Det finnes ikke noe himmelfenomen i det relevante tidsrommet med de riktige egenskapene som samtidig ville blitt tolket slik bibelteksten krever, skriver astronom Øystein Elgarøy. Foto: Scanpix/Microstock (m)

Julestjernen fins ikke!

Vår favorittastronom, Øystein Elgarøy, har dykket ned i det astronomiske grunnlaget for jula, og må avkrefte: juleevangeliets julestjerne kan ikke ha eksistert.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Julen er en tid for tradisjoner, og for astronomer er en av tradisjonene å svare på spørsmål fra journalister om hva julestjernen, den som skal ha ledet de vise menn fra Østen til Jesusbarnet, kan ha vært. I år akter jeg å komme dem i forkjøpet og slå fast at den bare eksisterer i fantasien.

Historien om de tre vise menn blir ofte sauset sammen med hyrder, engler og krybber, så det kan være greit å starte med en kort oppsummering. Av de fire evangelistene er det bare Matteus og Lukas (selv om forfatterne av evangeliene er ukjente, og det eneste som er noenlunde sikkert er at det ikke var Matteus og Lukas, bruker jeg for enkelhets skyld de tradisjonelle navnene) som forteller om Jesu fødsel. Lukas står bak julekveldsklassikeren med manntallet, krybben, hyrdene og englene. Matteus mangler alt dette, men har til gjengjeld de vise menn, stjernen, samt gull, røkelse og myrra. Hva sier Matteus om stjernen? Teksten finnes i kapittel 2, vers 1-12, og jeg gjengir ikke hele her. Kort oppsummert: vismenn fra Østen dukker opp hos kong Herodes og spør hvor den nyfødte kongen over jødene er, for de har sett stjernen hans gå opp. Herodes tilkaller sine skriftlærde som siterer en profeti om at Messias skal bli født i Betlehem. Vismennene drar dit, og på veien fra Jerusalem til Betlehem går stjernen foran dem til den blir stående over huset der Jesus, Josef og Maria holdt til.

...på veien fra Jerusalem til Betlehem går stjernen foran dem til den blir stående over huset der Jesus, Josef og Maria holdt til.

Det er kanskje ødeleggende for spenningen, men det bør først nevnes at det er liten grunn til å tro at Matteus beskriver en faktisk hendelse. Dette i følge folk som har bedre greie på Det nye testamentet enn jeg. Matteus’ beretning skiller seg såpass fra Lukas at ikke begge kan være sanne, sannsynligvis er ingen av dem det. Versjonen til Matteus forteller hvordan Herodes massakrerte nyfødte barn i området for å eliminere den potensielle trusselen mot tronen hans. Denne massakren er ikke beskrevet i noen annen kilde. Historien passer også litt for godt inn i det generelle mønsteret i Matteusevangeliet der det gjøres et poeng ut av å vise hvordan Jesus oppfylte profetier om Messias. Vi har kort og godt å gjøre med en myte, ikke en historisk hendelse. Det betyr selvsagt ikke at Jesus er en myte, bare at evangelistene ikke visste noe om fødselen hans. Matteus og Lukas hadde forskjellige grunner til å si noe om dette, og derfor diktet de også opp ulike fortellinger.

Hvis vi allikevel legger denne reservasjonen til side, slik mange astronomer har gjort, og tar teksten bokstavelig, må vi spørre om det finnes en stjerne som kan svare til beskrivelsen til Matteus. To krav vi må stille er at den må ha vært forbundet med jødene og deres kongehus, og må ha vært i stand til å lede vismennene fra Jerusalem til Betlehem.

Det er viktig å ha in mente at «stjerne» i denne sammenhengen ikke trenger å være det vi forstår med en stjerne i dag. De som har forsøkt å finne en astronomisk forklaring på fortellingen har generelt sett etter et fenomen på himmelen som oppfyller betingelsene i evangeliet.

Forklaringen man ifølge nettutgaven av Store Norske Leksikon «nå tror mest på» er en samstilling mellom Jupiter og Saturn i Fiskene. En samstilling betyr at de to planetene befinner seg ved samme lengdegrad på himmelen. Siden planetbanene heller lite med hverandre, vil det bety at Jupiter og Saturn også har ganske lik høyde over horisonten, så de vil stå nær hverandre på himmelen.

I boken The Star of Bethlehem: A Skeptical View (1) tar astronomen Aaron Adair for seg denne og en rekke andre teorier for hva Betlehemsstjernen kan ha vært, og plukker dem fra hverandre. Det vanligste argumentet for denne forklaringen er at Jupiter var kongenes planet, mens Saturn var jødenes. Stjernebildet Fiskene skal også ha vært knyttet til jødene. Dermed fikk en samstilling mellom Jupiter og Saturn i Fiskene en klar betydning: En ny jødisk konge var født. Og en slik samstilling fant sted i år 7 FVT, noenlunde konsistent med vanlige anslag for fødselsåret til Jesus.

Adair viser at denne teorien har mange svakheter. den eneste kilden som knytter Fiskene til jødene finnes i skriftene til en jødisk rabbi som levde på 1400-tallet. Og det er ingen ting som tyder på at han bygde på eldre forestillinger. Andre jødiske skriftlærde forbandt andre bilder i Dyrekretsen med jødene, atter andre avviste astrologi fullstendig.

For sammenhengen mellom Saturn og jødene er det blitt vist til profeten Amos i Det Gamle Testamentet og den romerske historikeren Tacitus som levde på 100-tallet. Verset i Amos dreier seg imidlertid om en advarsel mot å tilbe stjernene, slett ikke om at denne planeten representerer jødene. Og Tacitus forteller om denne forbindelsen i en beskrivelse av forsøk på å forklare hvorfor sabbaten feires på Saturns dag. På norsk er forbindelsen mellom plantene og ukedagene borte, men rester av denne finnes på for eksempel engelsk: Saturday er lørdag.

Denne sammenhengen er, som Adair forklarer, anakronistisk. Jødene feiret sabbat lenge før ukedagene ble knyttet til planetene. Det skjedde først etter kalenderreformen til Julius Cæsar. Og i Østen, det vil si Babylon og der omkring, som vismennene skal ha kommet fra, fantes ikke denne sammenhengen i det hele tatt. Det finnes i det hele tatt ingen relevante kilder som tilsier at noen planet eller stjernebilde ble spesielt knyttet til Judea eller jødene, og når man tenker på at dette tross alt var et ganske lite og ubetydelig område, finnes det ingen opplagt grunn til at astrologer i Babylon eller det persiske riket skulle gjøre denne forbindelsen.

Ytterligere problemer for teorien er at Matteusevangeliet snakker om én stjerne, ikke to. En mulig, men ikke særlig overbevisende utvei er å si at det var Jupiter som var viktigst, og derfor bare den som ble nevnt. Men Jupiter og Saturn passer ikke med beskrivelsen av hvordan stjernen beveget seg. Teksten tilsier at planetene beveget seg fra nord mot sør på himmelen, og det er det ingen planet som gjør. Beskrivelsen av at stjernen «gikk foran» og «ble stående» over det riktige stedet stemmer heller ikke med hvordan planeter beveger seg på himmelen.

Leksikonteorien er derfor både inkonsistent med selve beretningen, og den bygger på forestillinger som rett og slett ikke fantes rundt det første århundret av vår tidsregning.

Adair viser at alle andre teorier som er lansert har tilsvarende store problemer. Kan det ha vært en meteor? Neppe, siden de er så vanlige at vismenn fra Østen ikke ville ha fått tid til å gjøre annet enn å farte rundt og dele ut gull, røkelse og myrra til nyfødte kongsemner. Hva med en komet? Det gir de samme problemene med bevegelsen som planetteorien. I tillegg kommer det at kometer riktignok ble forbundet med store begivenheter, men nesten alltid med store og katastrofale begivenheter.

Hva med en supernova? «Nova» kommer fra «stella nova», ny stjerne, så navnet virker lovende. De er sjeldne nok til at observasjonen av en slik kunne bli tillagt spesiell betydning. Fysikeren Frank Tipler, et levende bevis på at man kan kombinere mye god forskning med å være sprø som et knekkebrød, er en tilhenger av denne teorien. Problemet er delvis å finne en supernova som kan ha blitt sett til den riktige tiden, men også i dette tilfellet er det en avgjørende innvending at en supernova ikke kan bevege seg på måten som teksten angir.

Konklusjonen er at det ikke finnes noe himmelfenomen i det relevante tidsrommet med de riktige egenskapene som samtidig ville blitt tolket slik teksten krever. Kanskje var det heller slik at Matteus ble inspirert til å finne på denne fortellingen av noe han så på himmelen. Dette er i hvert fall teorien til Rod Jenkins.

I artikkelen «The Star of Bethlehem and the comet of AD66»(2) argumenterer han for at Halleys komet er årsaken til fortellingen om julestjernen. Kometen var synlig over Jerusalem i år 66, like før jødene startet opprøret mot romerne som endte med ødeleggelsen av tempelet i år 70. I år 66 kom også kongen av Armenia med et følge av vismenn til keiser Nero for å vise ham sin respekt. Matteus kan ha blitt inspirert av disse hendelsene til å sette Jesu fødsel inn i en lignende ramme.

Jenkins teori er interessant, men kan vel aldri bli noe annet enn en spekulasjon. Det som imidlertid er klart, er at historien om stjernen og de tre vise menn er ren diktning. Journalister kan slutte å spørre. Det fins ingen julestjerne.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Eg skriv ikkje dette for å gje deg dårleg samvit ...

Eg skriv ikkje dette for å gje deg dårleg samvit ...

Klimaendringane vil råka verdas fattige mest. Du er ikkje blant dei. Men dei har konsekvensar for deg, likevel, skriv Øyvind Strømmen i si spalte.

Fører kritisk tenkning til ateisme?

Fører kritisk tenkning til ateisme?

– Jeg har aldri forstått religion. Tror virkelig oppgående, voksne og formodentlig nokså intelligente mennesker på Gud? Tror de VIRKELIG på Gud? Eller tror de på NOE? spør Erik Tunstad.

Finn oppskriften på det gode liv hos Aristoteles!

Finn oppskriften på det gode liv hos Aristoteles!

Edith Hall mener at den antikke livsvisdommen fortsatt er holdbar.

Kvinners selvbestemmelse bør ikke ofres for å tekkes KrF

Kvinners selvbestemmelse bør ikke ofres for å tekkes KrF

I dag demonstrerer Human-Etisk Forbund med flere utenfor Stortinget for å forsvare abortloven. Bente Sandvig forklarer hvorfor.

– Også i Norge har vi politikere som sier de kjemper for «det sanne folket»

Advarte mot populisme:

– Også i Norge har vi politikere som sier de kjemper for «det sanne folket»

– Vi kan ikke fjerne Donald Trump, men vi ER en motvekt til overforenklede analyser og irrasjonelle kortslutninger, sa Trond Enger i sin tale til HEFs landskonferanse i dag.

Å holde hodet kaldt – og andre transhumanistiske strategier for evig liv

Å holde hodet kaldt – og andre transhumanistiske strategier for evig liv

Erik Tunstad kaster et kritisk blikk på transhumanismens drømmer og visjoner.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...