Selv om sekulær humanisme er en ung «isme» historisk sett, har den en intellektuell arv som går helt tilbake til antikken. I denne artikkelserien, som er en oppfølger til «Humanismens ideer del I», presenterer vi ti tenkere fra og med attenhundretallet som stod bak noen viktige ideer som det humanistiske livssyn har gjort til sine egne.

1. August Comte: Stiftet en sekulær religion som tilba Menneskeheten

Auguste Comte var ateist og så teologi som lite annet enn dårlig vitenskap. Han ønsket en ny, positivistisk religion – med eget presteskap og kirkebygg – som tilba Menneskeheten.

2. Charles Darwin: Darwins farlige idé

Med Charles Darwins evolusjonsteori ble det slutten på at Gud vant på «walkover» i spørsmålet om menneskets og andre arters tilblivelse. Det er kanskje den største tankemessige omveltningen vi mennesker har gjennomgått.

3. John Stuart Mill: Friheten og kvinnesakens førstemann

Filosofen John Stuart Mill synliggjorde at individets frihet også kan trues av et tyrannisk flertall. Og han var blant de første menn som propaganderte for kvinners likeverd og stemmerett på like vilkår som menn.

4. Henri Dunant: Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Humanisme handler om fornuft og kritisk tenkning, men også følelser og empati. Selv om initiativtakeren til Røde Kors, Henri Dunant, var kalvinist, er hans humanitære visjon også en del av tankegodset til dagens humanisme.

5. John Dewey: Ville lære skolebarn kritisk tenkning, så de ikke skulle forledes av demagoger

Filosofen, pedagogen og aktivisten John Dewey ble demokratiets fremste forkjemper i sin tid. Hans tanker om sammenhengen mellom kritisk tenkning og demokrati er stadig hyperaktuelle.

6. Karl Popper: Filosofen som trakk skillet mellom ordentlig vitenskap og kvasivitenskap

Karl Popper satte premissene for moderne vitenskapelig tenkning: Ny innsikt bare kan oppnås med en kritisk, undersøkende tilnærmingsmåte som preges av gjentatt prøving og feiling.

7. Albert Camus: Eksistensialismens ensomme helt

I motsetning til Jean Paul Sartre stod Albert Camus for en humanistisk fundert eksistensialisme – som godt kan være opprørsk, men som ikke lar seg kombinere med noen totalitær ideologi.

8. Simone de Beauvoir: Feminismens store fornyer

Simone de Beauvoir så at kvinneundertrykking ikke bare handler om juridisk forskjellsbehandling og nedvurdering. Det handler også om hvordan kvinner betraktes og behandles av det mannsbaserte samfunn i det store og hele.

9. Bertrand Russell: Jarlen av den klare tanke

Filosofen Bertrand Russel ble født inn i en liberal fritenker-familie, men måtte vokse opp hos en konservativ og puritansk kristelig farmor. Han steg likevel frem som en av 1900-tallets mest ruvende intellektuelle skikkelser og gjorde seg bemerket både innen filosofi og som fritenker, pasifist og atomvåpenmotstander.

10. John Rawls: Rettferdighetens beskjedne ridder

Amerikanske John Rawls var ikke sosialist, men argumenterte for et samfunnsprinsipp som sier at sosiale eller økonomiske ulikheter bare er rettferdige om de også er til fordel for de svakeste, skriver Morten Fastvold.