Humanismens ideer 1–10

FOTO: Siri Dokken (Illustrasjon)

Humanismens ideer 1–10

Den humanistiske kulturarven strekker seg langt bakover.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
11.09.2017 kl 14:59

Selv om sekulær humanisme er en ung «isme» historisk sett, har den en intellektuell arv som går helt tilbake til antikken. I denne artikkelserien presenterer filosof Morten Fastvold ti tenkere bak noen viktige ideer som det humanistiske livssyn har gjort til sine egne.

1. Sokrates: Sokrates og den opplyste uvitenhet

Sokrates var opptatt av etikk og er den første vi kjenner til som gir en utførlige demonstrasjon av kritisk tenkning.

2. William av Ockham: Filosofen med barberkniven

En av humanismens forløpere var en troende fransiskanermunk som argumenterte for å begrense kirkens verdslige makt og som skar den filosofiske begrepsverden inn til beinet.

3. Francisco Petrarca: Renessansehumanisten

Dikteren Petrark ivret for klassisk dannelse og satte for første gang mennesket i sentrum, gjennom å gjøre det til gjenstand for litteratur- og historiestudier.

4. Thomas Hobbes: Naturtilstanden må tøyles

Den politiske tenkeren Thomas Hobbes utformet på sekstenhundretallet en samfunnskontrakt der Gud ikke hadde noen plass.

5. Baruch Spinoza: Fritenkeren fra helvete

Baruch Spinoza skapte furore med sitt kampskrift for åndsfriheten. Han gikk lengre enn noen tidligere i å beskrive Bibelen som et menneskeskapt litterært produkt, med alle de feil dette innebærer.

6. Voltaire: Opplysningstidens stridbare kjendistenker

Han var monarkist på sin hals med forakt for de brede massenes dumskap, men samtidig en forkjemper for ytringsfrihet, religionsfrihet og toleranse. Voltaire var opplysningstidens stjerne.

7. Denis Diderot: Opplysningens Sokrates

Denis Diderot var kanskje en halvstudert røver, men først og fremst var han innovativ og eksperimentell og ga Europa den store franske Encyklopedien, oppslagsverket som både formidlet og la grunnlaget for at opplysningstidens ideer fikk gjennomslag.

8. David Hume: Opplysningsfilosofen som tok et oppgjør med fornuften

David Hume var en mild og dypsindig skotte som tok et generaloppgjør med fornuftens hegemoni i filosofien. Det gjør ham til en opplysningsfilosof utenom det vanlige.

9. Immanuel Kant: Fornuftens store fornyer

Om Voltaire var opplysningstidens stjerne, var Immanuel Kant opplysningstidens kjempe. Han ga verden noen skjellsettende verk som endret vestlig filosofi. Og som gjorde ham til den største filosof siden Aristoteles.

10. Aristoteles: Filosofen som jordet tenkningen i den fysiske virkelighet

Serien om humanismens ideer avsluttes med Aristoteles, ofte utropt til verdens mest innflytelsesrike filosof. Han var ingen empiriker i moderne forstand, men med sitt syn på virkeligheten la han grunnlaget for empirisk vitenskap.

Siste nytt i Bakgrunn

Filosofen som jordet tenkningen i den fysiske virkelighet

Tiende og siste del i vår serie Humanismens ideer går tilbake til Antikken og filosofen som ofte karakteriseres som verdens mest innflytelsesrike filosof: Aristoteles.

Kosberg med kritisk sluttrapport etter to år i Feltprestkorpset

I desember leverte Norunn Kosberg en rapport til Feltprestkorpset, etter sine to år som humanist i Forsvaret. Den har ikke vært offentlig fram til nå.

Fornuftens store fornyer

Om Voltaire var opplysningstidens stjerne, var Immanuel Kant opplysningstidens kjempe. Han ga verden noen skjellsettende verk som endret vestlig filosofi. Og som gjorde ham til den største filosof siden Aristoteles.

 
Heksebarn og homofobi – Pinsebevegelsens vekst i Afrika

Pinsebevegelsen har i nyere tid vokst voldsomt i Afrika, og med på kjøpet følger oppblomstring av hekseanklager mot barn og fordømmelse og forfølgelse av homofile.

Åpner for privatisering av milliardverdier

BAKGRUNN: Eiendommene skal ikke engang selges. Staten kan bare gi dem bort til kirken. Justisdepartementets lovavdeling velsigner transaksjonen som lovlig. Vi har tatt en titt på begrunnelsen.

Et udogmatisk livssyn

Hva egentlig det idémessige grunnlaget for livssynshumanismen? Filosofen Morten Fastvold tar en gjennomgang av det nordiske humanistmanifestet.