Ulovlig å være ateist: indonesiske Alexander Aan ble dømt til to og et halvt års fengsel for å ha erklært seg som ateist på Facebook.

Indonesia:

Forbudt å være ateist

– Gud eksisterer ikke, skrev indonesiske Alexander Aan på Facebook. Det straffet seg. Grunnloven i verdens største muslimske stat garanterer religionsfrihet, men virkeligheten er ganske annerledes.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

I fjor ble 32 år gamle Alexander Aan ble angrepet av en rasende folkemengde og deretter arrestert for å ha erklært seg selv som ateist og for å ha kritisert islam på Facebook. Aan hadde kommet til at gud umulig kan eksistere siden det er så mye ondskap i verden, og at religion ikke kan bidra til å løse verdens problemer. Religiøse ekstremister krevde at han skulle bli dømt til døden, men han endte med en straff på to og et halvt år.

Les Fritanke.no's sak om Alexander Aan.

De siste årene har det vært flere tilfeller der enkeltindivider og religiøse grupper har blitt utsatt for diskriminering og vold i Indonesia, enten av mer eller mindre organiserte lynsjemobber eller av staten selv.

Etter omveltningene i muslimske land som Egypt og Tunis har religionens rolle i de nye og etterhvert forhåpentligvis demokratiske statene blitt diskutert. Indonesia holdes ofte fram som et forbilde: landet er tradisjonelt kjent for å være et pluralistisk samfunn med stor religiøs toleranse. 15 år har gått siden den demokratiske revolusjonen der diktatoren Suharto, generalen som styrte Indonesia med jernhånd i 32, år ble tvunget til å gå av etter langvarige demonstrasjoner. Men i dag er Amnesty International og andre menneskerettighetsorganisasjoner bekymret over stadig økende religiøs intoleranse i landet, som har den største muslimske befolkningen i verden.

I Indonesia er staten sekulær og religionsfriheten er grunnlovsfestet. Likevel er det ikke snakk om noen reell religionsfrihet for indonesiere.

I Indonesia er staten sekulær og religionsfriheten er grunnlovsfestet. Likevel er det ikke snakk om noen reell religionsfrihet for indonesiere. I følge nasjonens ideologiske grunnpilarer fra nasjonsbyggingsprosessen i etterkrigstiden må nemlig alle indonesiere tilhøre en religion. Dessuten er det bare seks religioner som er godkjent: hinduisme, islam, protestantisme og katolisisme, konfusianisme og buddhisme. På identitetskortet er alle borgere pliktige til å oppgi en av disse religionene.

«Eka» er skapateist

«Eka» bor på Bali og jobber som lærerinne. På identitetskortet er hun protestant, men egentlig tror hun ikke på gud. Hun vil ikke at jeg skal bruke hennes egentlige navn, hun er redd for at noen skal få vite at hun er ateist. Religiøs tilhørighet er en viktig identitetsmarkør i Indonesia, og er ofte noe man blir spurt om.

– Jeg sier aldri til noen indonesiere at jeg er ateist. Å si at man ikke tror på gud er uhørt. Det er faktisk noe av det verste man kan si om seg selv eller om et annet menneske. For å unngå problemer så sier jeg vanligvis bare at jeg er kristen.

– Jeg sier aldri til noen indonesiere at jeg er ateist.

Familien hennes tilhørte opprinnelig en animistisk tradisjonell trosform der meditasjon sto sentralt. Da det ble bestemt i nasjonsbyggingsprosessen i etterkrigstiden hva som var godkjente religioner valgte familien å følge protestantismen. «Eka» går ikke i kirken, men opplever stadig press.

– Familie og venner synes det er ille at jeg ikke går i kirken. De forsøker stadig å få meg med i kirken, og respekterer ikke at jeg ikke har noe ønske om å bli med, forteller hun.

Oppblomstring av religiøs ekstremisme

Raja Mada Silalahi (32) er jurist og aktivist i Indonesias hovedstad Jakarta. Ifølge identitetskortet er han katolikk, men han kaller seg selv panteist. Silalahi er opptatt av menneskerettigheter og religion, og har skrevet masteroppgave om religionsfrihet i Indonesia ved Universitetet i Oslo. Han mener at den største trusselen mot religionsfrihet og pluralisme i landet i dag er oppblomstringen av ytterliggående religiøse grupperinger.

– Etter Suharto-regimets fall har vi sett en økende tendens til religiøs og etnisk fraksjonering. Minoritetsgrupper som tidligere ble beskyttet av diktaturets stabilitet opplever nå å bli diskriminert. Voldelige kriminelle grupperinger som bevisst spiller på etnisk og religiøs identitet, som for eksempel hinduistiske Laskar Bali eller Bali Warriors, blir stadig vanligere, sier han.

– Etter Suharto-regimets fall har vi sett en økende tendens til religiøs og etnisk fraksjonering.

Islamic Defenders Front er den mest kjente og mest brutale ytterliggående islamske gruppen. Selv om de er forhatt og latterliggjort av den jevne indonesier har de uproporsjonalt mye makt. Aksjonene deres er ofte voldelige, men de får stort sett holde på som de vil. Under en fredelig demonstrasjon for religionsfrihet gikk Islamic Defenders Front til angrep på demonstrantene. Politiet sto på sidelinjen uten å gripe inn, under påskuddet av å skulle forhindre ytterlige uro.

Den muslimske bevegelsen Ahmadiyya har eksistert relativt fredelig i Indonesia siden mellomkrigstiden, men har de siste årene gjentatte ganger blitt utsatt for forfølgelse, blant annet av Islamic Defenders Front. Bevegelsen blir anklaget for å avvike fra islam. I 2008 forbød myndighetene mange av Ahmadiyyas aktiviteter. Dette kriminaliserte Ahmadiyya og var dermed indirekte med på å legitimere voldelige angrep på medlemmene. I 2011 ble tre Ahmadiyya-medlemmer drept på bestialsk vis av en lynsjemob, også denne gangen mens politiet så på. Det hele ble filmet og videoen ligger tilgjengelig på YouTube. Drapsmennene slapp unna med latterlig lave straffer, mye lavere enn facebookateisten Aan.

I 2008 forbød myndighetene mange av Ahmadiyyas aktiviteter.

Veien fremover

Silalahi har et ambivalent syn på hvordan utviklingen kommer til å gå fremover.

– Indonesia er et svært pluralistisk samfunn og retten til ulik tro må beskyttes. Samtidig er religion et så viktig aspekt ved det indonesiske samfunnet at vi fremdeles behøver en slags blasfemilov, sier han.

Den gamle blasfemiloven fra sekstitallet ble etter høring i Høyesterett i 2010 ikke tatt opp til revidering. Dette var en stor skuffelse for tilhengere av religionsfrihet i landet.

– I tillegg jobber myndighetene nå med en endring i straffeloven som skal brukes som grunnlag for bekjempelse av avvikende lære, sier Silalahi bekymret.

– For å være ærlig, den nåværende situasjonen er håpløs og jeg ser ikke at politikken kommer til å endre seg i de kommende tiårene.

Likevel understreker han at det er lyspunkter. Det finnes en rekke ulike grupper som motarbeider religiøs intoleranse og jobber for en mer human og inkluderende form for religionsforståelse.

– En gang i fremtiden, når demokratiet har modnet, kommer man til å kunne tro hva man vil i Indonesia, forteller Silalahi. Men at man noen gang kan si åpent at man er ateist, det tror han ikke.

Manglende politisk vilje

Tall fra det indonesiske menneskerettighetsinstituttet Setara viser en økning i antall tilfeller av religiøs vold og diskriminering i 2012. Av 264 registrerte saker var det hele 154 saker der statsansatte, som politi, var involvert. Lederen av Setara, Hendadari, kritiserer president Yudhoyono for ikke å servere noe annet enn tom retorikk når han snakker om religiøs toleranse.

– I 2012 har det blitt enda tydeligere at president Yudhoyono er et statsoverhode uten initiativ eller ledelse når det kommer til spørsmål om religionsfrihet, sier Hendadari til Tribunnews.

Religionsministeriet synes også å være en del av problemet. Ministeriet har et budsjett som er større enn landets helsebudsjett og går for å være det mest korrupte. Formelt sett er ministeriets viktigste oppgaver å jobbe for religiøs harmoni i det mangfoldige landet, men det får ofte kjeft i media for å nøre opp under konflikt. Religionsministeren, som hevder at landet er det mest religiøst tolerante i verden, legger seg stadig opp i hva som er riktige og gale tolkninger av islam og oppfordrer folk til å fungere som vaktbikkjer overfor religiøse avvik. Når det gjelder Ahmadiyya har religionsministeren uttalt at bevegelsen er kjettersk og at han ønsker den totalt forbudt.

Når det gjelder Ahmadiyya har religionsministeren uttalt at bevegelsen er kjettersk og at han ønsker den totalt forbudt.

Selv om ytringsfriheten generelt er betydelig styrket siden diktaturets fall, er det god grunn til å stille spørsmålstegn til hvor vellykket demokratiseringsprosessen har vært når man ser på hvordan myndighetene stadig svikter minoritetene og bestemmer over hva befolkningen har rett til å tro. Eller ikke tro.

Artikkelforfatter Clea Desiree Johnsen har lang fartstid i Indonesia og skriver for tiden masteroppgave i sosialantropologi om etniske relasjoner i landet.

Siste nytt i Reportasje Vis flere

Mener postmoderne ideologi har åpnet dører for autoritære løgnere og konspirasjonsteorier

Mener postmoderne ideologi har åpnet dører for autoritære løgnere og konspirasjonsteorier

HEF ga blomster og penger til barnehage som sier nei til ikke-vaksinerte

HEF ga blomster og penger til barnehage som sier nei til ikke-vaksinerte

Barnehagestyrer Helle Soos fikk ros og støtte fra Human-Etisk Forbund i dag.

Teologiprofessor strekker ut hånda til Human-Etisk Forbund i ny bok

Teologiprofessor strekker ut hånda til Human-Etisk Forbund i ny bok

Teologiprofessor Oskar Skarsaune har skrevet en gavepakke til de som er kritiske til folkekirken, mener den liberale presten Sunniva Gylver.

Vekkelsesmøte med romøgler og identitetspolitikk

Vekkelsesmøte med romøgler og identitetspolitikk

Konspirasjonsteoretiker David Icke har vært på norgesbesøk.

– Vi som har ytringsfrihet har et ansvar

– Vi som har ytringsfrihet har et ansvar

Ina Tin har kjempet for menneskerettigheter og ytringsfrihet som aktivist og medarbeider i Amnesty i over 20 år.

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...