Biolog, forfatter og høyskolelektor Erik Tunstad leverte en bredside mot alt som heter religion og gudstro lørdag ettermiddag. Tittelen på foredraget han holdt på Litteraturhuset var «Fører kritisk tenkning til ateisme?». Ifølge Tunstad var det liten tvil om at svaret var ja.

Foredraget var innledning til kveldens landsmøte i foreningen Ateistene, tidligere kjent som Hedningsamfunnet. Ateistene arbeider for ateisme, livssynsfrihet og mot religiøse livsholdninger.

Religion er en feilslutning som baserer seg på spekulasjoner rundt ting vi ikke kan vite noe som helst om, mente Tunstad som begynte med å fortelle at han først hadde tenkt å bruke foredraget til å provosere ved å svare nei, men at dette hadde vært vanskelig å få til.

Han mente at å trekke inn Gud som forklaring alltid bare vil være en variant av «Gud i hullene» – det vil si en forklaring på det vi for øyeblikket ikke vet svaret på.

– Vi kan selvsagt ikke vite hva som er i den andre enden av universet eller utenfor, eller om det finnes andre universer. Men det betyr ikke at vi har grunnlag for å konkludere med noe som helst, spesielt ikke å slutte fra det at vi ikke vet, til at det finnes en gud. Det er det samme som å slutte fra er til bør, sa Tunstad som la til at mye av tenkningen gjennom historien har bygget på en feilslutning på akkurat dette området.

Gud i hullene

Tunstad mente religion på mange måter kan betraktes som den første vitenskapen. Religion har vært en måte å forsøke å forstå og dermed ta kontroll over omgivelsene, men at religionen i våre dager mer og mer har blitt trengt tilbake til de feltene vi foreløpig ikke kan forstå.

– Vi begynner å forstå mye av den delen av verden der vi faktisk befinner oss. Uansett hvor mye vi skreller vekk finner vi ingen ting som tyder på at Gud eksisterer, slo Tunstad fast.

Dermed sitter vi igjen med en «gud i hullene», det vil si en gud som er begrenset til å forklare «hullene» i det naturvitenskapen kan fortelle oss om verden, sa Tunstad som langt på vei så ut til å mene at det var kontraproduktivt å bruke for mye tid på å spekulere i det vi uansett ikke kan si noe sikkert om.

Ikke imponert over Lennox

Tunstad trakk frem den kristne matematikeren John Lennox som nylig besøkte Oslo som et eksempel på dette en som driver med denne typen feilslutninger.

Lennox mener blant annet at Big Bang er et argument for Guds eksistens, ettersom det er vanskelig å tro at noe kan skape seg selv. Han er også tilhenger av det som kalles «fine tuning», det vil si at naturlovene som styrer universet vi lever i, tilsynelatende er «fininnstilt» til å muliggjøre liv.

Tunstad var ikke imponert over Lennox, og innrømmet til og med at han etter foredraget hadde lurt på om Lennox bevisst forsøkte å lure folk eller forsøkte å finne ut hvor mye dumt det var mulig å få dem til å tro på. Lennox beviste først og fremst at han ikke forstår evolusjon, mente Tunstad og slo fast at det tvert imot er slik at evolusjonen har gjort livet i stand til å tilpasse seg vilkårene og naturlovene som nå engang finnes i universet.

Tunstad mente også at det er mindre overraskende at dette universet virket fininnstilt til å frembringe liv dersom det ikke er det eneste universet som eksisterer. Her trakk han frem multiversmodellen, det vil si teorien om at vi lever i ett av mange milliarder parallelle universer. I et slikt multivers er det ikke rart at ett av dem vil ha det som skal til for å frembringe oss, mente Tunstad.

Kanskje religion har vært en fordel

Tunstad mente dagens religiøsitet er vanskelig å kritisere fordi de fleste både tror og ikke tror. Han viste til arbeidet til kona Vibeke Riiser-Larsen, som er sosiolog og som blant annet har skrevet om nyreligiøse i Norge for Fri Tanke:

– De fleste i dag tror på «noe», ikke på Gud. Det er svært få som tror på jomfrufødselen, at Jesus døde for å befri oss fra arvesynden eller at det venter et helvete for dem som ikke tror. Og dette at de både tror og ikke tror på en gang, gjør at de i egne øyne er uangripelige, mente Tunstad.

Tunstad åpnet for at mange av oss født med et behov for å tro.

– Det kan ha gitt oss evolusjonære fordeler for eksempel ved å gjøre det lettere å bygge fellesskap med andre, spekulerte han, men slo samtidig fast at religion aldri har kommet med noen konkrete løsninger på et praktisk problem.