Konspirasjonsteoretikere mener flystriper som dette dokumenterer at myndighetene bevisst prøver å forgifte folk og/eller forsøker å manipulere klimaet på jorda.

Får lyst til å vite mer om alt

BOKOMTALE: – Den journalistiske tilnærmingen og forfatterens oppriktige nysgjerrighet er bokas fremste styrke, mener vår anmelder Ida Sekanina.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 28.08.2013 kl 14:06

BOK:
KonspiraNorge: Romøgler og jødisk verdensherredømme – En rundtur i den norske konspirasjonsfloraen.
John Færseth
Humanist forlag 2013
334 sider

Terroraksjonen 22. juli gjorde for alvor konspirasjonsteorier aktuelt her til lands. I KonspiraNorge dykker John Færseth dypt ned i denne floraen. Boka er den første som utforsker konspirasjonsteorier som et norsk fenomen.

Hva bringer konspirasjonsteorier til Norge - et rikt land med et velfungerende demokrati og statsapparat? Hvem er disse menneskene, hva tror de på og hvor farlige er de?

Sammen på nettet

Gjennom et stort utvalg i materiale og intervju viser Færseth hvordan nye medier lar konspirasjonsteoriene blomstre, både i Norge og internasjonalt.

Fra å sitte i hver sin kjellerstue og skrive hver sin bok om Kennedy-drapet, har internett gjort det mulig å være i en kontinuerlig dialog. Her kan konspirasjonsteoretikeren oppdatere teoriene sine, knytte dem opp mot andre forestillinger, og ideer kan kastes frem og tilbake mellom deltakerne. Det er også enkelt å dele artikler og videosnutter gjennom sosiale medier og epost.

Flere av teoriene er det høyreorienterte miljø i USA som står bak, og Alex Jones er én av flere som blir trukket frem som forbilder for den moderne konspirasjonskulturen. I følge Færseth er konspirasjonskongen Alex Jones’ nettsted, «Prisonplanet», blant de 500 mest besøkte nettstedene i USA.

– Han har i årenes løp skapt seg et rykte som en slags konspirasjonsteoretikernes Carl I. Hagen. Han er ubehøvlet, unyansert og brautende, samtidig som han utvilsomt er i besittelse av en solid dose folkelig karisma, skriver Færseth.

Den stigmatiserte kunnskap

Det var gjennom alternativmiljøet at konspirasjonsteorier gjorde sitt inntog i Norge. Dette er en gruppe som er vant til å stille spørsmål ved vedtatte sannheter, og når en først stiller spørsmål ved vaksiner og kreftbehandling, hvorfor ikke også være skeptisk til omstendighetene rundt 11. september og holocaust?

Alternativmiljøet forfekter en stigmatisert kunnskap, et begrep som først ble introdusert av Michael Barkun i 2003, og er en «samlebetegnelse for alt det som av en eller annen grunn ikke har blitt tatt inn i varmen av mainstream-media og akademia».

KonspiraNorge ser blant annet tilbake til utbruddet av svineinfluensa i 2009, hvor ikke alle var like sikre på at det var et trygt valg å la seg vaksinere. Enkelte tvilte på myndighetenes motiver, mens andre mente vaksinen førte til autisme hos barn. Etter en samtale med Kjetil Andreas Dreyer, som hadde kastet seg inn i motstandskampen, tar boka like greit et strupetak på et knippe av de vanligste vaksinemytene.

Konspirasjoner over hele linja

Det er imidlertid ikke bare mennesker definert som alternative, eller høyreekstreme, som leker med konspirasjoner. Færseth viser hvordan et overdrevent kritisk syn på USA og Israel har gitt grobunn for konspirasjoner blant enkelte personer også på norsk venstreside. Tidligere SV-leder Berit Ås og fredsforsker Johan Galtung er eksempler på anerkjente aktører som har havnet ut på den konspiratoriske glattisen.

Det er også interessant å se hvordan til og med pop-ikon som Madonna og Lady Gaga ifølge enkelte har solgt sjelen til okkulte krefter. Det er nemlig ikke bare storpolitikken som rammes av konspirasjonsteorier, og kjendisene driver med ritualer rett foran nesen på oss.

– Det er en illuminatigreie som kalles «hiding it in the open», å skjule ting i all offentlighet. De maler med bred pensel i videoer og på scenen, men folk får det ikke med seg, forteller Nyhetsspeil-redaktør Hans Gaarder til Færseth over kaffekoppen.

Et journalistisk perspektiv

Denne journalistiske tilnærmingen og forfatterens oppriktige nysgjerrighet er bokas fremste styrke. Intervju med alt fra vaksinemotstandere, sentrale skribenter og nettdebattanter, til en caféavtale med «Bjørn», som fantaserte om å sprenge Stortinget, gir et usminket bilde av hvordan disse menneskene mener verden henger sammen.

Flere av intervjuobjektene er samfunnsdebattanter med tilknytning til det konspiratoriske nettstedet «Nyhetsspeilet», mens andre er tilfeldige mennesker som har stukket flygeblader i hendene på forfatteren under foredrag han har vært til stede på.

KonspiraNorges avgrensinger gjør derimot at vi vil vite mer om alt. Særlig kunne boka viet større enda plass til intervjuobjekter utenfor konspirasjonsfloraen, som har studert disse miljøene og forestillingene deres. Mens både historikere og folklorister tar for seg alt fra høyrevridde konspirasjoner og moderne antisemittisme, hadde det også vært interessant å høre en norsk statsviters perspektiv på konspirasjonsteorier om amerikanske styresmakter og israelkritikk som glir over i antisemittisme.

Men Færseth har i denne boken kommet med et viktig bidrag, og klarer å formidle et omfattende tema på en underholdende, billedlig og informativ måte.

Nøkkelord

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Grønne refleksjoner: Me kan halda fram som før. Me bør halda fram som før. Me må halda fram som før. Det er livsløgna i norsk politikk.

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

Hvilken humanisttype er du? Sjekk vår uhøytidelige og ikke helt vitenskapelige guide til norske livssynshumanister!

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Humanismens moderne ideer:

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Henri Dunant ble øyenvitne til Slaget ved Solferino, der over 200 000 soldater braket sammen i et slag som etterlot nærmere 40 000 døde, døende og skadde.

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

Er fremtiden så lys at vi bør bruke solbriller?

Kofi Annan på sitt beste – og sitt verste

Kofi Annan på sitt beste – og sitt verste

Under Kofi Annans ledelse ble militære intervensjoner en del av FNs arsenal. Bakgrunnen for det var de uhyggelige konsekvensene av FNs manglende inngripen i hans tid som leder for FNs fredsbevarende styrker.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...