Ti år siden i dag!

Jubel over dommen over KRL-faget i Strasbourg på kontoret til generalsekretær Kristin Mile den 29. juni 2007. Det saksøkende foreldreparet Arne Nytræ og Gro Larsen, samt sønnen Adrian Nytræ, kunne ikke tro det de hørte. FOTO: Even Gran

Ti år siden i dag!

I dag er det ti år siden Norge gikk på en smell i Strasbourg. Den 29. juni 2007 ble en historisk dag for religionsundervisning i norsk skole.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
29.06.2017 kl 08:35

Se bildet større

Jens Brun-Pedersen jubler mens NRK fester det hele på bånd. FOTO: Even Gran

Faktaboks

FRA VALGFRIHET VIA KRL OG RLE TIL KRLE

KRL-faget ble innført av Bondevik-regjeringen i 1997 som et obligatorisk fellesfag. Det ble raskt stemplet som tvangsinnføring av kristen tros opplæring av Human-Etisk Forbund, andre livssynsminoriteter og flere fagfolk.

Protestene må sees i lys av ordningen man forlot. Før 1997 fantes det nemlig to fag; kristendomskunnskap og livssynskunnskap. Formidling av kristendom som «vår religion» i det førstnevnte faget var uproblematisk så lenge det var mulig å velge fritak eller livssynskunnskap – et fag der ulike religioner og livssyn ble framstilt på en mer likeverdig og balansert måte.

Kort tid etter innføringen av KRL bestemte åtte foreldrepar med tilknytning til Human-Etisk Forbund seg for å saksøke staten for brudd på menneskerettighetene. Påstanden var at fraværet av reell fritaksrett innebar tvangsforkynning. Foreldrene tapte i alle tre instanser i det norske rettsvesenet.

Etter tapet i Høyesterett, delte foreldregruppen seg i to. Halvparten tok saken videre til menneskerettighetskomiteen i FN, og de øvrige til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

Der ble det seier. Først i FN i 2004 og deretter, den 29. juni 2007, i Strasbourg.

Dermed var Norge dømt for brudd på menneskerettighetene, og KRL-faget måtte endres. Året etter ble RLE-faget unnfanget – Religion, livssyn og etikk.

Her var KRL-fagets «K», samt kravet om minst 55 prosent kristendom, fjernet. FN har bedt Norge om en evaluering av faget, men den kom aldri.

I stedet greide KrF å få revansj. Høsten 2015 ble «KRLE-faget» innført tross sterke protester fra de aller fleste høringsinstanser, inkludert mange kristne.

Nede i Strasbourg satt Human-Etisk Forbunds fagsjef Bente Sandvig klar med mobiltelefonen. Hun hadde gjort en avtale om å sende en veldig kort tekstmelding til pressesjef Jens Brun-Pedersen for å berette om utfallet. Bare ett tegn skulle sms-en inneholde:

«1» for seier, «0» for tap og en «u» hvis dommen var uavklart.

På kontoret til generalsekretær Kristin Mile ventet en spent forsamling på at Brun-Pedersens mobil skulle pipe.

Elektrisk stemning

Avgjørelsen var kulminasjonen av over ti år med rettsprosesser og tap gjennom hele det norske rettssystemet, inkludert Høyesterett. De saksøkende foreldrene hadde fått medhold i FNs menneskerettskomite, men dette, Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, var større. Ble det seier her, måtte faget forandres.

– Det var en elektrisk stemning etter ti år med frustrasjoner og debatt rundt dette. Og vi ante virkelig ikke hvordan det ville gå, sier Brun-Pedersen i dag.

Så sa det pip i pressesjefens mobil. Han tok den opp, stirret i vantro noen sekunder, nærmest for å forsikre seg om at det faktisk stod "1" i meldingen.

Og dermed kunne jubelen kunne slippes løs.

Foreldreparet Arne Nytræ og Gro Larsen, og sønnen Adrian Nytræ, ble gratulert av generalsekretær Kristin Mile og pressesjefen. Det var de som formelt hadde klaget Norge inn til domstolen etter at sønnen hadde blitt nektet fritak fra KRL-faget. NRK var også tilstede og tok opptak av det hele.

Kort sagt, 29. juni 2007 ble en meget god dag for Human-Etisk Forbund og foreldrene.

Se Fritanke.nos nyhetsartikkel fra hendelsene i 2007.

Brun-Pedersen mener vi er tilbake der vi var i 2007

Ett år senere, høsten 2008, endret religions- og livssynsfaget i skolen navn til RLE «Religion, livssyn og etikk». Fem år senere fikk KrF gjennomslag for å endre fagnavnet til "KRLE", og dermed var krangelen igang igjen.

I dag har pressesjef Jens Brun-Pedersen en kronikk på trykk i Dagbladet med tittelen «Norsk religionsundervisning – ti år etter dommen i Strasbourg».

Han synes ikke ting har gått framover i løpet av de ti siste årene.

– Vi er på mange måter tilbake der vi var i 2007 – med det nåværende KRLE-faget. Halvparten av undervisningstiden dreier seg om en religion som utgjør 22,5 prosent av kompetansemålene i religionsfaget på ungdomstrinnet, skriver pressesjefen.

Han mener det fremdeles ikke ser ut til å ha sunket inn hos politikerne at obligatorisk religionsundervisning ifølge menneskerettighetene ikke kan favorisere en religion.

– Når halvparten av tiden i dette faget skal dreie seg om kristendommen, sier det seg selv at majoritetsreligionen får en kvalitativ «forrang». I tillegg, ikke minst overfor de yngste elevene, gir man med denne skjevfordelingen inntrykk av at den kristne religionen er den viktigste – og derav også den riktigste. Et slikt signal bør en fellesinstitusjon være varsom med. Dette er foreldrenes banehalvdel, slår han fast.

Sjekk listen under:

Fritanke.no har fulgt utviklingen rundt KRL - RLE - KRLE meget tett de siste ti årene. I listen under finner du noen høydepunkter.

Siste nytt i Nyheter

HEFs hovedstyre delt om nasjonalt niqab-forbud

Styreleder Tom Hedalen ønsket at HEF skulle støtte regjeringens forslag til nasjonalt forbud mot niqab i utdanningsinstitusjoner, men ble nedstemt av flertallet i Hovedstyret. Før HEF har levert sin høringsuttalelse delte han sin mening på Facebook.

Hva betyr valgresultatet for livssynspolitikken?

At det ikke ble regjeringsskifte kan bety at det fortere kommer ny lov om tros- og livssynssamfunn, tror livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad.

Innvandringsskeptisk ungdom mer negativ til menneskerettigheter

Og ungdom som ikke tror er mer skeptisk til religionsfrihet, men støtter sterkere opp om individuelle menneskerettigheter, ifølge ny rapport fra KIFO.

 
Forbrukerombudet varsler ny kontrollrunde overfor alternative behandlere

Har ikke lov til å hevde effekt. Mange følger ikke reglene.

Lege anmelder alternativ behandler for kvakksalveri

Behandlingen til den livstruende syke pasienten kostet 68.000 kroner, var finansiert med forbrukslån og ga store komplikasjoner.

Del 5: Svakt av alle partier når det gjelder norske verdier

Men Senterpartiet er virkelig i en klasse for seg selv.