Human-Etisk Forbund i Hordaland blir stadig kontaktet av foreldre som opplever at skolen ikke overholder regelverket når det gjelder skolegudstjenester og RLE-undervisning. Fritanke.no har skrevet om foreldreparet Sara Bell og Mikkel Grüner, som opplevde at skolen brukte gudstjeneste som alternativ til undervisning, og som nylig fikk medhold av Fylkesmannen.

En annen forelder, Irene Furesund i Voss, klaget sin lokale skole inn til både kommune og Fylkesmannen i Hordaland.

– Jeg tok kontakt med skolen i fjor da det ikke kom noe informasjon om det alternative opplegget til julegudstjeneste. Da ingen kunne fortelle noe i år heller, gjorde jeg nok mer enn mange andre og klaget skolen inn.

Dette fikk rektor på skolen til å reagere, og hun tok kontakt med Furesund.

– Hun la seg paddeflat. Samme ettermiddag fikk alle med seg brev hjem om at det var tilbud om lysfest for dem som ikke ville i kirken. Det ble sendt ut dagen før påmeldingsfristen, men det førte likevel til at flere benyttet seg av alternativet enn til vanlig.

Furesund venter fortsatt på svar fra Voss kommune og fylkesmannen. Førstnevnte har gitt beskjed om fire ukers behandlingstid. Den går ut onsdag denne uken.

Mer eller mindre systematiske brudd

Det er saker som dette som fikk Human-Etisk Forbund (HEF) i Hordaland til i 2013 å gjennomføre en kartlegging av hvordan religionsutøvelse ble praktisert i skolene i fylket, med hovedvekt på Bergensskolene.

Når foreligger rapporten. Den avdekker en rekke mer eller mindre systematiske brudd på retningslinjene fra skolemyndighetene.

Blant funnene er at:

• De fleste skolene i Bergen deltar på gudstjenester en eller flere ganger i året. De fleste skoler opplyser ikke om hva alternativet til gudstjenester innebærer, og det er store variasjoner i hva slags informasjon som når foreldrene.
• Kvaliteten på alternativene til gudstjenestene varierer. Hovedregelen er at vanlig undervisning er alternativet. Det er et klart brudd på gjeldende retningslinjer som spesifiserer at elevene har krav på et likeverdig tilbud.
• Skolegudstjenesten får mange steder følger for den ordinære undervisningen. Dette skjer blant annet ved at undervisningstid brukes på øving på salmer, skuespill og lignende som skal fremføres i kirken.
• Flere foreldrehenvendelser tyder på at gudstjenestene i skolen ofte bærer sterkt preg av å være semesteravslutning. Det er et klart brudd på gjeldende retningslinjer.

– Vi har motbevist det tidligere skolebyråd Stolt-Nilsen sa i 2013. Hun sa at Bergen kommune fulgte retningslinjene, punktum. Det har jo endret seg nå, når vikarierende skolebyråd sier til Bergens Tidende at dette skal det ryddes opp i, sier organisasjonssekretær Magnhild Bøe-Hansen i Hordaland HEF.

– Flere skoler følger ikke retningslinjene. Og det blir en kamp for den enkelte forelder å følge opp at den enkelte skole gjør hva den er lovpålagt. Foreldrene blir møtt med lite ydmyket når de påpeker manglene.

Manglende svarvilje

Kun 23 av 85 ordinære barne- og ungdomsskoler i Bergen kommune har svart på undersøkelsen. Dette gir en svarprosent på 27 %. Fylkeslaget tolker den manglende svarviljen til «at flere av skolene ikke ser på elevenes livssynsrettigheter som så viktige og at dette ikke er noe som prioriteres.»

En rektor svarer for eksempel slik:

«Så langt jeg er kjent med foreligger det ingen klager fra foresatte på XX skole ang vår praktisering av religionsutøvelse på vår skole. Skulle det foreligge tar jeg gjerne opp den saken. Ei heller har jeg mottatt liknende henvendelser ang praktisering av religionsutøvelse hverken fra det muslimske trossamfunn, ei heller Den norske kirke. Jeg velger derfor å besvare henvendelsen på denne måten.

Når det er sagt tilhører jeg tilhengere av det rle faget, ikke spesielt opptatt av kristendommen, ofte imponert av Humanetisk Forbund sin innsats, men svært svært skeptisk til forbundets feilaktige fokus på overtramp i skolene. Dette minner om liten respekt for den kulturhidtoriske rolle kirken har hatt og har i norge. I et samfunnsbyggende perspektiv er det ikke problematisk om elever får kjennskap til dette.» (sic)

En annen rektor påpekte at undersøkelsen verken var anonym eller hadde avkrysningsmulighet, men var en epost med spørsmål, og ville derfor ikke svare. Øvrige viste gjerne til at de fulgte Utdanningsdirektoratets retningslinjer

Resultatet av frivillig innsats

Bøe-Hansen sier fylkeslaget tar selvkritikk på noe av metoden, og av erfaringene arbeidsgruppa gjorde seg underveis var nettopp at det ville vært mer hensiktsmessig for framdriften i prosjektet med en annen teknisk løsning.

– Det var første gang vi gjorde noe slikt. Vi ser i ettertid at vi skulle gjort noe annerledes, og vi hadde nok fått en høyere svarprosent om det var avkrysning. Men vi må huske at dette er resultatet av en gruppe frivillige i fylket som ønsket å få dokumentert omfanget og ikke bare synse utfra henvendelser til oss, påpeker hun.

– Selv om vi kunne gjort en bedre jobb med utformingen av skjemaet, var det ikke vanskelige spørsmål. Kun to skoler kritiserte spørsmålene, de andres kommentarer var av generell art mot Human-Etisk Forbunds fokus på skolene.

– Opplever du at forbundet får mye negativ oppmerksomhet når det kommer til dette feltet?

– Ja. Folk glemmer at det står foreldre bak. De glemmer at det er frustrerte mennesker. Vi er en interesseorganisasjon på dette feltet som taler fleres sak. Det tror jeg vi får unødvendig mye kritikk for.

Foreldre var da også langt villigere til å svare på undersøkelsen. Hovedtrekkene i svarene deres om praksisen rundt julegudstjenesten er:

• Ikke likeverdig alternativt tilbud
• Dårlig alternativt tilbud, inkludert fagopplæring som alternativt opplegg
• Ikke informasjon om alternativt tilbud
• Øving/forberedelser til skolegudstjeneste i ordinær skoletid
• Øving/forberedelser informeres ikke om
• Skolegudstjeneste er eller bærer preg av å være skolens semesteravslutning.
• Ikke noe eget opplegg for de elevene som ikke vil gå i kirken.

Her er hva noen foreldre skriver:

«De som ikke går på skolegudstjenesten må sitte igjen på skolen med skolearbeid, er den tilbakemeldingen vi har fått fra vår sønn. Vi har ikke mottatt noe informasjon fra skolen om hva som er alternativet.»

«Først da vårt barn begynte i tredje klasse informerte skolen om at det var krav på alternativ. De sier fortsatt ikke hva alternativet er, men de informerer om at det er en mulighet»

«Skolegudstjeneste før jul. Vi blir informert om det, og tar ut vårt barn, men det er ikke noe reelt alternativ - han er den eneste som blir tatt ut, og jeg har inntrykk av at han sitter og spiller data da.... Før hadde de den alltid på siste skoledag, noe som var kjipt fordi vårt barn på en måte gikk glipp av siste samling før ferien, men det skjønte de, og har endret praksis sånn at gudstjenesten i stedet er en av de siste dagene.»

LES OGSÅ: Unge vil ikke ha gudstjeneste i skoletiden

Avvik mellom skole- og foreldresvar

I rapporten har fylkeslaget merket seg at mange av de skolene som de har fått tilbakemeldinger på fra foresatte, har valgt ikke å svare på lagets henvendelse. I noen av de tilfellene der de både har fått svar fra skolen og samtidig har foreldrehenvendelser har de funnet at det er et misforhold mellom hva skolene svarer og foresattes henvendelser.

Dette avviket har de imidlertid ikke hatt mulighet til å følge nærmere opp. Underveis i arbeidet med rapporten erfarte de videre at holdningen i kommunen endret karakter fra avvisning til oppfølging.

– Under arbeidet med rapporten har vi fått gehør at vi har ikke tatt stilling til om gudstjeneste er rett eller galt. Vi har bare sett på om skolene følger retningslinjene. Det er det som har vært fokuset vårt. Og det opplever jeg at gir en ryddigere debatt, sier Bøe-Hansen.

– Vi håper at denne rapporten kan brukes til å tydeliggjøre politisk hvordan tilstanden er. Selv om dette handler om Bergen og Hordaland, så er problemstillingen ikke noe som bare berører oss.

Oppfordrer HEF sentralt til å undersøke

Hordaland kommer ikke til å gjennomføre en liknende undersøkelse igjen. Bøe-Hansen håper imidlertid at forbundet sentralt vil ta tak og gjøre undersøkelsen landsomfattende. Samtidig mener hun at egentlig er det jo ikke forbundets oppgave, men en sak for det offentlige.

– Nå kan vi vises til at det er mye som ikke stemmer. Hadde kommunen gjort en revisjon, og sett på omfanget av brudd på retningslinjene, så måtte jo skolene gitt tilbakemelding. Vi spurte om fagavdelingen i Bergen om de ville gjøre det, men det ønsket de ikke. Kanskje de vil se annerledes på det nå.

Kommunikasjonssjef Agnieszka Bryn i HEF mener det er et viktig og flott arbeide fylkeslaget i Hordaland har gjort.

– Jeg er tilhenger av at vi dokumenterer og kartlegger trender og tendenser i samfunnet. Vi har i årevis fått tilbakemeldinger fra frustrerte foreldrene om brudd på retningslinjer fra Utdanningsdirektoratet uten å ha kunnet vise til noen konkrete undersøkelser, sier Bryn og fortsetter

– Vår rolle sentralt nå blir å støtte de fylkeslagene som eventuelt også vil lage slike undersøkelser i sine fylker og her tror jeg også fylkeslaget i Hordaland vil kunne dele sine erfaringer

Last ned hele rapporten her