- Det er like galt å måtte skjule at man ikke tror, som det er å måtte skjule at man har skiftet tro. Mennesker som har forlatt en religion er ofte alene, og i en minst like utsatt situasjon som personer som har konvertert til en annen religion. Det samme gjelder for mennesker som aldri har hatt en tro, i land der alle rundt dem er troende, skriver Human-Etisk Forbunds sentralstyre i en uttalelse.

Uttalelsen kommer delvis på bakgrunn av at det tidligere i vinter ble kjent at Afghanske Josef Moradi har blitt trodd på at han er ateist, uten at det har gitt ham asyl i Norge.

Andre krav til atister

Til avisen Vårt Land begrunnet Utlendingsnemda (UNE) avslaget med at det er mulig for ateister å leve Afghanistans hovedstad Kabul.

- I Kabul er det rom for å diskutere religion i enkelte miljøer, men grensen går ved krenkende eller blasfemiske uttalelser. Som ateist er det ikke krav om å utføre religiøse ritualer, slik de som konverterer til en annen religion vil måtte gjøre. Vi vurderer det ikke som forfølgelse at man må delta i religiøse ritualer i enkelte spesielle sammenhenger og av sosiale årsaker, sier fungerende seksjonssjef Katinka Kaupang i UNE til Vårt Land.

UNE er klageinstansen for utlendingssaker og statsborgersaker. Alle saker som behandles i UNE, har først blitt behandlet av Utlendingsdirektoratet (UDI).

Human-Etisk Forbund (HEF) reagerer på generelt grunnlag på denne begrunnelsen.

- For mange ikke-troende er det en viktig del av deres identitet å kunne fremføre kritiske vurderinger av religionen de har forlatt. Dette gjelder spesielt de som nylig har brutt med en religion. Retten til å ytre seg kritisk om en tro, er en like sentral del av livssynsfriheten som retten til å praktisere sin tro, skriver HEF.

Landinfo rapporterer

Informasjonen som ligger til grunn for UNEs vurderinger er blant annet hentet fra Landinfo. Landinfo er utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon. Ifølge deres egne nettsider er dette deres primære oppgaver: innhenter, vurderer og analyserer landinformasjon, og formidler landkunnskapen blant annet gjennom skriftlige produkter, foredrag og opplæring. Samtidig formidler vi landkunnskap i nemndmøter i UNE, og møter som sakkyndige vitner i retten.

I rapporten Afghanistan: Basisinfo, som er tilgjengelige på deres nettsteder, er også spesifikke delrapporter om tilstanden for ateister og kristne konvertitter i Afghanistan nevnt. Rapporten er oppdatert 28. februar 2019. Under kapitlet for religion lenkes det videre til delrapportene:

Afghanistan: Ateister

Afghanistan: Situasjonen for kristne og konvertitter

Disse er sist oppdatert i henholdsvis 2014 og 2013.

Dødsstraff for apostasi

Her fremgår det at den afghanske grunnloven slår fast at forhold som ikke er definert i det offisielle lovverket, vil falle under det religiøse lovverket, altså sharia. Apostasi, frafall fra islam, er ikke nevnt i grunnlov, straffelov eller annen lovgivning, og det er dermed islamsk lov (sharia) som gjelder. Frafall fra islam er tydelig, ifølge Landinfos informasjon fra utredningen av kristnes situasjon i landet: Sharia hjemler dødsstraff for apostasi.

- Dette betyr at det er dødsstraff for apostasi for menn i Afghanistan, sier landrådgiver for Asia i Landinfo, Barbo Helling, til Fri tanke.

Helling forklarer at årsaken til at Landinfos rapporter ikke er oppdaterte siden 2014 skyldes at det ikke har skjedd vesentlige endringer i landet på dette området. Lovgivingen er den samme, og etter hva Landinfo kjenner til har det heller ikke vært rettsaker eller domfellelser verken mot kristne eller ateister i landet etter den tid.

- Dette i motsetning til for eksempel sikkerhetssituasjonen, som jo endrer seg raskt og krever hyppig oppdatering. Behovet for oppdatering på dette området er større enn for grunnleggende vedtekter, som disse rapportene altså bygger på.

Sekulære miljøer i skjul

Det fremkommer av Landinfos notat om konvertitter at kilden er en nordmann somS har bodd lenge i Afghanistan og som personlig kjenner til enkelte kristne konvertitter i landet. Konvertitter kan ikke praktisere sin tro åpent. Det hevdes imidlertid at det finnes et ateistisk miljø i Kabul.

- Dette er primært intellektuelle, sekulære fritenkere innenfor akademiske miljøer. Da vi møtte noen av dem, spurte vi direkte om de opplevde press om å gå i moskeen, noe de benektet. Det er snakk om et liberalt miljø, ganske annerledes enn på den konservative landsbygda, sier Helling, og fortsetter:

- Samtidig ble det understreket at kulturelle og sosiale rammer setter store begrensninger på hva en ateist kan ytre seg om, og det er ikke rom for åpent å uttale seg kritisk om islam.

I Landinfos notat om ateister står det for øvrig «[...] i det afghanske samfunnet er lav toleranse for kritikk og religiøse meninger som strider mot islam. Ifølge representanten avhenger faren for sanksjoner av hvorvidt synspunktene eller kritikken blir offentlig kjent. Kilden mente at det i befolkningen er sterk intoleranse mot personer som har konvertert til en annen religion enn islam. For ateister og ikke-troende er situasjonen annerledes. I motsetning til konvertitter, som gjennom religiøs praksis viser sin tilhørighet til en annen religion, er det vanskeligere å identifisere en ikke-troende. Kilden hevdet at så lenge en ateist/ikke-troende ikke viser respektløshet overfor islam i det offentlige rom, vil vedkommende ikke utsettes for sanksjoner.»

- Hvordan vil det være å få innpass i disse miljøene i Kabul?

- Dette er miljøer som vil være veldig påpasselig med hvem de slipper inn. Fordi de vet at deres livsanskuelse ikke har støtte i den afghanske befolkningen, som har sterke konservative og religiøse strømninger, sier Helling.

- I ateistrapporten stå det konsekvent «kilden» i entall. Betyr dette at det er kun én, eller et fåtall kilder dere bygger informasjonen på?

- Grunnen til at det står «kilden» i entall er fordi det henvises til samtaler som vi har hatt med ulike kilder, og vi har bare snakket med en kilde om gangen. Men det dreier seg altså om flere samtaler og flere kilder.

Generell rapportering

Hun vil ikke kommentere overnevnte sak, og understreker at Landinfos oppgave kun er rapportering på generelt nivå.

- Vi jobber ikke med enkeltsaker.

- Men får UNE annen oppdatert informasjon enn det som ligger i de tilgjengelige rapportene?

- UNE har flere informasjonskilder enn Landinfo, det er ikke slik at vi har «monopol» på dette. Men hvilke kilder UNE bruker og hvilken vekt de legger på de ulike kildene, må du spørre dem om, sier Helling.

Afghanistan er for øvrig inne på topp tre over Humanists Internationals liste over land hvor er det er verst å være ateist.

HEFs krav til myndighetene

- Det er dypt problematisk hvis utlendingsmyndighetene argumenterer med at ikke-troende kan unngå forfølgelse ved å ikke benytte sin ytringsfrihet og skjule at de ikke har en tro. Dette blir ekstra uheldig når beslutningene tas på bakgrunn av utdatert informasjon, skriver HEF, som har to eksplisitte krav til myndighetene:

o Ikke-troende må behandles på lik linje med religiøse i saker som gjelder asyl på bakgrunn av tro eller livssyn.

o Avgjørelser om asylsaker må tas på bakgrunn av oppdatert og korrekt informasjon om situasjonen i opprinnelsesland.