Det har oppstått ordkrig mellom Bergens Tidende og Human-Etisk Forbund.

Anklager Bergens Tidende for korstog mot Human-Etisk Forbund

Og en av de kritiske BT-kommentatorene er selv ateist.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 13.01.2016 kl 08:57

Bergens Tidende (BT) har i flere artikler gjennom julen, og nå sist den 9. januar, kommet med kraftig kritikk av Human-Etisk Forbund.

Så kraftig at pressesjef Jens Brun-Pedersen i en kommentar i går, anklaget avisen for å føre et «korstog mot Human-Etisk Forbund».

Brun-Pedersen: – Dette er nett-troll nivå

Noe av det som ser ut til å provosere BTs skribenter, er Human-Etisk Forbunds kamp mot kristen forkynnelse i skolen, deriblant kampen for at gudstjenester er noe som bører privatlivet til, og følgelig bør holdes unna fellesskolen.

Brun-Pedersen skriver i sitt svar at Bergens Tidende, med disse utfallene mot Human-Etisk Forbund, legger seg på nivå med sterkt kristenkonservative nettsteder og troll i kommentarfeltene.

– Bergens Tidende konkurrerer med den kristenfundamentalistiske avisen «Norge i dag» om å servere flest usakligheter om livssynshumanister. Det som gjenstår er vel å lese i BT at HEF ønsker å fjerne korset fra det norske flagget? Det er dessverre på dette nivået BT befinner seg når de påstår at vi er imot juletregang og imot kristne julesanger. BT er velkomne til å heve seg over nett-trollenes nivå fremover, skriver Brun-Pedersen.

Framstiller det som om HEF er imot gang rundt juletreet

Hva er det så Bergens Tidende (BT) har skrevet som utløser et slikt utfall mot en stor og seriøs regionavis?

Det hele startet lille julaften, den 23. desember. Da beskyldte BTs faste kommentator Asbjørn Kristoffersen, under overskriften «Med løyve til å gå rundt juletreet» anklaget Human-Etisk Forbund for å være puritanere som ikke tåler juletradisjoner.

Kristoffersen spør blant annet hvor mye forkynnelse «ekstra lettkrenkte, ikke-kristne barn skal tåle», og framstiller de nye retningslinjene fra Utdanningsdirektoratet om aktiv påmelding til gudstjeneste eller alternativt opplegg, som et krav om «skriftlig tillatelse hjemmefra» for å få gå på skolegudstjeneste.

Dagen etter, på julaften, fulgte avisa opp på lederplass. Her ble Human-Etisk Forbund ikke bare framstilt som motstandere av skolegudstjenester, men også mot gang rundt juletreet.

Lederskribenten mente forbudet har «berøringsangst» overfor julen, og framstilte det som om Human-Etisk Forbund tolker alt som har med jul å gjøre inn i en religiøs kontekst, og at juleritualene derfor bør boikottes.

Det skapes også et inntrykk av at Human-Etisk Forbund mener det offentlige rom skal være livssynsnøytralt, noe lederskribenten kan informere om at stemmer dårlig med virkeligheten.

– Dette bunner i sekulære renhetskrav som paradoksalt nok ligner religion, heter det i lederartikkelen.

Lederskribenten ser videre ut til å legge til grunn at skolegudstjenester fram til nå har vært obligatoriske. «Utdanningsdirektoratet anbefaler at skolegudstjeneste ikke lenger skal være obligatorisk, men at elevene får melde seg på gudstjeneste eller alternative tilbud», står det i lederen.

«Kristenfundamentalister på speed»

Så skulle man kanskje tro at årets sesong med julespetakkel var over, men den 9. januar kom det en lang kommentarartikkel over to avissider med kritikk av Human-Etisk Forbund fra Eirin Eikefjord, som også er fast kommentator i avisa. Tittelen er «Sekters gang».

Eikefjord gjentar mange av poengene fra de to foregående artiklene, men med enda friskere språkbruk. Human-Etisk Forbund og «hedninger» generelt oppfører seg som «religiøse fundamentalister» og «kristenfundamentalister på speed», skriver hun.

Eikefjord framstiller det som om Human-Etisk Forbund, eller «den norske hedningbevegelsen» som hun kaller det, er redde for kristne barnesanger som kan «hjernevaske sarte barnesinn og asylsøkere i en sårbar situasjon».

Utgangspunktet for Eikefjords kommentar er en sak fra et asylmottak i Landås utenfor Bergen, der Norsk Folkehjelp før jul sa nei til besøk fra koret i den lokale menigheten som gjerne ville komme og synge kristne julesanger for asylsøkerne.

Eikefjord skriver at det «ikke var rom i herberget» for det kristne koret.

Humanist Forlag får også passet sitt påskrevet fordi forlaget for noen år siden ga ut en bok med julesanger uten kristent innhold. Dette var en fadese mener Eikefjord, og konstaterer at de «klamme, gudløse tekstene» tydelig viser hvor galt det er fatt med den norske hedningbevegelsen. Også kommentator Asbjørn Kristoffersen har et utfall mot denne sangboka. Han mener den kvalifiserer til betegnelsen «superhumanistisk mageplask».

Videre beskylder Eikefjord Human-Etisk Forbund for å «plagiere kristne skikker», «opponere trassig», være en «fundamentalistisk sekt», ha «sugerør i statskassen» og ha «monopol på utformingen av den offentlige norske ateismen».

Er ateist selv, men reagerer på opptatthet av småting

Eirin Eikefjord sier til Fritanke.no at hun selv er imot forkynnelse i skolen. Det hun reagerer på, er det hun oppfatter som en militant avvisning av alt som kan sies å ha en tilknytning til kristendom.

– Jeg er imot innføringen av KRLE-faget. Jeg er ateist, og slik sett en av HEFs åndsfrender. Men jeg blir litt frastøtt av dette opptattheten av det små. Man må skille mellom det som er forkynnelse og det som er kultur og tradisjon. Hedningbevegelsen i bred forstand har en tendens til å tolke alt som religion, men det er ikke rimelig å tolke julesanger, heller ikke de kristne, som forkynnelse. Det blir alt for sekterisk, og det tror jeg ikke bevegelsen er tjent med, sier hun.

Eikefjord er klar over at Human-Etisk Forbund ikke har noe med asylmottaket i Landås å gjøre, og understreker at hun snakker om hedningbevegelsen i Norge i bred forstand.

– Men jeg mener at Human-Etisk Forbund, som er så stort og får så mye offentlig støtte, har et spesielt ansvar for å skille de små sakene fra de store, sier hun.

– Hva synes du selv om skolegudtjenester?

– Jeg synes det er greit med dagens ordning - at de som vil kan dra, og de som ikke vil kan slippe.

I slutten av november gikk ledelsen i Human-Etisk Forbund ut med et bilde i håp om å ta noe av toppen av årets "Human-Etisk Forbund er imot jula"-sesong. Foto: Even Gran

Siste nytt i Bakgrunn Vis flere

President Messias – stemt fram av en pinsekristen bølge

Brasiliansk høyredreining:

President Messias – stemt fram av en pinsekristen bølge

Jair Messias Bolsonaro er Brasils neste president. Det skyldes ikke minst massiv støtte fra pinsevennene i Brasil.

Blir verden et bedre eller verre sted?

De lærde strides:

Blir verden et bedre eller verre sted?

Hvor befinner du deg på Gray-Pinker-skalaen?

Ville lære skolebarn kritisk tenkning, så de ikke skulle forledes av demagoger

Humanismens moderne ideer:

Ville lære skolebarn kritisk tenkning, så de ikke skulle forledes av demagoger

Hva er vår tids «røyking på fly»?

Hva er vår tids «røyking på fly»?

Hvilke av våre vaner vil fremtidens mennesker fordømme?

«Nettverk for GMO-fri mat og fôr» er ikke prinsipielt imot GMO

GMO, del 2:

«Nettverk for GMO-fri mat og fôr» er ikke prinsipielt imot GMO

– Vår GMO-motstand skyldes usikkerhet knyttet til teknologien, og at ulempene så langt har vært større enn de eventuelle fordelene, sier daglig leder Aina Bartmann.

Jakten på det ekte selvet

Jakten på det ekte selvet

Om å jage i flokk etter et indre, unikt og ekte selv

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...