I sitt innlegg 17.12 gjentar Even Gran et spørsmål jeg trodde jeg gav svar på:

«Hvis definisjonen [av livssyn] skal være så bred [at den inkluderer veganisme], hvorfor kan ikke da også Amnesty International, Naturvernforbundet, Dyrebeskyttelsen og politiske partier være et støtteberettiget livssynssamfunn?» Definisjonen kan ikke være så bred at det «omfatter alle organisasjoner som på en eller annen måte kan sies å ha en etikk eller et verdifundament», skriver han; noe jeg for så vidt er enig i.

Først litt om spørsmålet. Det er to spørsmål her, vi må holde litt fra hverandre: Hva er et livssyn, og hva er et støtteberettiget livssynssamfunn? Gran gir uttrykk for at det første bestemmes av det siste, men det er formelle organisatoriske krav til støtteberettigede livssynssamfunn, som går ut over om det ligger et genuint livssyn til grunn for organisasjonen eller ikke.

Jeg skal spisse svaret mitt. Det virker som vi er enig et stykke på veien, for vi besvarer begge spørsmålet ved å peke på den rudimentære definisjonen av livssyn som departementet legger til grunn. Den er demarkasjonskriteriet. Men vi tolker innholdet forskjellig.

Fra Odelstingsproposisjon Om lov om tilskot til livssynssamfunn, side 9:

«Et livssyn kjennetegnes først og fremst av to forskjellige forhold. For det første at det tar opp de mer sentrale spørsmål knyttet til menneskelivet […] For det andre vil det være et kriterium på et livssyn at det tar standpunkt til sentrale etiske spørsmål og prøver å se disse i sammenheng […] Et livssynssamfunn vil omfatte sammenslutninger organisert rundt medlemmenes felles livssyn. Det vil ofte prøve å systematisere og videreutvikle dette, eventuelt også utbre det […] Departementet vil i denne sammenheng særlig understreke en felles etisk grunnholdning som kriterium på et livssynssamfunn.»

Med det utgangspunktet argumenterer jeg ikke for en spesielt bred definisjon av livssyn. I hvert fall ikke så bredt at «alle organisasjoner som på en eller annen måte kan sies å ha en etikk eller er verdifundament», som de nevnte foreningene, omfattes. Hvorfor faller de utenfor?

De er politiske og humanitære organisasjoner med ingen selvforståelse av eller interesse av å være livssyn eller å samle seg rundt et bestemt felles livssyn for å praktisere det. Det betyr ikke at de ikke har en ideologi som kan forankres i livssyn, eller at mange av medlemmene har det. Men hvorfor skal de begrense seg unødvendig, risikere å fremmedgjøre seg fra potensielle medlemmer, ved å knytte seg til et bestemt livssyn, tro eller ikke-tro, når de først og fremst jobber for å få oppslutning om sine saker? De har ikke et felles praktiserende livssyn, hverken i vid eller snever forstand.

Departementet skriver i refererte proposisjon at støtteordningen for livssynssamfunn ikke er ment for organisasjoner som hovedsakelig driver politisk eller forretningsmessig virksomhet.

Jeg gav en karakteristikk av veganismen i mitt hovedinnlegg, med fokus på aspekter som svarer til definisjonen og gjentar dem ikke her. Men det er en viss forflatning av verdisynet å si at det åpner for «alle organisasjoner som på en eller annen måte kan sies å ha en etikk eller et verdifundament».

Et annet argument Gran kommer med er at veganisme er et verdivalg på tvers av tros- og livssyn, og derfor ikke kan være et livssyn i seg selv. Trenger alle livssyn å være gjensidig ekskluderende? Er det for eksempel umulig å være humanist og buddhist?

Man kan ikke registrere seg i mer enn ett tros- eller livssynssamfunn, men det blir en helt annen problemstilling. Forskjellige livssyn kan fokusere på forskjellige typer livssynsspørsmål og trenger ikke være gjensidig uforenelige.

Forsvarer jeg en bredere livssynsdefinisjon enn Gran? På en måte, ja, på andre måter, ikke nødvendigvis. De mest sentrale spørsmål knyttet til menneskelivet, dets etiske verdier og en sammenhengende forståelse av dem trenger ikke innbefatte spesielle teorier om metafysikk og kunnskapsteori, slik religionene og livssynshumanismen har.

Det betyr imidlertid ikke at «anything goes». Livssynsdefinisjonen krever en sammenhengende forståelse av de viktigste spørsmålene om menneskelivet og sentrale etiske verdier. Hva betyr disse kriteriene, hvordan skal de tolkes?

Det er i hvert fall relevant å vurdere hvilken betydning overbevisningene har for vedkommende person eller samfunn, at de er gjennomreflekterte, av sentral og seriøs betydning, hvilken rekkevidde og praktiske konsekvenser de har i vedkommendes liv, at de har sammenheng og konsistens, og at det er samsvar mellom teori og praksis.

Les også:

Kan veganisme være et livssyn?

Derfor er veganisme mitt livssyn

DEBATT: Om veganisme som livssyn

DEBATT: Et verdivalg på tvers av livssyn