– Velkommen til Opplysningsvesenet!

– Gjennom 15 episoder skal vi snakke om hva det vil si å tenke kritisk.

Vibeke Riiser-Larsen er litt stiv i framføringen i begynnelsen, noe som kanskje ikke er så rart, siden det er aller første gang hun leder en podkastinnspilling. Men når praten med molekylærbiolog Sigrid Bratlie først starter, løsner det hele.

Bratlie er den første av en rekke gjester som skal besøke programlederne Riiser-Larsen og Erik Tunstad i høst og vinter. Nye episoder av podkasten vil publiseres annenhver uke, helt fram til mars neste år.

Kritisk tenkning

Journalist- og forfatterparet kom tidligere i høst ut med sin andre bok sammen, Kritisk tenkning. Boken er bakgrunnen for at akkurat disse to leder Opplysningsvesenet.

Og første gjest er altså Sigrid Bratlie, en av Norges ledende formidlere av forskning innen bioteknologi. Hun jobber i dag som spesialrådgiver i Kreftforeningen. Hun er også hyppig gjest i NRK-program som Ekko og Abels tårn, og nylig ga hun ut boka Fremtidsmennesket sammen med Hallvard Kvale.

Bratlie er invitert for å snakke om kildekritikk, men i starten blir det mye prat om hvordan formidle forskning slik at folk forstår det.

– Jeg kom ut av akademia med et vokabular som var helt uforståelig for folk flest. Jeg skjønte raskt at man må legge bort ryggmargsrefleksen man har som forsker. Du kan ikke få med alle nyansene. Du må forenkle det ned til et kjernebudskap, og gjøre det nært og billedlig. Så får man heller tåle at noen fagpersoner kanskje synes det mangler noen detaljer, sier Bratlie i podkasten.

Falsk balanse

Etter å ha pratet om den revolusjonerende genredigeringsteknikken CRISPR en stund, begynner de tre etter hvert å nærme seg dagens tema, nemlig kildekritikk og kildebruk. Tunstad nevner at tidligere nobelprisvinner Luc Montagnier (fysiologi/medisin for oppdagelsen av HIV-viruset) nylig har kommet med påstander om koronavaksinering som strider mot all anerkjent vitenskap. Og hvem skal man tro på da, når så anerkjente forskere går ut på den måten?

– Hvis man fremmer påstander som går imot veletablert kunnskap, har man ekstra høye krav til bevisførsel. Da må man kunne underbygge påstanden med noe mer enn konspirasjonsteorier, og det kan man jo ikke i dette tilfellet. Men jeg skjønner godt at folk blir forvirret når det kommer en nobelprisvinner og sier slike ting, konstaterer Bratlie.

Hun understreker at det alltid vil finnes «eksperter» som mener noe annet enn flertallet av fagfolk. Da er det enkelt for mediene å skape en falsk balanse der det tilsynelatende står eksperter på begge sider, mens det i realiteten er overveldende beviser for at den ene siden har mer rett enn den andre. Videre har mediene en tendens til å ha bestemt seg for vinklingen på forhånd, og så leter de opp en «ekspert» som sier akkurat det de ønsker seg, slik at de får de klikkene de trenger, forteller Bratlie.

Da får man også en ekkokammereffekt.

– Et lysende eksempel på et tema som nesten alltid blir skjevt fremstilt i mediene, er genmodifiserte organismer, GMO, sier Bratlie.

Og så legger de tre ut på en lengre samtale om hva som kan være årsakene til det.

Bratlie understreker at når man ikke har så mye kunnskap om et tema, søker man gjerne til magefølelsen og går i tankefeller som for eksempel «naturlighetsfella». Hun tror imidlertid unge folk er mer åpne og villige til å følge den beste kunnskapen, enn de som er litt eldre.

– Men akkurat nå har vi litt tillitskrise. Folk stoler ikke på forskere, og det er farlig. Alle kan ikke være eksperter på alt. Vi er avhengige av å stole på at ekspertene vet hva de snakker om, slår Bratlie fast.

Så kommer Erik Tunstad inn med historien om den kjente biologen Thomas Henry Huxley som på 1870-tallet tok spektakulært feil om et «urslim» på havets bunn som visstnok skal ha vært kilden til alt liv. Da han til slutt innrømmet at han hadde tatt feil, ble han hyllet som et helt. De tre avslutter den første episoden med en appell:

– Gå til kilder du stoler på. Pass deg for ekkokamre og oppsøk motstemmer. Så er det viktig å endre mening hvis du skjønner at du har tatt feil. Det er ikke flaut i det hele tatt! samstemmer de tre i podkaststudioet.

Ikke den typiske sengelektyren

Men hvordan ble Erik Tunstad og Vibeke Riiser-Larsen så engasjert i kritisk tenkning at de ga ut bok om temaet og til slutt endte opp i et podkaststudio på oppdrag for Human-Etisk Forbund?

Jo, det startet (ikke så overraskende kanskje) med Trump.

– Jeg husker spesielt en nyhetssending der noen hadde ført statistikk over alle løgnene til presidenten. I likhet med mange ble vi opprørt over hvordan verdens mektigste person bare kunne lage seg sin egen sannhet som det passet ham, sier Riiser-Larsen.

Her trengs det kritisk tenkning! konkluderte de to.

Men hva fantes egentlig av bøker og informasjon der ute?

De begynte å se seg rundt etter litteratur på feltet, men der var det mye tung formallogikk, Gadamer, Aristoteles og lange referanselister.

– Det er jo ingen som leser slikt på senga! utbryter Riiser-Larsen.

– Vi skjønte at det var behov for ei bok om kritisk tenkning uten fremmedord og namedropping av kjente og ukjente filosofer. Vi ville at den skulle være helt nedpå, og ta tak i eksempler fra dagliglivet som alle kan kjenne seg igjen i. Det skulle handle om oppvasken, vinduspuss og bretting av pappesker på en måte som inkluderer folk og ikke får dem til å føle seg dumme, slår hun fast.

Dermed begynte snøballen å rulle.

Humanist forlag likte ideen, og i sommer kom altså boka Kritisk tenkning – en enkel guide til å bruke hodet godt. Samtidig var Human-Etisk Forbund i gang med en stor satsing på kritisk tenkning, så her var det duket for synergieffekter. Riiser-Larsen fikk ganske raskt en stor rolle i HEF-prosjektet, både som podkastvert for Opplysningsvesenet og hovedrolleinnehaver i tjue videoer om hvordan vi lurer oss selv og andre.

– Det viste seg at det definitivt at det ikke bare var vi som var interessert i dette, sier hun.

Statistikk og konspi

Etter Sigrid Bratlie kommer samtaler med blant flere, kjernefysiker Sunniva Rose, historiker Terje Emberland, forfatterne John Færseth og Erle Marie Sørheim, samt sosiolog og tv-kjendis Harald Eia.

– Harald Eia er spennende, for han har gjennom tv-underholdning greid å påvirke måten folk – også på universitetene – snakker om forholdet mellom arv, biologi, kultur og miljø. Vi tenkte å ta en prat med ham blant annet om den voldsomme debatten som oppstod etter programmet Hjernevask i 2010.

I tillegg vil vi gjerne høre hvordan han vurderer Hjernevask opp mot den nyere Sånn er Norge-serien hans på NRK, som man vel kan si fikk en litt annen fanklubb enn den første, sier Riiser-Larsen.

Kjernefysiker og rosablogger Sunniva Rose kommer for å snakke om hvor lett det er å la seg lure av statistikk, og da spesielt når det gjelder diskusjonen rundt atomkraft.

Terje Emberland og John Færseth skal snakke om konspirasjonsteorier og hvilken tankegang som ligger under.

– Konspiratorisk tankegang er på mange måter motsatsen til den kritiske tenkningen vi ønsker å fremme i podkasten. Det er liksom-kritisk tenkning. De høres veldig kritiske ut, men er det ikke. I podkasten skal vi snakke om hvorfor det er slik, slår Riiser-Larsen fast.

Hun gleder seg også til samtalen med filmskaper Håvard Fossum. I filmen Meet the Censors reiser Fossum til Sør- Sudan, Tyskland, India, Iran, Kina og USA for å snakke med folk som på ulikt vis driver med statlig sensur av ytringer. En indisk filmsensurkomite står for det komiske høydepunktet når de diskuterer hvilke tabuord som skal tillates. Men samtidig står den indiske sensurkomiteen også for noe av det mest skremmende, når de, med Fossum som flue på veggen, totalforbyr den feministiske filmen Lipstick under my Burkha fordi den er for «lady oriented».

– Vi vil gjerne snakke med Fossum fordi filmen hans får fram absurditeten i reglene vi lager oss, samtidig som han spør om det også kan være noen gode grunner til å sensurere.

– Men filmen byr ikke på så mange svar?

– Nei, og det er det vi gjerne vil snakke med ham om. I dag er det jo mye snakk om å hindre hatprat og falske nyheter på sosiale medier. Og det er jo dette folkene han snakker med i Tyskland jobber med, mens ayatollahen han snakker med i Iran ikke legger skjul på at sensuren rammer alt som går imot landets strenge islamske moralregler. Det er jo litt forskjell på de to tingene. Vi lurer på hva Fossum mener om den diskusjonen, sier Riiser-Larsen.

Ytringsfrihet og politikk

Journalist og forfatterkollega på Humanist forlag, Erle Marie Sørheim, kom nylig med bok om Karikaturenes historie. Fra hulemalerier til Charlie Hebdo, og er invitert til å snakke om hvordan synet på ytringsfrihet har utviklet seg i løpet av de siste tiårene i Norge.

– Her blir det naturlig å snakke om karikaturenes historie i lys av dagens diskusjoner om ytringsfrihet. Hvilke grenser kan eller bør vi trekke for å sikre en åpen og inkluderende ytringskultur? Vi har lyst til å snakke med henne om hvordan ting har utviklet seg. Det finnes gode eksempler på ganske uskyldig satire som har blitt sensurert for ganske kort tid siden i Norge. Tenk for eksempel på hvordan filmen Life of Brian ble stoppet tidlig på 80-tallet. Å sensurere noe slikt er jo helt utenkelig i dag, så her har det skjedd en endring, sier Riiser-Larsen.

Generelt, i flere av sendingene, gleder Riiser-Larsen seg til å grave i hva det har å si for åpen og fordomsfri undersøkelse, hvis vi i økende grad knytter fastlåste oppfatninger om virkeligheten til identiteten vår.

Skjer dette?

Kan identitetspolitikk av denne typen føre til at vi slutter å lytte til hverandre – at vi bryr oss mer om hva som passer selvbildet vårt og den politiske ideologien vi har sluttet oss til, enn om hva som faktisk er sant?

– Det er et av de mange viktige temaene vi skal snakke om, sier hun.

Tema for alle de 15 episodene av Opplysningsvesenet er ikke satt ennå. Gjestelisten er heller ikke fullbooket.

– Her er det mulig å komme med forslag. Veien blir litt til mens vi går. Vi skal spille inn og publisere nye episoder annenhver uke fram til mars neste år, og satser på at alt kommer til å ramle på plass etter hvert, avslutter Riiser-Larsen.