Filosofen John Gray skriver om sju typer ateisme, men vår anmelder har vanskelig for å forstå inndelingen. Foto: Creative Commons/Vera de Kok

Kjepphester ødelegger ateismeanalyse

Mislykket som ateismeanalyse, men bedre som oppslagsverk om et knippe kjente ateisme.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Den britiske filosofen John Gray, selv ateist, er kjent som en krass kritiker av de fleste varianter av ateisme og livssynshumanisme. I tidligere bøker, og nå også i sin siste bok, Seven Types of Atheism, hevder Gray at livssynshumanisme ikke er annet enn en sekulær tro på fremskritt.

Dette er, ifølge ham, en tankegang som stammer fra de monoteistiske religionene, som kristendom og jødedom, og skyldes blant annet disse religionenes tro på frelse og gudens tilbakekomst. Han mener derfor at de fleste former for ateisme nærmest er en videreføring av monoteismen. Selv om humanetikere ikke er religiøse, har de overtatt kristendommens idé om at mennesket er utvalgt og står over andre arter.

Mislykkes

Kritikk av monoteismens fremskrittstro og lineære historiesyn er en kjepphest Gray har forfulgt i flere bøker, også denne. Det gjør at han mislykkes i å gripe hva ateisme er. Når han kritiserer ateismen for å være opphengt i monoteismen, fremstår det snarere som det er Gray som er opphengt i dette.

Det er derfor ikke ateisme han hovedsakelig angriper i boka, men snarere teleologi – læren om at alt har et endelig mål. Kristendommen er, i likhet med islam og jødedom, altså et teleologisk trossystem (telos = mål fra gresk).

Gray har rett i at kristendommen i høyeste grad er målorientert – hvor frelse, guds rike og tilbakekomst på jorden er det ultimate målet – og dermed har en lineær historieforståelse. Det er et slikt historiesyn, som nærmest forutsetter at alt blir bedre og bedre, Gray argumenterer mot. Det er en illusjon, mener han, og hevder at et syklisk historiesyn er mer korrekt. Han viser til at urett og ondskap gjenoppstår i stadig nye forkledninger, i dag for eksempel som menneskesmugling og tortur.

Uklar oppdeling

I boka deler Gray opp ateisme i sju ulike former. Det er uklart hvorfor han velger dette grepet – særlig når flere av variantene han beskriver ikke tydelig lar seg skille fra hverandre.

Den første formen for ateisme er nyateismen, som han misliker sterkt. Her er det lite nytt eller interessant, mener Gray, og nyateisten Sam Harris får gjennomgå.

Nummer to er sekulærhumanismen, som de fleste medlemmer av Human-Etisk Forbund kanskje kunne forventes å føle tilhørighet til.

Den tredje er den type ateisme som Gray mener har laget religion ut av vitenskap.

Nummer fire er det han kaller moderne politiske religioner, som kommunisme og nazisme.

Den femte kaller han gudshaterne, og som eksempel på slike trekker han frem filosofen og forfatteren Marquis de Sade og forfatteren Fjodor Dostojevskij.

Den sjette er ateismen som benekter en skapergud uten å henfalle til «humanisme», her er filosofen George Santayana og forfatteren Joseph Conrad (Mørkes hjerte) blant eksemplene.

Den sjuende det han karakteriserer som den mystiske ateismen, som blant andre filosofene Schopenhauer og Spinoza tilhører.

Essaysamling

Selv føler Gray tilhørighet og sympati med de to siste retningene, nettopp fordi disse, ifølge ham, ikke henfaller til en tro på progresjon. Boka fremstår som en samling essays, en serie frikoplede biografier av mer eller mindre kjente ateister, som ikke helt henger sammen tematisk. Den kunne heller hatt tittelen «Historiske ateisters liv og levnet».

Til tider blir disse ateistenes liv noe oppramsende og unødvendig detaljert beskrevet. Vi får til dels obskure pussigheter om ateister som Marquis de Sade og Nietzsche.

Hva sier så Gray om den sekulære humanismen? Det kapittelet består hovedsakelig av en gjennomgang av to filosofer, britiske John Stuart Mill (1806-73) og russiskfødte Ayn Rand (1905-1982).

For en humanetiker er det overraskende at Rand omtales her. Det fremstår som usaklig fordi det er vanskelig å se noen kopling, da Ayn Rands teori om objektivisme, står langt fra sekulær humanisme. Tvert imot vil nok de fleste humanetikere ta sterk avstand fra hennes teorier om at egoisme er en dyd, hennes avvisning av velferdsordninger og felleskap, og synet på altruisme som en last. Selv om Rand var ateist kan hun ikke sies å være humanist. Gray gjør heller ikke noe forsøk på å begrunne hvorfor Rand hører inn under den sekulære humanisme.

En ikke-religiøs tro

En humanetiker vil derimot ha sympati med ideene til filosofen John Stuart Mill – som Gray omtaler som «rasjonalitetens helgen». Den ikke-troende Mill har likevel en tro og en overbevisning, som han deler med mange av dagens sekulære humanister, hevder Gray: Mill tror at fornuften skal bringe menneskeheten fremover.

Dette må vi humanetikere kanskje også si oss skyldig i? Tror vi ikke nettopp på at vitenskap, kunnskap og opplysning kan bringe verden fremover? «En vitenskapelig tenkemåte er en av våre beste verktøy for å skaffe oss pålitelig kunnskap om verden», heter det til og med i det nordiske humanistmanifestet fra 2016.

Det er ikke så rart at vi tror på dette når vi ser at vitenskap har gitt oss vaksiner og medisiner og sørget for økt levealder og bedre livsvilkår for mennesker over hele verden. Men vår forsømmelse er, ifølge Gray, at vi sekulære humanister ikke innser at fremskrittene vitenskap og fornuft har gitt oss, kun er forbigående.

Boka faller igjennom som analyse av ulike ateismer. Men den kan fint leses for å lære mer om noen av historiens kjente og ukjente ateister.

Denne bokomtalen stod opprinnelig på trykk i Fri tankes papirutgave nr 2-2018.

Norunn Kosberg er filosof og forfatter.

Siste nytt i Anmeldelser Vis flere

Kjepphester ødelegger ateismeanalyse

Kjepphester ødelegger ateismeanalyse

Opplysning nå!

Opplysning nå!

Nyttig kritikk av rosenrødt Jesus-bilde, men med klare mangler

Nyttig kritikk av rosenrødt Jesus-bilde, men med klare mangler

BOKANMELDELSE: – Ronnie Johanson har utvilsomt rett i at kirkens bilde av Jesus er en kraftig forvrengning. Men å gå derifra til å antyde at han var psykopat, blir like galt, skriver vår bokanmelder Per Bjarne Ravnå.

– En kraftfull demonstrasjon av historiefagets relevans for forståelsen av vår samtid

– En kraftfull demonstrasjon av historiefagets relevans for forståelsen av vår samtid

BOKANMELDELSE: Terje Tvedt har skrevet en bok som fortjener oppmerksomheten den har fått, fastslår historieprofessor Paul Knutsen i sin grundige omtale.

Folkelig og inkluderende, men lite troverdig

Folkelig og inkluderende, men lite troverdig

TV-ANMELDELSE: – Serien er tidvis morsom, men er laget av og for skeptiske ateister, skriver Haakon Gunleiksrud om den tredje sesongen av NRK-serien På tro og Are.

Bok: Identitetspolitikk og manglende selvransakelse

Bok: Identitetspolitikk og manglende selvransakelse

Mahmoud Farahmand ser nærmere på Bushra Ishaqs bok Hvem snakker for oss? Han er ikke begeistret.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...