Først på ungdomstrinnet er det spor av religionskritikk og kritisk tenkning i fagplanene. Foto: Scanpix/Microstock

– Fjern religion som eiga fag

– Splitt opp dagens religionsfag og legg deler til samfunnsfag, historie og norsk, skriv Eskild Hustvedt.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 30.09.2014 kl 10:10

Det stormar rundt religion- og livssynsfaget i skulen, igjen. Å endre namnet til KRLE og å krevje minst 55 prosent kristendom i faget er berre det siste i ei rekkje med misforståingar av intensjonen til faget og forsøk på å drive trudomsopplæring på skulen. Human-Etisk Forbund (HEF) foreslo nyleg at det kanskje ville vere naudsynt å fjerne heile faget om dette fortset. Eg meiner me ikkje bør vente, men heller fjerne religionsfaget no, jo før jo heller.

Forkynning

Det gamle KRL-faget vart dømt i EMD for at det braut europeiske menneskerettar, noko som tvang gjennom endringar til det som er dagens RLE-fag. Jamfør læreplanen er intensjonen med RLE er at det skal vere eit samlande fag og at det skal vere ei objektiv, kritisk og pluralistisk undervisning utan forkynning eller religionsutøving.

Likevel vart kurs som «Vandring gjennom bibelen» nytta fleire stader. Det er eit opplegg i regi av stiftinga Det Norske Bibelselskap, og ofte undervist av ein kateket frå den norske kyrkje. Dette kan vanskeleg definerast som noko anna enn forkynning. Samstundes er det fritt fram for skular å arrangere skulegudsteneste, så lenge det ikkje er i RLE-faget, noko som er ein rein teknikalitet.

Det er allereie ein sterk overvekt av kristendom i faget. Dette er grunna «vår kristne kulturarv», ein argumentasjon som kanskje hadde passa betre inn i fag som historie eller litteraturhistorie. Denne overvekta gir ein sterk peikar mot kva som er den viktigaste religionen, og det er ikkje langt frå «viktigast» til «den rette». At ein må prioritere er openbart, men det er ein vesentleg forskjell på å gi over halve faget til kristendom, og å gi like deler til dei 5-6-7 største religionane og livssyna.

...det er ein vesentleg forskjell på å gi over halve faget til kristendom, og å gi like deler til dei 5-6-7 største religionane og livssyna.

Kritisk tenking

Utgangspunktet for faget er læring om religion, ikkje opplæring i religion. Då bør det vere ein føresetnad at ein skal kunne skilje mellom fakta og fiksjon. Korleis ventar ein at ein førsteklassing skal kunne skilje mellom at det ein lærer i naturfag er fakta, mens det ein lærer i RLE er noko «nokon trur på»?

Faget skal undervisast på ein kritisk og pluralistisk måte. Dette må sjølvsagt òg tyde at barna får opplæring i kritisk tenking, og at det er reflektert i læreplanen. Er det i måla for 1-4? Nei. 5-7? Nei. 8-10? Tja. Fyrst i måla for 8-10.-klasse er «religionskritikk» nemnt, men sjølv der er det absolutt ingenting om kritisk tenking. I eit fag med så mange konfliktar og sjølvmotseiingar burde det vere heilt elementært at ein vart lært opp til å stille spørsmål og å tenkje sjølv. Sjølv formålsparagrafen i opplæringslova seier at opplæringa «skal fremje […] vitskapleg tenkjemåte», men likevel er det nærmast fråverande frå måla i dette faget.

Fyrst i måla for 8-10.-klasse er «religionskritikk» nemnt

Når den største religiøse organisasjonen i Noreg i 2014 seier nei til homofilt ekteskap er det viktigare enn nokon sinne å lære barn til å vere kritiske, òg til religionar. Dei skal ikkje berre blindt akseptere dei verdiane ein religion presenterer, men tenkje sjølv. Skulen er i stor grad ein plass der ein skal ta imot informasjon relativt ukritisk (evolusjonsteorien er fakta, uavhengig av tru). Eit religionsfag kan ikkje vere gjenstand for ukritisk læring.

Eit alternativ

Religion er ein del av samfunnet, uavhengig av religionsfaget. I følgje SSB reknar 45 prosent av befolkninga seg som religiøs, og heile 53 prosent trur på ein gud. Korleis skal ein då løyse opplæring utan eit religionsfag? Mi løysing er å splitte det opp og leggje deler til samfunnsfag, historie og norsk.

Mi løysing er å splitte det opp og leggje deler til samfunnsfag, historie og norsk.

Føremålet med samfunnsfag passar godt som ein arena for informasjon om kva religion er, og tydinga til forskjellege religionar i Noreg og resten av verda. Religion si plass i verds- og noregshistoria kan lett bli ein integrert del av historiefaget. Til slutt er Bibelen, som litterært verk, viktig for å forstå diverse allusjonar i store deler av vestleg litteratur. Det viser seg at me allereie har eit fag som tar føre seg litteraturhistorie, og viktig litteratur, nemleg norskfaget. Å behandle bibelen som eit kvart anna litterært verk og ta det med der burde vere uproblematisk.

Å behandle bibelen som eit kvart anna litterært verk og ta det med der burde vere uproblematisk.

Ved å eliminere timane som no er nytta til religionsfaget kan ein gje meir tid til matematikk, naturfag og sjølvsagt dei faga som eventuelt vart utvida, som norsk, samfunnsfag og historie.

Realitetsorientering

Det er openbart at vinden ikkje heilt bles i retning av å fjerne religionsfaget. På den eine sida finst det ein kampanje som meiner at det er ei openbar samanheng mellom «nei til KRLE» og å seie «ja til RLE». På den andre sida har me forkjemparane for å få K-en tilbake, og eit politisk fleirtal om å fortsetje å tillate rein forkynning i den norske skulen. For ikkje å snakke om religiøse friskular.

Problemet forsvinn ikkje av seg sjølv. Det er liten tvil om at det er mange som opplev ubehageleg og ikkje ynskja forkynning og diskriminering i norsk skule. Kanskje er den beste løysinga å forkaste heile særbehandlinga av religion og å fjerne heile faget.

Siste nytt i Debatt Vis flere

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

Agronom Øystein Heggdal går hardt ut mot Aina Bartmann og Odd-Gunnar Wikmarks uttalelser om GMO i Fri tanke.

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...