Stemningen var god blant paneldeltagerne (f.v.) filosof Morten Fastvold, Pål Nesse i Flyktninghjelpen og Sylo Taraku i LIM, til tross for uenigheter om hvordan man best takler den økte flyktningstiltrømmingen inn til Europa og Norge. Foto: Frida Skatvik

Flyktningkrisa:

– Man kommer ikke langt med sinnelagsetikk alene

Filosof Morten Fastvold, Pål Nesse i Flyktninghjelpen og Sylo Taraku i LIM er – som befolkningen for øvrig – uenige om hvordan man best kan holde menneskerettighetene i hevd i møte med dagens flyktningstrøm.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 29.01.2016 kl 14:36

Når Oslo fylkeslag av Human-Etisk forbund inviterer til vårens første åpene møte en regntung onsdag i januar, er det knapt en ledig stol i salen. Kveldens tema er brennhett: Er den norske velferdsmodellen, bygget opp etter andre verdenskrig, i ferd med å bryte sammen under asylstrømmen? Er det moralsk galt bare å øke hjelpen til nærområdene, når FN har anslått at syrere med behov for beskyttelse på humanitært grunnlag vil stige til så mange som 13,5 millioner i 2016? Og hvor stort problem er det egentlig, at bare et mindretall av asylsøkerne til Europa er syrere?

Norges første innvandrings- og integreringsminister, Sylvi Listhaug, pryder onsdagens VG-forside med overskriften «Derfor ble det asylkaos». Her på Litteraturhuset skal det også spørres om prinsippene for debatten er riktige: Er «krise» og «kaos» i det hele tatt riktige begreper for å beskrive dagens situasjon? Få spørsmål genererer så mange, og vidt forskjellige, svar.

– Er krise riktig ord?

– Vi tok imot 30 000 asylsøkere i 2015. Det utgjør en halv prosent av vår befolkning. Vi er et av verdens rikeste land. Er krise et riktig ord? spør kveldens ordstyrer fra Oslo fylkeslag av Human-Etisk Forbund, Liss Schancke, som selv foretrekker mindre alarmerende vendinger.

– Når omfanget av asylsøkere er så stort, vekker det bekymring og frykt. Det er naturlig at mennesker ikke ønsker for raske omveltninger i samfunnet, og det utgjør en problemstilling. Kan vi håndtere flyktningkrisen uten å oppgi våre humanistiske verdier? spør Sylo Taraku, som ikke har tatt på seg silkehanskene.

Som tidligere generalsekretær i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), i dag generalsekretær i organisasjonen LIM (Likestilling, Integrering, Mangfold), er det tross alt ingen som kan beskylde ham for ikke å ha humanistiske verdier på stell.

– Mye tyder på at det vil utfordre velferdsmodellen på sikt, sier Taraku uten omsvøp.

– Menneskerettighetene kan ikke legges til side

Men Pål Nesse, seniorrådgiver i Flyktninghjelpen, deler ikke Tarakus bekymring:

– For oss er det viktig å minne om prinsippene i menneskerettighetserklæringen og i flyktningkonvensjonen, som gjør menneskerettigheter til jus. Vi er enige om at menneskerettigheter er universelle og individuelle. Nå bygges det nye murer, og vi legger til side hensyn om beskyttelse fordi «det ble for mange», sier Nesse, og advarer om at det blir «internasjonalt lagt merke til» at Norge sier at det blir for mye om det kommer 5000 på en uke.

For kan vi med overbevisning si til en borgermester i Libanon at det norske asylsystemet er sprengt? Det blir for dumt, mener Nesse. Taraku er ikke enig. Det er naturlig at naboland blir berørt av en krise, mener han: Vi kan ikke være naboland til alle verdens land.

Gir humanistiske impulshandlinger best resultat?

– Det er ikke nok med et varmt hjerte, man trenger også et kaldt hode, sier Morten Fastvold, Human-Etisk forbunds egen «husfilosof», og bringer oss tilbake til Opplysningstiden.

– Vi er alle mennesker, uavhengig av nasjonalitet og etnisitet. Men vi må også ha et blikk for de institusjonene som gjør solidaritet mulig. Rettsstatens hovedoppgave var ifølge opplysningstenkerne å holde menneskets mindre flatterende sider i sjakk. Disse [rettsintitusjonene] må vi sørge for at ikke forvitrer, sier Fastvold, og bruker Sverige og Tyskland som eksempler der gode intensjoner og humanistiske impulser («hjelp, her, nå») har ført til en «blåmandag». For er det egentlig slik at humanistisk impuls er en forutsetning for humanistisk integrering?

– Det er et dilemma, istemmer Taraku.

– Sverige har tatt imot 160 000 på et år, og kan ikke garantere tak over hodet. Det handler ikke bare om økonomi, men om kapasitet. Det finnes ikke nok tolker, nok advokater. Det betyr at man må bryte med de samme menneskerettighetene som man opprinnelig ville verne om.

Nærsynt humanisme?

Hvis viljen til å ta imot er større enn evnen til å integrere – noe panelet strides om – kan det da være passende å beskrive situasjonen med et annet nyord i mediene: «godhetstyranni»? Det begrepet er det imidlertid ingen som har sansen for.

– Jeg har ikke sansen for latterliggjøring av humanitært sinnelag. Jeg vil heller kalle det nærsynt humanisme, sier Taraku, og trekker paralleller til asylsøkerne på Storskog som vurderes tilbakeført til Russland.

– Pengene må hentes fra et sted, og ressursene kan ikke brukes flere ganger. Hvis vi sier ja til unge, forholdsvis ressurssterke menn som har klart å komme seg hit, sier vi samtidig nei til kvinner og barn. Humanisme er å tenke langsiktig og bruke ressursene rasjonelt, mener Taraku.

– Det vi i dag kaller en krise er ikke en krise. På 90-tallet kom det 800 000 ut av Kosovo på tre dager, og det var ingen som snakket sånn vi gjør i dag, at «dette er uhåndterlig», påpeker Nesse.

– Mange feminister setter antirasisme høyere enn kvinners rettigheter

– Jeg håper virkelig Pål har rett, sier Fastvold, og peker på de sprikende premissene for diskusjonen.

Når publikum kommer til orde, er det flere som etterlyser et klart og prinsipielt standpunkt fra Human-Etisk forbund. Står vi trygt i verdiene humanisme, mangfold og likestilling? En dame som tar ordet beklager seg over den norske debatten i kjølvannet av masseovergrepene i Köln og i Sverige:

– NRK får en innvandrer til å stå fram og si «dette er skikkelig ille». Ingen nordmenn synes å tørre å si det samme. Hvor er de gamle feministene? Hvor er Berit Aas? spør kvinnen.

– Mange feminister er veldig opptatt av kvinnerettigheter og kvinners sak, men de setter antirasisme høyere. Vanligvis vil de reagere veldig kraftig på sånne episoder, men fordi det handler om innvandrere reagerer de og sier: «vi har også dårligere holdninger mot kvinner» osv. Så de setter antirasisme høyere, og det mener jeg er uheldig, sier Taraku.

Oppgjør med offertenkningen

Har deler av befolkningen låst seg i tanken om at kvinner ikke kan være ofre for en annen offergruppe – flyktninger? Alle i panelet ser i alle fall ut til å være enige om at et samfunn med overskudd av menn skaper ubalanse, og derfor blir det feil, mener Nesse, med regjeringens innstramming i familiegjenforeningspolitikken.

– Vi trenger også et oppgjør med offertenkningen, foreslår Fastvold.

– I det norske språket har vi ord som eks-alkoholiker og eks-kriminell, men ikke et ord for eks-offer. Men man kan altså ha vært et offer på et tidspunkt, og ikke i et annet.

Human-Etisk Forbunds rolle, foreslår Taraku, er å diskutere reelle problemstillinger uten å la pendelen svinge for langt:

– Man kommer ikke langt med sinnelagsetikk alene. Vi har reelle problemstillinger med radikalisering og likestilling som bør diskuteres på en anstendig måte. Samtidig må vi sørge for at pendelen ikke svinger for langt, over på demonisering og dehumanisering av flyktninger.

Møtet var årets første temamøte i regi av Oslo fylkeslag. Se oversikten over vårens møter her.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon