Hvert år når det nærmer seg desember kommer henvendelsene til Human-Etisk Forbund fra foreldre som er oppgitt over skoler og lærere som i praksis utøver press for å få flest mulig elever til å bli med på skolegudstjenesten før jul.

De fleste skoler praktiserer fritaksretten og tilbyr et «alternativt opplegg» for de som ikke blir med, i tråd med de nasjonale retningslinjene. Men dette praktiseres ofte på en måte som tvinger foreldre og barn til å framstå som «annerledes». Det gjør at mange vegrer seg, følger tradisjonspresset og blir med i kirken likevel.

Det er likevel noen som orker å ta kampen. Klagene Human-Etisk Forbund mottar handler ofte om at skolene bryter den statlige veilederens krav om at skolene skal gi god informasjon om hva det alternative tilbudet går ut på. Dermed bryter de også veilederens krav om at det alternative tilbudet skal framstå som likeverdig. Ofte skriver skolene bare at «det blir gitt et alternativt tilbud på skolen», uten at det informeres hva dette går ut på, og gjerne for kort tid i forveien.

Mange skoler gjennomfører også øvinger til skolegudstjenesten. Også dette har man krav på fritak fra, inkludert krav om likeverdig, alternativ undervisning. Her er det mange regelbrudd. Det blir i praksis ikke arrangert noe likeverdig alternativ under øvinger til skolegudstjeneste, på de fleste skoler.

Noen eksempler fra i år

• En mor forteller at deres skole stilte et enkelt ja/nei-spørsmål om deltagelse på skolegudstjeneste via appen som skolen bruker til foreldrekommunikasjon. Moren svarte nei, men barnet hennes ble likevel tatt med til kirken i flere timer for øving til skolegudstjenesten, uten at skolen hadde varslet om dette. I kirken var det lesing av juleevangeliet, opplesing av bønner og øving til prosesjon for de som skulle delta i gudstjenesten. De barna som ikke skulle være med i kirken, inkludert barnet til moren som tok kontakt med Human-Etisk Forbund, måtte sitte og se på.
• Samme historie meldes også fra et annet sted i landet. Elevene som ikke skal være med på skolegudstjeneste må være med i kirken mens flertallet øver på evangelielesing, bønner, prosesjon og salmer. I informasjonsskrivet til foreldrene på denne skolen kalles for øvrig det alternative tilbudet for «alternativ julegudstjeneste på skolen».
• En rektor på en annen skole besluttet å arrangere skolegudstjeneste i strid anbefalingen fra FAU etter å ha foretatt en håndsopprekning i elevrådet. Flertallet i elevrådet ville ha skolegudstjeneste, og dermed ble det slik. Dermed ble elevene tvunget til å tilkjennegi sin livssynsmessige tilhørighet, noe Barneombudet har advart mot, samtidig som rektor satte elevrådet opp mot FAU.
• En mor klager over at hennes skole har et skjema, et elevkort, som må fylles ut når eleven begynner på skolen. Ett av spørsmålene er «Være med i kirken på julegudstjeneste?». Svaret man gir her, blir styrende for alle skoleårene. Det sendes ikke ut informasjon med påmelding eller avmelding fra år til år. Hvis foreldrene ønsker at barnet deres ikke skal delta på julegudstjenesten et år, krever skolen at foreldrene skriver ut samtykkeskjemaet på nytt, på papir, og sender det inn. Skolen aksepterer ikke en enkel beskjed om dette, forteller hun.
• En ansatt i en barnehage forteller at hun ble irettesatt av en representant fra skoleledelsen i kommunen for å ha informert om fritaksretten og tilbudt et alternativt opplegg. Tilbudet ble av kommunens representant oppfattet som reklame for ikke å gå i kirken, og det ville vedkommende ikke ha noe av.

Se noen flere eksempler i bildene til denne artikkelen.

Kommentatorer uenige

Skolegudstjenestesaken har også, som seg hør og bør, blitt tatt opp på kommentarplass i mediene de siste dagene.

Uenigheten har ikke gått mellom kristne og ikke-kristne denne gangen. Skillet har mer gått mellom sekulære, ikke-troende, som mener at skolegudstjenestene tross alt er en del av tradisjonen i Norge, og noe alle må finne seg i. I raushetens navn. Både andre ikke-religiøse bør finne seg i dette, samt alle andre som av ulike årsaker ikke ønsker å gå i en kristen kirke før jul.

Hans Petter Sjøli i VG bekjenner seg som ikke-religiøs, men melder likevel, i en nostalgisk kommentar, at «Alle har godt av å sitte på kirkebenken». Selv har han bare gode minner om dette fra sin oppvekst, synes derfor dagens barn også burde få med seg dette ritualet, i fellesskapets og samholdets navn.

Samme beskjed kommer fra Inger Merete Hobbelstad i Dagbladet, som erklærer seg som ateist. Utgangspunktet for dem begge er leder i Unge Venstre, Sondre Hansmark, som sist fredag tok til orde for å avskaffe skolegudstjenesten i jula.

Både Sjøli og Hobbelstad argumenterer som om noen er redde for at barn skal bli kristne i løpet av den korte tiden i kirken, og slår fast at kirkegang ikke er noe farlig (som om det var noen som mente det).

De to har fått motbør fra blant andre Erik Stephansen i Nettavisen og Egon Holstad i iTromsø. Sist fredag skrev også Dagens Næringsliv en leder med tittel «Julegudstjenester i regi av skolen hører ikke hjemme i et liberalt og sekulært samfunn». Hovedargumentet er at tradisjonen slett ikke er samlende, men splittende, og ikke hører hjemme i et sekulært samfunn.

Avslutningen fra Stephansen i Nettavisen er et tydelig stikk til Sjøli i VG:

«Du må nesten være «hvit mann som pusher 50» for i det hele tatt å komme på tanken om at dine egne nostalgiske barndomsminner er universelle, og at ingen har vondt av å tenke og føle akkurat som du»

Sekulær utvikling hos Nettavisen

Nettavisen stiller et spørsmål om skolegudstjenester tilknyttet Stephansens artikkel; «Bør alle skoler i Norge delta på julegudstjeneste?».

I skrivende stund svarer 55 prosent i ja til dette, mens 36 prosent svarer nei, og at foreldrene heller kan ta med barna sine i kirken på fritiden.

Her har det vært en klar utvikling i sekulær retning siden i fjor, da Nettavisen stilte samme spørsmål. Da mente 72 prosent at julegudstjenestene er «tradisjon og det lærer barn om kultur», mens bare 22 prosent mente foreldrene selv burde ta med barna sine i kirken.

Det har vært et klart sekulær utvikling blant Nettavisens lesere fra 2018 til 2019.

Les også:

NRK spurte barna. Stort flertall vil heller ha «annet opplegg» enn gudstjeneste

Rett til fritak gjelder også for øving og forberedelser til skolegudstjenester

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Flere melder om overtramp etter at fritak for øving til gudstjeneste ble tatt ut av veilederen