Kontakt
Snevrer vi det inn, er det 24 prosent som identifiserer seg med kristendom, mens 48 prosent er enten livssynshumanist eller ateist uten spesielt livssyn, fortalte Trond Enger i sitt åpningsforedrag under HEFs landskonferanse i dag. Foto: Even Gran
Det er dobbelt så mange ikke-religiøse som religiøse i Norge, ifølge en undersøkelse offentliggjort på Human-Etisk Forbunds landskonferanse i dag.
Even Gran
Publisert: 20.10.2018 kl 13:10
Sist oppdatert: 22.10.2018 kl 15:42
Norges befolkning er sammensatt livssynsmessig på en ganske annen måte enn medlemstallene i Human-Etisk Forbund og Den norske kirke kan tyde på.
Det går fram av en spørreundersøkelse Respons analyse gjorde for Human-Etisk Forbund i mai.
– Vi møtes ofte med et bilde av at Den norske kirke favner om lag 70 prosent av befolkningen og at vi i Human-Etisk Forbund favner rundt to prosent, sa generalsekretær Trond Enger.
Deretter la han fram de nye tallene på hvordan nordmenn identifiserer seg livssynsmessig, under sin åpningstale på Human-Etisk Forbunds landskonferanse i dag.
Tallene viser at et klart flertall i Norge oppfatter seg som ikke-religiøse. 26 prosent svarer samlet sett at de oppfatter seg som religiøs eller troende, mens 55 prosent svarer at de oppfatter seg som ikke-religiøs eller ikke troende. Over dobbelt så mange, med andre ord. 13 prosent svarer at de er usikre, mens seks prosent ikke ønsker å svare.
Blant medlemmer av Den norske kirke er andelen ikke-troende lavere, men ikke så veldig. Undersøkelsen viser at 46 prosent av medlemmene i Den norske kirke oppgir at de er ikke-religiøse eller ikke-troende.
Som mange andre undersøkelser har vist, er de ikke-troende overrepresentert blant unge menn bosatt i det sentrale østlandsområdet.
Slik svarer de 1001 respondentene i det representative panelet til Respons analyse på spørsmålet om hvordan de oppfatter seg selv livssynsmessig.
Respons analyse har også stilt spørsmål bare til de to undergruppene religiøse og ikke-religiøse.
Blant de religiøse, svarer 86 prosent at de er kristne, mens åtte prosent svarer at de tror på en guddommelig kraft, men at de ikke tror på noen spesiell religion. De andre religionene har lav oppslutning, rundt sju prosent tilsammen.
Blant de ikke-religiøse svarer 44 prosent at de ikke tror på Gud og har et humanistisk livssyn, mens omtrent like mange, 43 prosent, svarer at de er ateister uten et spesielt livssyn. 13 prosent er usikre eller vil ikke svare.
Det store flertallet av de som svarer at de er religiøse/troende, svarer at de er kristne.
De som svarer at de ikke tror, fordeler seg jevnt på de to gruppene "Tror ikke på Gud, men har et humanistisk livssyn", og "Ateist uten bestemt livssyn".
I sin tale til landskonferansen hadde Trond Enger slått sammen disse svarene, får å kunne si noe om hvordan gruppene kristne, livssynshumanister og ateister uten et spesielt livssyn fordeler seg på hele befolkningen.
Det kommer fram at de tre gruppene er omtrent like store (se søylediagram i det øverste bildet).
22 prosent av befolkningen betegner seg som kristne, mens 24 prosent betegner seg som henholdsvis humanister uten gudstro eller ateister uten et spesielt livssyn. Det er med andre ord dobbelt så mange i de to ikke-religiøse gruppene som i den kristne gruppen.
Human-Etisk Forbund har gjennom hele historien hatt et syn på seg selv som å være i opposisjon – å være i mindretall og stå utenfor «makta».
Generalsekretær Trond Enger mener denne mentaliteten må endres.
– Vi må ta inn over oss at vi ikke lenger er en minoritet, men en del av majoriteten i Norge. Samfunnet har endret seg siden vi ble stiftet for over 60 år siden. Dette må også politikerne ta inn over seg og vi må også stille krav til dem, sa han i talen til landskonferansen.
Klikk på et nøkkelord for å vise andre relevante artikler.
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.
Den amerikanske jula avkristnes og stadig færre bryr seg.
– Jeg har aldri forstått religion. Tror virkelig oppgående, voksne og formodentlig nokså intelligente mennesker på Gud? Tror de VIRKELIG på Gud? Eller tror de på NOE? spør Erik Tunstad.
Astrofysiker Øystein Elgarøy har sett første episode av tv-serien «Gud og vitskapen» på NRK. Det var ikke bra for blodtrykket hans. (10.1.2014)
Humanistbevegelsen er en dverg internasjonalt, sammenlignet med pengesterke religiøse grupper.
Sjekk hva deltagerne svarte på spørsmålene.
– Vi kan ikke fjerne Donald Trump, men vi ER en motvekt til overforenklede analyser og irrasjonelle kortslutninger, sa Trond Enger i sin tale til HEFs landskonferanse i dag.