Hva gjør vi med nøden på gaten? Noen ønsker tiggerforbud mens andre mener vi må være som den barmhjertige samaritan. Foto: Scanpix/Microstock

Bør humanister gi humanitær bistand i eget land?

– Tigging er ikke et forbigående fenomen, men noe vi må forholde oss til, mener filosof Morten Fastvold. Men hvordan?

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 27.03.2014 kl 18:41

Når jeg spaserer fra leiligheten min på Bislett og ned til Humanismens hus en onsdags ettermiddag, går jeg upåvirket forbi tre romfolk. De sitter stille på hvert sitt fortau med pappkrus framfor seg. Mannen i Theresesgate har riktignok et glassøye som ikke blunker, men ellers er det er ingen som simulerer spasmer eller oppfører teatralske lidelser når jeg passerer. De har lært seg hva som fungerer og ikke fungerer i Norge.

Det er tolv år siden Norge undertegnet Schengen-avtalen, som åpnet opp for fri arbeidsflyt i Europa – men også for en større, europeisk misère. «Den som har løsningen på utfordringene for romfolket i Europa, burde få Nobelprisen,» sa Erna Solberg under valgkampanjen og lovet gjeninnføring av tiggerforbud før sommeren 2014. Nå åpner den blå regjeringen opp for at kommunene skal kunne forby tigging lokalt, men går foreløpig ikke inn for tiggerforbud nasjonalt.

– Tigging er ikke et forbigående fenomen, men noe vi må forholde oss til, mener Morten Fastvold, filosof og kveldens innleder.

– Humanitær bistand i eget land er en ny utfordring, og en problemstilling som humanister ikke helt vet hvordan de skal angripe, sier han.

Fastvold trekker fram den bibelske lignelsen om den barmhjertige samaritan. Etter å ha blitt forbigått av en prest og en levitt, tar samaritanen den forslåtte jøden til et herberge og pleier hans sår. Budskapet er tydelig: Man skal hjelpe de som trenger det, uansett hvilken folkegruppe de tilhører.

– Men hva om samaritanen hadde sett enda en forslått mann rundt neste hjørne, og enda en etter det? Hvor mye penger og tid har han? Her oppstår et problem som Jesus overhodet ikke adresserte, sier Fastvold.

Kulturkollisjon

Fastvold mener også at humanister bør ha en positiv innstilling til humanitære organisasjoner, selv om mange har en innebygget skepsis til nærsyntheten og «nød nå»-strategien.

– Da Human-Etisk Forbund ble stiftet på 1950-tallet, var solidaritet i ferd med å bli et statlig anliggende. At folketrygden ble innført i 1967, var en stor seier for Arbeiderpartiet. Problemet var bare, som Thorbjørn Berntsen sa, at man «kunne ikke drikke kaffe med folketrygden». Det personlige solidariteten forsvant, sier Fastvold, som heller ikke tror at vi vil se humanistiske suppekjøkken i nær framtid.

– Men romfolket faller utenfor det norske «spleiselaget», så solidaritet er kanskje heller ikke løsningen.

Til det er de kulturelle barrierene for store.

– Her i Nord-Europa er vi flasket opp med protestantisk arbeidsmoral. Tigging er langt mer tabubelagt her enn i deres opprinnelsesland i Øst-Europa. Når romfolk tar seg til rette og slår opp leir ved Sognsvann, er det rett og slett to livsformer som kolliderer.

«Vokt Dem for hovmod»

Etter Fastvolds innledning er det åpen samtale om tematikken.

– Hvorfor tar de ikke med seg barna til Norge? spør en oppjaget ung mann. Spørsmålet er retorisk, for svaret har han selv:

– Da blir de tatt av barnevernet, og det vil de naturligvis ikke. Romfolk bedriver en kalkulert virksomhet som Oslo Kommune tar regningen for. Barnehager har måttet stenge for å spyle vekk menneskedrit! Nasjonalteateret er blitt en permanent romfolk-leir! Vi bør se til Danmark og Nederland, der det er forbudt, mener han.

En eldre mann tar til motmæle.

– Visse anstendighetsnormer bør vi ha. Vi kan ikke la folk krepere i Norge. Vårt land har mange svin på skogen når det gjelder jøder og romfolk, og vi må passe oss for å bli kjepphøye på andres bekostning.

– Det koster mye å forsørge romfolket, men det blir enda dyrere å håndheve et tiggerforbud, innvender en kvinne.

Heller ikke denne onsdagen faller enigheten unisont over Humanismens hus. Og spørsmålet om hvordan vi som individer og samfunn skal forholde oss til den jevne strømmen av ubemidlede romfolk, står fremdeles uløst.

Siste nytt i Reportasje Vis flere

Naturvernforbundet og Norges Bondelags anti-GMO holdning møtte døve ører

Naturvernforbundet og Norges Bondelags anti-GMO holdning møtte døve ører

Bred enighet på møte om at man bør åpne for mer GMO.

Advarer mot skremselspropaganda rundt GMO

GMO del 4:

Advarer mot skremselspropaganda rundt GMO

– Oppsummert tyder forskningen på at de GMO-ene vi har sett så langt, inkludert de fra Monsanto, ikke er farlige, sier Sigrid Bratlie i Bioteknologirådet.

– Religion er en feilslutning basert på det vi ikke kan vite noe om

Erik Tunstad:

– Religion er en feilslutning basert på det vi ikke kan vite noe om

«Fører kritisk tenkning til ateisme?» spurte Erik Tunstad på årsmøtet til foreningen Ateistene. Det var ikke mye tvil om svaret.

Hedalen lovet å styrke HEFs internasjonale arbeid

Landskonferansen 2018:

Hedalen lovet å styrke HEFs internasjonale arbeid

Humanistbevegelsen er en dverg internasjonalt, sammenlignet med pengesterke religiøse grupper.

Mener postmoderne ideologi har åpnet dører for autoritære løgnere og konspirasjonsteorier

Mener postmoderne ideologi har åpnet dører for autoritære løgnere og konspirasjonsteorier

HEF ga blomster og penger til barnehage som sier nei til ikke-vaksinerte

HEF ga blomster og penger til barnehage som sier nei til ikke-vaksinerte

Barnehagestyrer Helle Soos fikk ros og støtte fra Human-Etisk Forbund i dag.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...