Human-Etisk Forbund

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

Humanismens moderne ideer, ved tre viktige filosofer fra det 20. århundre: Simone de Beavoir, Bertrand Russell og John Rawles. Foto: Sven Tveit (illustrasjon)

Humanismens moderne ideer

I denne artikkelserien presenterer filosof Morten Fastvold ti moderne tenkere bak noen viktige ideer som det humanistiske livssyn har gjort til sine egne.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 21.11.2019 kl 16:10

Selv om sekulær humanisme er en ung «isme» historisk sett, har den en intellektuell arv som går tilbake til antikken. Tidligere har vi presentert ti tenkere bak noen viktige ideer som det humanistiske livssyn har gjort til sine egne. I denne artikkelserien presenteres ti moderne tenkere, fra attenhundretallet og fram til i dag, som har fremmet sentrale humanistiske ideer.

1. August Comte: Stiftet en sekulær religion som tilba Menneskeheten

Auguste Comte var ateist og så teologi som lite annet enn dårlig vitenskap. Han ønsket en ny, positivistisk religion – med eget presteskap og kirkebygg – som tilba Menneskeheten.

2. Charles Darwin: Darwins farlige idé

Med Charles Darwins evolusjonsteori ble det slutten på at Gud vant på «walkover» i spørsmålet om menneskets og andre arters tilblivelse. Det er kanskje den største tankemessige omveltningen vi mennesker har gjennomgått.

3. John Stuart Mill: Mill – friheten og kvinnesakens førstemann

Filosofen John Stuart Mill synliggjorde at individets frihet også kan trues av et tyrannisk flertall. Og han var blant de første menn som propaganderte for kvinners likeverd og stemmerett på like vilkår som menn.

4. Henri Dunant: Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Humanisme handler om fornuft og kritisk tenkning, men også følelser og empati. Selv om initiativtakeren til Røde Kors, Henri Dunant, var kalvinist, er hans humanitære visjon også en del av tankegodset til dagens humanisme.

5. John Dewey: Ville lære skolebarn kritisk tenkning, så de ikke skulle forledes av demagoger

Filosofen, pedagogen og aktivisten John Dewey ble demokratiets fremste forkjemper i sin tid. Hans tanker om sammenhengen mellom kritisk tenkning og demokrati er stadig hyperaktuelle.

6. Karl Popper: Filosofen som trakk skillet mellom ordentlig vitenskap og kvasivitenskap

Karl Popper satte premissene for moderne vitenskapelig tenkning: Ny innsikt bare kan oppnås med en kritisk, undersøkende tilnærmingsmåte som preges av gjentatt prøving og feiling.

7. Albert Camus: Eksistensialismens ensomme helt

I motsetning til Jean Paul Sartre stod Albert Camus for en humanistisk fundert eksistensialisme – som godt kan være opprørsk, men som ikke lar seg kombinere med noen totalitær ideologi.

8. Simone de Beauvoir: Feminismens store fornyer

Simone de Beauvoir så at kvinneundertrykking ikke bare handler om juridisk forskjellsbehandling og nedvurdering. Det handler også om hvordan kvinner betraktes og behandles av det mannsbaserte samfunn i det store og hele.

9. Bertrand Russell: Jarlen av den klare tanke

Filosofen Bertrand Russel ble født inn i en liberal fritenker-familie, men måtte vokse opp hos en konservativ og puritansk kristelig farmor. Han steg likevel frem som en av 1900-tallets mest ruvende intellektuelle skikkelser og gjorde seg bemerket både innen filosofi og som fritenker, pasifist og atomvåpenmotstander.

10. John Rawls: Rettferdighetens beskjedne ridder

Amerikanske John Rawls var ikke sosialist, men argumenterte for et samfunnsprinsipp som sier at sosiale eller økonomiske ulikheter bare er rettferdige om de også er til fordel for de svakeste

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...