Ellen Ryland kunne fortelle at lærerne på hennes skole mener at alternativet til kirkegang alltid må være kjedeligere enn å gå i kirken, slik at barna ikke skal fristes til å velge bort skolegudstjenesten. Foto: Even Gran

Bergen:

Stort politisk flertall for skolegudstjeneste

Det er bred enighet om å ha skolegudstjenester i Bergen. Likevel ville alle gjøre noe med overtrampene HEF har avdekket i Bergensskolen.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 07.06.2013 kl 19:22

– Dette kan overhodet ikke forsvares. Dette må vi rydde opp i, sa fungerende skolebyråd i Bergen, Ragnhild Stolt Nielsen (H), etter å ha hørt Ellen Rylands historie på et debattmøte om religion i skolen i Bergen tirsdag kveld.

Ryland kunne fortelle at hun hadde foreslått en tur til det bergenske vitensenteret Vil Vite for de barna som ikke skulle delta i øvingen til et kristent skuespill som senere skulle framføres i kirken. Det ble bryskt avvist av lærerne fordi det alternative opplegget «da kunne bli mer attraktivt enn å delta i kirken». Dermed kunne barna bli fristet til å velge bort skolegudstjenesten, fikk hun høre. Barna endte opp med å tegne.

Skolebyråd Stolt-Nielsen fra Bergen, som ellers markerte seg som en kompromissløs tilhenger av skolegudstjenester og den kristne majoritetens rett på dette området, måtte innrømme at dette var et overtramp.

– Det kan ikke være slik at det alternative opplegget alltid må være kjedeligere enn å delta i kirken, for å få flere til å delta. Det kan overhodet ikke forsvares, konstaterte hun.

– Øving til gudstjeneste må bort

Tirsdag denne uken møttes Bergenspolitikere fra alle partier for å diskutere religion i byens skoler, i regi av Human-Etisk Forbund. Utgangspunktet er en undersøkelse av religionsutøvelse i byens skoler og ellers i Hordaland fylke. Målet er å finne ut hvordan regelverket praktiseres og å avdekke overtramp.

Datainnsamlingen har så langt resultert i en tykk bunke beretninger. De tyder på at alt ikke er helt som det bør være. Beretningene vil senere bli sammenfattet i en rapport. Politikerne på tirsdagens møte hadde imidlertid fått en sniktitt på materialet (Fritanke.no kommer med en egen sak om dette senere).

Etter å ha sett materialet, var politikerne samstemte i at det trengs en innskjerping.

– Jeg synes det er greit med skolegudstjenester, men fritaksordningen må fungere, og det må arrangeres likeverdige alternativ. Her ser vi at det ikke fungerer som det skal mange steder, sa Eigil Knutsen fra Arbeiderpartiet.

Han var forøvrig mye mer bekymret over øvinger til skolegudstjenester enn selve gudstjenesten, og viste til saken til Øystein Brun Garnes.

– Gjennom disse øvingene sprer den religiøse aktiviteten seg inn i skolehverdagen slik at det blir vanskeligere å skille. Det må vi få en slutt på, sa Ap-politikeren.

Torunn Olsnes fra SV sluttet seg til.

– Øvingene må bort. Alle skjønner at det er umulig å finne et alternativt opplegg for fem minutter synging i starten av en time. Og hvordan vil det oppleves for et barn å bli tatt ut av timen de fem minuttene det er litt gøy? Synes dere andre politikere at dette er greit? spurte hun.

Ja eller nei til aktiv påmelding?

Den kjente ekstremismeeksperten Øyvind Strømmen stilte denne gangen som representant for Miljøpartiet De Grønne i Hordaland. Han understreket at fritaksretten må være reell og likeverdig.

– Jeg tror ellers ikke problemet ligger så veldig hos Den norske kirke. Mitt inntrykk er at hovedproblemet er holdningene til en del lærere og politikere, mente han.

Dette ble støttet senere i møtet, av domprost i Bergen Jan Otto Myrseth, som var tilstede som tilhører. Domprosten slo fast at den diskriminerende forskjellsbehandlingen ikke skjer med kirkens velsignelse.

Alle partiene på venstresida, samt partiene Venstre og De Grønne, mente at alle skoler bør starte med aktiv påmelding til skolegudstjeneste.

– Det er ikke likeverdighet at gudstjenesten ligger til grunn, mens de som ikke ønsker å delta må ”be om fritak”, slo disse partiene fast.

De andre partiene, Sp, Høyre, Krf, og Frp, ble også spurt hva de mener om aktiv påmelding til skolegudstjeneste, men avviste dette mer eller mindre nølende.

– Nja, jeg ser at det kanskje har noen fordeler, men likevel synes jeg vi skal fortsette med dagens ordning, sa Per Roald Hasborg fra Senterpartiet.

Skjelt ut og belært i FAU-møte

I debattrunden etter innledningene, fikk forsamlingen høre flere eksempler på hvordan religionsutøvelse praktiseres i bergensskolen.

– Det er ganske frustrerende å være den eneste representanten i FAU som mener at reglementet bør overholdes og oppleve å bli skjelt ut og belært om "den kristne kulturarven", samtidig som enkelte snur ryggen til og blir sittende slik helt til møtet slutter. Man blir også ganske oppgitt av å ha en rektor som åpent sier i møter at hun ikke vil at barna skal velge bort skolegudstjenesten, og derfor ikke vil informere om hva alternativet er. Det er vondt å se egne barn bli stigmatisert og utestengt av den offentlige skolen på denne måten, sa en av deltagerne i debatten.

Han ble tatt på alvor av Bergens varaordfører, Tor Woldseth (Frp), som også var tilstede på møtet.

– En del av de eksemplene vi har hørt om her i dag, grenser opp til mobbing. Det må vi selvsagt få en slutt på, sa han.

Woldseth understreket likevel at han ikke synes det er noen grunn til å gjøre noe med regelverket.

– Stort sett tror jeg dagens ordning fungerer greit. Man har rett på fritak, og hvis det skjer noe uønsket, kan man klage til Fylkesmannen. Det er en god balanse, sa han.

Pressesjef i Human-Etisk Forbund sentralt, Jens Brun-Pedersen, var også tilstede. Han understreket at overtramp av denne typen ikke er noe særegent for Bergen og Hordaland.

– Dere vil ikke tro alle de henvendelsene vi får om slike ting fra hele landet. Dette er et problem med den grunnleggende kulturen i den norske skolen. Human-Etisk Forbund i Bergen har bare avdekket toppen av isfjellet. All ære til dem for å ha tatt på seg jobben med å dokumentere deler av dette, sa han.

– Bare toppen av isfjellet

En av de tingene som splittet partiene i debatten, var nettopp det Brun-Pedersen trakk fram: Er det som har kommet fram i HEFs undersøkelser ”enkelttilfeller” eller ”toppen av isfjellet”. Grovt sett kan man si at partiene på høyresida, inkludert Sp, mente det første, mens venstresida, inkludert partiet Venstre, mente det andre.

– Jeg tror virkelig ikke dette bare er enkelttilfeller. Human-Etisk Forbund har fått veldig mange tilbakemeldinger om kritikkverdige ting. Det er behov for en grunnleggende holdningsendring, og det ønsker jeg Bergen kommune skal ta initiativ til, sa Torunn Olsnes fra SV.

Kristin Lødøen Hope fra Bjørgvin Bispedømmekontor tok også ordet i debatten. Hun sluttet seg til de som så på dette som enkelttilfeller.

– Det Human-Etisk Forbund har avdekket er alvorlig, men jeg tror dette er enkelttilfeller. Heldigvis har foreldre mulighet til å klage slike ting inn for Fylkesmannen, sa hun, og understreket at det går helt fint på den skolen der hun har sine barn.

Hope støttet ellers forslaget om aktiv påmelding til skolegudstjeneste, og slo fast at bordbønn for maten ikke skal finne sted i den norske skolen.

Karl Johan Hallaråker (Krf) minnet i sitt innledningsinnlegg om at det ikke bare er HEF som får tilbakemeldinger.

– Det får jeg også, men de handler om at skolene har en alt for ateistisk og positivistisk tilnærming. De foreldrene som er klager over det, ønsker heller barna sine inn på kristne privatskoler. Jeg synes det er viktig å minne om at skolen skal ikke påvirke til tro, men at den skal heller ikke formidle at det er dumt å tro. Det kan tippe i begge retninger, sa han.

Hallaråker slo ellers fast at Human-Etisk Forbund har gjort et godt arbeid med datainnsamling så langt, men at dette i stor grad handler om ulike syn på kristendommens sivilisatoriske funksjon.

Stort flertall for skolegudstjenester

Idun Bortne fra Venstre minnet forsamlingen om at det holder med ett eneste menneskerettighetsbrudd for å bli dømt i menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

Hun fikk sterk støtte fra Jens Brun-Pedersen som minnet om at menneskerettigheter handler om å beskytte mindretallet.

– Husk at KRL-faget ble dømt på grunnlag av to enkelttilfeller. Her vil jeg sitere Carsten Smith: "Demokrati uttrykker flertallets mening, mens menneskerettighetene begrenser mulighetene til hva flertallet kan bestemme", sa Brun-Pedersen.

Dette ble også trukket fram av Torstein Dahle fra Rødt.

– Stolt-Nielsen fra Høyre snakker om at "flertallet bestemmer", men dette handler også om mindretallsbeskyttelse. Det holder ikke lenger at skolen skal kjøre fram et spesielt livssyn på bekostning av de andre. Vi kan ikke ha denne diskrimineringen. Human-Etisk Forbund har gjort en viktig jobb, konstaterte han.

Skolegudstjeneste etter skoletid?

Det ble også diskusjon rundt et forslag om å arrangere skolegudstjeneste etter skolens slutt. Dette vil løse for de som er opptatt av livssynslikestilling, ettersom det er skolens involvering i som er problemet, og ikke gudstjenester som sådan.

En slik løsning ble imidlertid avvist av Høyres Ragnhild Stolt-Nielsen.

– Det er viktig å ha det i skoletiden så lenge det skal være en skolegudstjeneste. Hvis det ikke lenger arrangeres i skoletiden, er det jo ikke lenger en skolegudstjeneste. Så en slik løsning vil jeg si nei til, svarte skolebyråd Stolt-Nielsen på direkte spørsmål fra Fritanke.no.

Hun fikk også spørsmål fra en tilhører om hun ikke hadde forståelse for at det kan være vanskelig å være den litt rare gutten som står utenfor og ikke kan være med.

Skolebyråden, som tidligere under møtet hadde erklært at hun ble "mer og mer kristen jo mer hun hørte på denne debatten", hadde svaret klart.

– Jo, det har jeg forståelse for. Men jeg har ingen forståelse for at det skal føre til at en fin tradisjon ødelegges.

Bare to partier mot skolegudstjeneste

På slutten av møtet ville møtelederen vite hvilke partier som ville avvikle skolegudstjenesten, og hvilke som ville beholde den. Det viste seg å være et stort flertall for å beholde den, forutsatt at fritaksordningene fungerer ikke-diskriminerende. De eneste partiene som tok ordet og var tydelige på at de ønsket å avvikle skolegudstjenesten var Rødt og SV. (Også Miljøpartiet De Grønne ønsker dette. Se kommentarfelt under).

– Det er naivt å tro at en god skole/hjem-dialog skal løse alt. Da legger man ansvaret på den svake parten, nemlig foreldrene. Mindretallet må beskyttes. Det er også urimelig å tro at klageadgangen til Fylkesmannen er en løsning. Det hjelper ikke for de som ikke orker å ta belastningen og arbeidet som hører med. Skolegudstjenester skaper en masse problemer som ville ha blitt løst enkelt hvis gudtjenesten ganske enkelt hadde blitt lagt utenfor skoletid, sa Torunn Olsnes fra SV.

Hun la til at det er umulig å gjøre en gudstjeneste ikke-forkynnende, som enkelte hevder. Gudstjenester er forkynnende pr. definisjon, mente SVs representant.

Rødts Torstein Dahle slo også tydelig fast at skolegudstjenesten må avvikles.

– Vi kan ikke ha dette i et mangfoldig samfunn. Det virker fremmedgjørende og splittende, sa han.

Har greid å bevisstgjøre

Organisasjonssekretær for Human-Etisk Forbund i Hordaland, Magnhild Marie Bøe-Hansen, er fornøyd med møtet.

– En av de viktigste hensiktene med dette møtet er å informere og bevisstgjøre politikerne på hvordan det står til. Vi har ønsket å sette saken på agendaen. Det mener jeg vi har greid, og mer oppmerksomhet vil det bli når den endelige rapporten legges fram, sier hun.

Fritanke.no vil legge ut en artikkel om funnene til Hordaland og Bergen HEF senere.

Nøkkelord

Siste nytt i Reportasje Vis flere

Naturvernforbundet og Norges Bondelags anti-GMO holdning møtte døve ører

Naturvernforbundet og Norges Bondelags anti-GMO holdning møtte døve ører

Bred enighet på møte om at man bør åpne for mer GMO.

Advarer mot skremselspropaganda rundt GMO

GMO del 4:

Advarer mot skremselspropaganda rundt GMO

– Oppsummert tyder forskningen på at de GMO-ene vi har sett så langt, inkludert de fra Monsanto, ikke er farlige, sier Sigrid Bratlie i Bioteknologirådet.

– Religion er en feilslutning basert på det vi ikke kan vite noe om

Erik Tunstad:

– Religion er en feilslutning basert på det vi ikke kan vite noe om

«Fører kritisk tenkning til ateisme?» spurte Erik Tunstad på årsmøtet til foreningen Ateistene. Det var ikke mye tvil om svaret.

Hedalen lovet å styrke HEFs internasjonale arbeid

Landskonferansen 2018:

Hedalen lovet å styrke HEFs internasjonale arbeid

Humanistbevegelsen er en dverg internasjonalt, sammenlignet med pengesterke religiøse grupper.

Mener postmoderne ideologi har åpnet dører for autoritære løgnere og konspirasjonsteorier

Mener postmoderne ideologi har åpnet dører for autoritære løgnere og konspirasjonsteorier

HEF ga blomster og penger til barnehage som sier nei til ikke-vaksinerte

HEF ga blomster og penger til barnehage som sier nei til ikke-vaksinerte

Barnehagestyrer Helle Soos fikk ros og støtte fra Human-Etisk Forbund i dag.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...