Cohn hadde fått bestemme, hadde det nok blitt nei. Men mannen fikk bestemme.
Even Gran
Publisert: 15.04.2015 kl 09:13
DAVIS, CALIFORNIA: Det jødiske ekteparet Daphne og Peretz Cohn bor i Davis, en liten by en drøy times kjøring øst for San Francisco. De tar imot Fritanke.no i stua for å snakke om et følsomt tema – et tema som får blodet til å koke både blant tilhengere og motstandere. Pluss at det tenner engasjementet også til de som er enige om at skikken godt kunne bli avviklet, men er samtidig ikke synes forbud er veien å gå.
Human-Etisk Forbund har gått enstemmig inn for forbud mot omskjæring av nyfødte gutter. Reaksjonene har vært sterke. Først og fremst fra Det mosaiske trossamfunn, men også fra Islamsk råd og andre aktører som ikke nødvendigvis er så begeistret for omskjæring i seg selv, men synes det er et grovt overtramp, og trolig i strid med menneskerettighetene, å forby det.
Ervin Kohn, forstander i Det mosaiske trossamfunn, er blant de som har vært aller tydeligst.
Under den første stormen rundt Human-Etisk Forbunds forbudsvedtak, i september 2011, sa han at omskjæring er noe som er tett knyttet til det å være jøde, og at det er «helt utenkelig å slutte med det».
Ervin Kohn mente også at det bare er smågrupper blant jøder som mener at det er mulig å leve uten omskjæring, og at det er utenkelig for Det mosaiske trossamfunn å legge seg på en slik linje.
Daphne og Peretz Cohn er ikke like kategorisk. For dem var det slett ingen selvfølge at sønnen Asher skulle omskjæres.
Men først litt om bakgrunnen deres. Mor Daphne betegner seg som sekulær jøde. Hun ville ha svart ja hvis hun ble spurt i en undersøkelse om hun «tror på Gud», men troen er veldig løs.
– For meg er jødedom først og fremst en kulturell, etnisk identitet. Moren min vokste opp i en familie med konservativ jødedom, men endte opp som humanistisk, ikke-religiøs jøde
– For meg er jødedom først og fremst en kulturell, etnisk identitet. Moren min vokste opp i en familie med konservativ jødedom, men endte opp som humanistisk, ikke-religiøs jøde. Det er min bakgrunn. Jeg vil ikke gå så langt som henne og si at jeg er ateist, men spesielt religiøs er jeg ikke, sier hun.
Ektemannen Peretz ser heller ikke på seg selv som spesielt religiøs. Han forteller imidlertid om en sterkere tilknytning til jødedommen enn kona. Peretz har vokst opp i en tradisjonell jødisk familie med konservative holdninger.
– Jeg identifiserer meg sterkt med jødedommen, både som tradisjon og religion. Men jeg er ikke så ofte i synagogen lenger. Bare på de store høytidene, og kanskje litt mindre nå enn før. Men den jødiske identiteten er viktig for meg. Jeg er omskåret selv. Likevel var det ikke noen selvfølge at Asher skulle bli det. Det var noe jeg måtte tenke nøye gjennom, sier han.
Så hvorfor endte de opp med å gjøre det?
Peretz forteller at Daphne tidlig ga beskjed om at dette var noe han fikk bestemme, siden han følte så sterkt for det. Han hadde derfor en stor diskusjon med seg selv om saken. På den ene siden mente han det var unødvendig. Men ut fra den jødiske tradisjonen var det viktig. To hensyn stod mot hverandre.
– Alle i min familie er omskåret, og saken har aldri blitt diskutert. Det har alltid bare vært noe man gjør uten diskusjon. Men jeg ville vite hvorfor. Jeg ville ha en begrunnelse
– Jeg snakket med folk som har ulike syn på saken. Jeg diskuterte både med aktive, troende jøder og jøder som er mer liberale og tilbakelente. Jeg leste artikler. Det var ingen lett beslutning. Alle i min familie er omskåret, og saken har aldri blitt diskutert. Det har alltid bare vært noe man gjør uten diskusjon. Men jeg ville vite hvorfor. Jeg ville ha en begrunnelse, forteller han.
Det argumentet som til slutt ble avgjørende for ham, var at han ikke ville frarøve sønnen muligheten til å bli en fullverdig, religiøs jøde når han blir voksen.
– Jeg ville ikke frata min sønn muligheten til å kunne velge å bli en fullverdig jøde som voksen
– Blant religiøst aktive jøder er det vanlig å mene at det å ha blitt omskåret som nyfødt er nødvendig hvis du vil være «fullverdig jøde». Det er ikke noe Daphne og jeg særlig opptatt av, eller enig i, men samtidig må vi ta på alvor at det er en del som mener dette. Det var dette som ble avgjørende for meg. Jeg ville ikke frata min sønn muligheten til å kunne velge å bli en fullverdig jøde som voksen. Jeg følte etterhvert at det var min plikt som far å gjøre dette – at det var den eneste ansvarlige tingen å gjøre, sier Peretz.
– Hva mente du om dette, Daphne?
– Jeg brydde meg ikke så veldig. Peretz hadde et mye sterkere engasjement rundt dette enn meg. Hadde det bare vært opp til meg, ville det nok ikke blitt noen omskjæring, men jeg har ingen sterke meninger imot omskjæring heller, så jeg lot han bestemme. Jeg var opptatt av det skulle bli gitt bedøvelse, og det fikk han. Jeg skjønner argumentet om at det er en fordel for ham å være omskåret, slik at han eventuelt slipper å få kvaler rundt dette når han blir voksen, sier hun.
Etter at det ble bestemt at Asher skulle omskjæres, har det ikke vært noe mer diskusjon rundt saken. Det hele skjedde for rundt 10 år siden.
Ekteparet har mange jødiske venner. De fleste av dem har valgt å omskjære, men ikke alle. Alle mener imidlertid at det er greit uansett hva du velger.
– Våre jødiske venner er veldig liberale. Omskjæring blir sett på som en privatsak som man ikke legger seg borti. Det er greit å omskjære, og det er greit å droppe det
– Våre jødiske venner er veldig liberale. Omskjæring blir sett på som en privatsak som man ikke legger seg borti. Det er greit å omskjære, og det er greit å droppe det. Smerte er vel det vanligste argumentet blant de som ikke gjør det. Samtidig finnes det en del jøder som er langt mer konservative enn de vi omgås. I min familie, for eksempel, ville de synes det var veldig rart hvis de fikk vite at Daphne og jeg i det hele tatt vurderte om vi skulle gjøre det eller ikke. Jeg nevnte det aldri for dem. For dem er omskjæring noe helt naturlig - noe du bare gjør «fordi det er sånn», forteller Peretz.
– Hva ville skjedd hvis du nevnte det?
– Jeg tror ikke de ville ha forstått at det i det hele tatt gikk an å tenke på spørsmålet. Så ville de ha argumentert sterkt for å omskjære, og vært ganske opprørt over at vi i det hele tatt vurderte saken. Hovedargumentet deres ville nok ha vært at jeg ikke burde la det være opp til min sønn å ta den beslutningen når han blir voksen. Og så ville de ha fokusert på min plikt som jødisk far, sier Peretz.
Både Daphne og Peretz er enig om at det definitivt er mer diskusjon om omskjæring nå, enn det var tidligere, noe som tyder på at tradisjonen kan være på nedtur.
– Da jeg var ung, ble nesten alle guttebarn omskåret på sykehuset, uansett om de var jøder eller ikke. Jeg har ikke inntrykk av at dette er like vanlig i dag. Jeg hadde lest mange artikler hvor dette diskuteres grundig. Men det gjelder jo det meste nå for tiden, sier Daphne.
– Da jeg var ung, ble nesten alle guttebarn omskåret på sykehuset, uansett om de var jøder eller ikke
Peretz er enig i at det er mer diskusjon rundt saken nå, noe hans egne kvaler rundt spørsmålet satt opp mot familiens holdninger er et godt eksempel på.
– Dette fører kanskje til at færre blir omskåret. Samtidig tror jeg dette kan gå i pendel. Tradisjonen er muligens på nedadgående kurs nå, men det kan ta seg opp igjen, sier han.
Fritanke.no forteller de to om årsakene til Human-Etisk Forbunds vedtak om å forby omskjæring i Norge, om skadene som kan oppstå og at en liten bitteliten andel av spedbarna faktisk dør av inngrepet. Vi nevner også det prinsipielle argumentet om at ethvert menneske bør få velge hvilken religion man ønsker å tilhøre når man blir gammel nok, uten å bli fysisk og irreversibelt merket med foreldrenes religion og kultur.
Det virker ikke som de medisinske argumentene, som står så sentralt i den norske debatten, har vært spesielt viktige for Daphne og Peretz.
– Jeg har ikke vært klar over at det er noen medisinsk risiko knyttet til det i det hele tatt. Det gikk heldigvis bra i vårt tilfelle, men hadde jeg visst at det var medisinsk risiko knyttet til det, ville jeg ha vært mer bekymret og skeptisk. Vi hadde nok valgt omskjæring uansett, ettersom Peretz var så tydelig på dette. Men jeg ville nok ha forsikret meg enda bedre om at alt var i orden, for å utelukke muligheten for medisinske komplikasjoner, understreker Daphne.
Peretz liker ikke forslaget om at inngrepet må gjøres på sykehus, som er ett av forslagene til den norske regjeringen.
– Det er best hvis det gjøres av en jødisk mohel
– Det er best hvis det gjøres av en jødisk mohel. De vet bedre enn leger hvordan dette skal gjøres på en sikker måte, slår han fast.
– Hva tenker dere om skikken med at mohelen må suge av den ytterste delen av penis med munnen, etter nesten å ha kuttet den av. Er det vanlig her? – Jeg har hørt om det, men det synes jeg ikke noe om. Vi hadde aldri gått med på at det skulle bli gjort på den måten, slår Peretz fast.
Ikke spesielt overraskende kanskje, men verken Daphne eller Peretz er tilhenger av noe forbud.
– Jeg tror generelt det er veldig dumt å forby noe som betyr så mye for folk, og som det er knyttet så sterke følelser til. Å forby omskjæring vil dessuten sende en svært negativ beskjed til verdens jøder. Jeg har ikke hørt så mye av disse forbudsargumentene du nevner her i USA. Jeg synes vel jevnt over at dette er en av de tingene staten ikke bør blande seg borti. I Frankrike har de for eksempel forbudt folk å bruke hodeslør. Det blir også helt feil. Stater bør ikke blande seg borti slikt. Det får være opp til den enkelte, sier Peretz.
– Handler ikke individets rett til selvbestemmelse også om retten til selv å bestemme religiøs og kulturell tilhørighet? Ser dere at det kan oppfattes som feil å merke et nyfødt barn fysisk og irreversibelt med tilhørighet til en spesiell religion eller kultur, før barnet selv er i stand til å bestemme?
– Jeg er ikke uenig i dette rent prinsipielt, men samtidig blir dette vanskelig for oss fordi det å ha blitt omskåret som barn av enkelte jøder sees på som veldig grunnleggende. Derfor er det fint for oss at sønnen vår er omskåret. Vi angrer ikke på det, sier Daphne mens Peretz nikker ved siden av.
En kortere versjon av denne artikkelen stod på trykk i Fri tanke nr. 1-2015.
Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.
Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.
Tid for motvekst?