Kontakt
Nøktern nederlandsk julefeiring: Sinterklaas fyller treskoene med julegodt, og kanskje et dikt som hinter til hvor en hemmelig gave kan finnes. Foto: Shutterstock/NTB scanpix
For å redde verden – la oss inspireres av nederlendernes julefeiring.
Norunn Kosberg
Publisert: 20.12.2018 kl 06:00
Sist oppdatert: 20.12.2018 kl 15:41
Jul er en tid for kos, men for klimaet er det den verste tiden på året. Det er en sesong med ekstra stort forbruk – det er den årstiden vi kjøper mest: I Norge bruker hver innbygger rundt 10.000 kroner på jul – gaver, mat, drikke og pynt. Dette er mye mer enn våre naboer svenskene og danskene. Og veldig mye mer enn de nøysomme nederlenderne.
Det er vanskelig å gi noe meningsfullt til den som har alt. Dermed kan man ende opp med å kjøpe mye (og miljøskadelig) fjas og skrot. I snitt kjøper hver nordmann 11 gaver, og det blir en del unyttig rukkel. Elektrisk nesehår-fjerner som går istykker etter to gangers bruk, eller popcorn-maskin og cornflakes-dispenser. Trenger vi det?
Etter julekvelden sitter vi kanskje og igjen med en del gaver som ikke falt helt i smak. Det er påvist at klær som fås som gave brukes mindre enn klær man kjøper til seg selv. Deretter skal vi kvitte oss med restene etter jula: Millioner av julekort, tonn med plastemballasje, flasker, bokser og matrester kastes; tusenvis av juletrær, mange importert fra utlandet og transportert langt. Bare gavepapiret utgjør enorme mengder. I England selges så mye gavepapir at det er nok til å pakke inn hele øya Jersey.
Vi skal kose oss, men trenger vi så mye for å kose oss? Må vi kjøpe så mange dyre gaver og produsere så mye søppel? Det er antageligvis mange som sitter igjen med en litt dårlig følelse etter julekveldens gaveorgie. Hvis du ønsker deg en bedre, mer miljøvennlig verden, bør du kanskje ønske deg færre og rimeligere gaver.
Her er en snusfornuftig påminnelse nå rett før jul: Vi kommer ikke bort bra at vi må konsumere mindre hvis vi skal etterlate oss en fungerende planet til kommende slekter.
Men det trenger ikke å bli kjedelig! La nederlendernes julefeiring være vår inspirasjon – og julen kan bli et slags Dutch party .
I Nederland er feiringen pakjesavond, «pakkekvelden», allerede 5. desember. Det er et gavejakt-selskap hvor den nederlandsk nissen, Sinterklaas, har gjemt gaver til familiemedlemmene. Hvor gaven er gjemt er en overraskelse – surprise, sier nederlenderne. På forhånd, i god tid, har alle trukket en lapp med navnet til den man skal lage en surprise-gave til. Man skal altså forberede en gave til én person. Familiene har ulike tradisjoner, og her er det som i Norge, at barna gjerne får flere gaver. Det skal i utgangspunktet være hemmelig hvem gaven er fra – offisielt er det Sinterklaas som har gitt gaven. Nederlenderne avtaler gjerne på forhånd hvor mye de skal bruke på gaver. Her er det blitt tradisjon for å prøve å holde kostnaden nede, og det er sjelden snakk om dyre gaver.
Mottakeren av gaven får først et dikt, rim eller gåte som skal leses høyt. Diktet kan inneholde subtile hint, og beskjed om hvor man må lete for å finne gaven. Når man skjønner hvor man skal lete, finner man kanskje enda et rim, eller en gjenstand, som hinter om hvor gaven er gjemt. Dette gjør at man gjerne må lete over hele huset før man finner gaven, mens alle følger spent med. Kanskje i badekaret, i garasjen, inni en bestemt bok i bokhylla eller bak en pute i sofaen.
Innpakningen er ofte både komplisert og morsom: Bilnøkler fastfrosset inne i en isklump, slik at gaveleteren må smelte isen med en hårføner for å få tak i nøklene for å få låst seg inn i bilen, hvor gaven kan være gjemt. Eller spise seg gjennom et pepperkakehus, hvor lappen som sier hvor gaven er gjemt, er bakt inn. Og den slemme varianten - å åpne eske på eske, for så å finne ... ingenting!
Men som regel er det en hyggelig liten overraskelse. Man kan for eksempel få en pakke med dobbelt bunn, hvor selve gaven – som kanskje er en bok eller et julehefte – er gjemt i et hemmelig rom. Diktet kan ha hintet om dette – her gjelder det å følge med! Gaven er gjerne en liten ting, som ofte henspiller på noe som har skjedd i løpet av året eller noe man synes vedkommende trenger: som hårbørste til noen som er bustete på håret; replika av en mobiltelefon til noen som har ødelagt telefonen sin i løpet av året.
Innpakningen og diktet er kanskje viktigere enn selve gaven. Diktet er en anledning til å briljere med sin kreativitet – det er visse forventninger til form, rytme og innhold. Igjen er det forskjell på hvor stor vekt den enkelte familie legger på diktet. Her har avsenderen sjansen til å gi noen hint (eller spark) til mottakeren. Mange legger stor oppfinnsomhet i å lage overraskelsesgaven, både i diktet, uventede gjemmesteder og morsomt innhold.
Nederlendernes gavejakt er sosial og morsom og tar fokuset litt bort fra det materielle. Kanskje synes den som har brukt mye tid og energi på å forberede en overraskelse til en annen, at det er like spennende hvordan den blir mottatt, som det er å åpne sin egen gave.
I så fall har nederlenderne lyktes med noe. Å gi bort gaver til andre, ser nemlig ut til å gjøre oss lykkelige. Forsking viser at ordtaket den største gleden du kan ha, det er å gjøre andre glad langt på vei stemmer: Man blir faktisk lykkeligere av å kjøpe noe til andre, enn til seg selv. Man blir lykkeligere bare av å tenke på at man skal gi andre noe.
Forskere i Canada gjorde et eksperiment, der to grupper studenter fikk hver sin sum med penger. I den ene gruppen fikk studentene i oppdrag å bruke pengene på seg selv – mens de i den andre gruppen ble bedt om å bruke pengene på andre . Deretter ble de intervjuet om hva de hadde brukt pengene på og hvor lykkelige de følte seg. Det viste seg at de som hadde brukt penger på andre, enten det var å kjøpe en liten kosebamse til et barn, gi penger i koppen til en hjemløs eller kjøpe kaffe til noen andre, kunne de oppgi økt grad av lykke.
Og kanskje er det ikke så viktig akkurat hva vi får heller? Vi vet at selve spenningen med å åpne pakker er noe av det barn liker. Det er velkjent at små barn kan bli mer opptatt av esken en leke er pakket inn i enn selve leken. En merkelig farsott blant små og litt større barn, er «unboxing» eller oppakkingsvideoer på Youtube: Barn ser på andre som åpner pakker eller kinderegg. Videoene varer bare i noen få minutter, noe som gjør det mulig for små barn å være fullt konsentrert hele tiden. Barn, så små at de knapt kan snakke, sitter klistrer til skjermen.
Når vi vet at det er ritualet med pakkeåpningen som appellerer, og ikke nødvendigvis innholdet, kan det være en påminnelse om at leker og gaver ikke trenger å være så dyre. I stedet kan vi gjøre mer ut av selve åpningsritualet – slik nederlenderne gjør.
Et visst antiklimaks etter gaveåpningen kan både voksne og barn noen ganger kjenne på: På forhånd hadde man håp og forventinger, noe å glede seg til. Så opplever man at gleden over å faktisk eie gaven, egentlig ikke matcher de mer intense forventingene du hadde på forhånd.
De fine, dyre gavene – de er jo for å glede barna, ikke sant? Å være redd for å virke gjerrig gjør at mange punger ut for dyre gaver som nettbrett og den nyeste smarttelefonen, som er på nordmenns ønskeliste-topp. Men du gir snarere barna et handicap ved å gi dem «alt de peker på». Du blir medskyldig i alminneliggjøring av et skyhøyt forbruk som det i fremtiden kan bli vanskelig (eller uhensiktsmessig) for dem å opprettholde. Det er ikke en god bagasje for barn å ha med seg at man kan få alt man har lyst på. Sørger du for at alle barnas drømmer går i oppfyllelse, har de heller ingenting å drømme om og glede seg til lenger. Da mister de noe viktig – visjoner og noe å strekke seg etter.
I år er det muligens for sent å gjennomføre nederlandsk jul, men kanskje noen av deres tradisjoner kan være en inspirasjon til senere år? Våre skikker er ikke skrevet i stein – vi står faktisk fritt til å forme våre egne tradisjoner. Vi sier at politikerne må tørre å ta noen modige beslutninger for at klimaet skal reddes. Men det må vi også! Skal vi redde kloden må vi tørre å gjøre noen justeringer på vår egen julefeiring.
*) «Dutch party» eller «going dutch» kalles det når gjestene tar med, eller betaler for egen mat og drikke på en fest. Navnet henspiller på nederlendernes rykte for å være sparsommelige.
Klikk på et nøkkelord for å vise andre relevante artikler.
For å redde verden – la oss inspireres av nederlendernes julefeiring, skriver vår etikkspaltist, filosof Norunn Kosberg.
Det finnes ikke noe himmelfenomen vi kjenner som oppfyller kravene til betlehemstjernen, men en komet over femti år etter Jesu fødsel kan muligens ha inspirert fortellingen. (16.12.2013)