DEBATT: Kjære helseminister Bent Høie.

I dag har en hvilken som helst alternativ behandler mulighet til å få momsfritak på sine inntekter. Dette er et tiltak som er laget for å støtte tilbydere av helsetjenester i Norge. Samtidig står det på helsedirektoratets nettsider at jeg som enkeltperson verken har rett på hjelp fra pasientombudet eller juridisk vern om noe skulle gå galt hvis jeg benytter meg av alternativ behandling.

Helsedirektoratet tar med andre ord ikke noe ansvar for dette behandlingstilbudet og setter ingen kvalitetskrav til behandlerne. Forbrukeren står helt på egne bein.

Nettopp derfor er det problematisk at alternative behandlere også får ta del i den eksklusive momsfritaksordningen som helsetilbud i Norge har rett på.

Staten gjør ikke forskjell på lang utdannelse og helgekurs

Når jeg hører ordet «helsetilbud» ser jeg for meg dyktige sykepleiere og sykehuspersonell jeg kan stole på, ikke healere og homøopater. Når jeg benytter meg av et helsetilbud forventer jeg at det ligger forskning bak beslutningene som tas.

Når tilbydere av «alternative helsetjenester» kvalifiserer til momsfritaksordningen – en ordning som er forbeholdt tilbydere av reelle helsetjenester – er det ikke lenger forskjell på om du har seks års medisinsk utdannelse eller et to dagers kveldskurs.

Det er heller ikke forskjell på om helsetilbudet har dokumentert, klinisk effekt eller om den kun kan bekreftes gjennom enkeltpersoner og vage, utdaterte publikasjoner.

Fritanke.no har estimert at alternativbransjen omsatte for så mye som 700 millioner kroner i 2016. Av disse pengene kunne dermed så mye som 180 millioner norske kroner kommet fellesskapet til gode.

Det «blodanalytikerne» sier stemmer ikke

Staten vil for eksempel sponse en blodanalytiker med 25 prosent moms på alt han eller hun tjener, på tross av at det skal så lite som to kursdager til før en hvilken som helst person kan kalle seg «autorisert blodanalytiker» og begynne å sette diagnoser. Blodanalyse går ut på å undersøke blodet i et enkelt skolemikroskop, for så på bakgrunn av dette påvise mangelsykdommer, bakterier eller sopp.

Diagnosene settes blant annet ved å se på de røde blodcellenes fasong. En frisk blodcelle skal ifølge slike terapeuter være helt sirkulære. Dette stemmer ikke. Røde, friske blodceller skal være runde og flate med en fordypning i sentrum. Og dersom man hadde «sopp» eller «bakterier» i blodet ville man i virkeligheten vært dødssyk med blodforgiftning. Da drar man til sykehuset, man kjøper ikke vitamintilskudd.

Uforståelig at staten sponser dette

Blodanalyse er bare ett eksempel på de mange og relativt suspekte tilbudene vår stat er med på å støtte opp under. Det er rett og slett uforståelig at staten likestiller og gir legitimitet til en bransje som i beste fall tilbyr placebo til brukerne.

Man skal ikke undervurdere placeboeffekten. Det er flott at pasienter med kroniske plager kan oppleve symptomlindring ved hjelp av alternativ medisin. Mange med eksempelvis matintoleranser, irritabel tarm, fibromyalgi eller andre sykdommer med diffuse plager, oppgir at de får lindret sine symptomer ved ty til det alternative.

Likevel mener jeg at staten ikke kan støtte placeboeffekten med nesten 200 millioner kroner i året. Kunne en løsning være å kreve inn momsen og øremerke disse pengene til forskning? Forskning på nettopp de sykdommene som per dags dato ikke har noen effektive behandlingsmetoder innen ordinær medisin?

Det er jo nettopp disse sykdommene som presser pasientene ut mot de alternative behandlerne. I stedet for å støtte alternativbransjen bør regjeringen støtte forskning som kan gi disse menneskene reell behandling for sykdommene sine.

Først publisert i Klassekampen 25.4.2018. Gjengitt med tillatelse.

Les også:

Staten taper over 180 millioner hvert år på at alternativbransjen ikke betaler moms

Sterk nedgang for alternativ behandling i Norge