Debatten rundt kirkeasyl – hvorvidt kirkerommet skal fungere som et fristed for folk som har fått avslag på asylsøknadene sine – dukker til stadighet opp. For en måneds tid siden ble for eksempel en afghansk familie hentet ut av en frikirke i Fitjar i Hordaland.

Dette utløste blant annet debatt mellom tidligere innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp), som mente at «kirken kan ikke sette seg over norsk lov», mens teologene Markus Keller og Endre Stene forsvarte kirkeasylet.

Hedalen: – Alle må forholde seg til lovlig fattede vedtak

Hva mener ledende personer i Human-Etisk Forbund om dette?

Temaet har blitt lite diskutert i forbundet til tross for at det berører områder som Human-Etisk Forbund ellers har klare meninger om, som forholdet mellom stat og religion, nestekjærlighet og bistand til mennesker i nød.

Styreleder i Human-Etisk Forbund, Tom Hedalen, synes ikke det er riktig av staten å legitimere holdningen om at det finnes «hellige rom» som lovens håndhevere skal holde seg unna.

– Kirkeasylet er en merkelig ordning. Jeg er tilhenger av at norsk lov skal gjelde i hele Norge. Har man fått behandlet søknaden sin og fått lovlig avslag etter norsk lov, så bør man også etterkomme norsk lov. Det bør ikke finnes noen utenomrettslige institusjoner som vilkårlig kan overprøve lovlig fattede vedtak, sier han.

Hedalen spør seg også hvordan en konsekvent og rettferdig ordning med kirkeasyl skulle ha sett ut.

– Vi i Human-Etisk Forbund er jo tilhengere av likebehandling. Hvis kirken skal regnes som et «hellig rom» så bør jo for eksempel også HEFs hovedkontor i Oslo kunne fungere slik. Alle tros- og livssynssamfunn må få rett til å definere sine lokaler som «hellig» med mulighet til å gi asyl. Det blir veldig merkelig, sier han.

– Så du synes altså politiet skal gå inn i kirker og hente ut asylsøkere, selv om kirken har gitt dem «asyl»?

– Ja, det er jo konsekvensen av det jeg sier. I en rettsstat og et demokrati må vi rette oss etter lovlig fattede vedtak. Men slike aksjoner må selvsagt gjøres med verdighet.

Hedalen understreker at det kan være en fordel for kirken også, hvis staten slutter å respektere kirkeasyl.

– Kirkene er jo ikke bygget for dette, og det legger en stor byrde på kirkens folk å ta på seg dette. De som sitter i kirkeasyl må jo få hjelp og oppfølging på ubestemt tid, sier han.

Hedalen understreker at han bare uttaler seg på egne vegne og at saken ikke har vært behandlet i noen av organene i Human-Etisk Forbund.

Fem av tolv fylkesledere sier klart nei til kirkeasyl

Vi har ringt alle fylkesledere og stilt samme spørsmål: «Bør staten og politiet fortsatt respektere kirkerommet og unnlate å pågripe folk som har fått avslag på asylsøknadene sine, eller bør politiet slutte med det og håndheve norsk lov på samme måte i kirkerommet som alle andre steder?»

Flertallet heller mot det siste ståstedet, og er følgelig enig med hovedstyreleder Tom Hedalen.

Av de tolv fylkeslederne vi fikk kontakt med, er fem helt tydelige på at norsk lov må gjelde også i kirken. De vil avvikle kirkeasylet. Dette gjelder Therese L. Gedde (Buskerud), Lasse Sleire (Hordaland), Sverre Støren (Møre og Romsdal), Jørn Jønsberg (Nordland) og Atle Halle Sivertsen (Oslo).

– Man kan være uenig i lovene og ønske seg en mer liberal innvandringspolitikk, men da må man arbeide for å endre dette politisk. Kirken kan ikke overprøve lovlig fattede vedtak på denne måten, sier Lasse Sleire.

Therese L. Gedde slutter seg til.

– Kirkeasylet bør avvikles. Norsk lov bør gjelde også i kirken, sier hun.

Sverre Støren håper avviklingen av kirkeasylet kan skje i dialog med kirken, slik at man slipper å ende i en situasjon der politiet stormer inn i kirken mot deres vilje.

To veldig skeptiske, men sier likevel ikke klart nei

Fylkeslederne Ole Ursin i Troms og Line Mørch i Aust-Agder er mer usikre enn de første fem, men heller mot at det bør bli slutt på kirkeasyl.

– Kirkeasyl er en anakronistisk institusjon. Det er viktig at vi får en debatt om hvorvidt dette skal fortsette. Jeg synes det er vanskelig å forsvare en slik institusjon i et sekulært samfunn. Det blir en stat i staten. Samtidig er jeg ikke helt gjennomtenkt på dette. Vi har ikke diskutert det i fylkeslaget, sier Mørch.

Ole Ursin i Troms slår fast at norsk lov skal gjelde også i kirken, men har ikke bestemt seg for om han synes at politiet bør gå inn i kirker mot kirkens vilje. Han er imidlertid ikke i tvil om hva han mener om kirkeasyl.

– Kirkeasyl er en problematisk måte å unngå loven på. Hvis jeg for eksempel dreper noen og forskanser meg i en kirke, skal ikke politiet kunne pågripe meg da? Og ville de ha respektert asyl i et livssynsnøytralt seremonirom? spør Troms-fylkeslederen.

To støtter kirkeasyl

To fylkesledere mener kirkeasyl er en nødvendig sikkerhetsventil i en tid med streng innvandringspolitikk. Det er Øystein Jørgen Røsland i Finnmark og Helge Tverdal i Telemark.

– Jeg synes det fungerer bra sånn som det blir brukt i dag. Det gir beskyttelse til en utsatt gruppe. Dette gir en trygghet man ellers ikke ville hatt i samfunnet, sier Røsland.

Finnmark-lederen peker på hvordan selv tyskerne sparte kirkene som stod på gravplasser da de brant Finnmark.

– Det er etablert i vår kultur at kirken er et fristed. Hvis vi går bort fra dette, vil det i praksis gjøre det vanskeligere for folk på flukt, sier han.

Helge Tverdal i Telemark har samme holdning.

– Min første tanke er at mennesker i ytterste nød bør ha et sted å rømme til. Hvis det er kirkeasyl, så er det greit. Vi har en veldig streng innvandringspolitikk i Norge nå. Vi trenger en sikkerhetsventil, for vi vet at det blir gjort feil hele tiden. For min del kunne asylet godt ha vært et annet sted enn i kirken, men det synes jeg ikke er så viktig. Hovedpoenget er at dette hjelper mennesker i nød i praksis, sier han.

– Vanskelig å ha noe klart syn

Tre av fylkeslederne ville ikke gå ut med en klar mening da Fritanke.no tok kontakt.

Elisabeth Smith i Vest-Agder ble usikker da hun fikk spørsmålet.

– Det blir litt både ja og nei. Det er viktig å gi folk beskyttelse. Samtidig ser jeg selvsagt at kirkeasylet kan misbrukes. Det er vanskelig å gi noe klart svar, sier hun.

Unni Garbom fra Vestfold mener også det er tungtveiende argumenter på begge sider.

– Jeg synes norsk lov skal gjelde over alt. Samtidig er dette mennesker som trenger beskyttelse og nestekjærlighet. Vi fører en restriktiv innvandringspolitikk i Norge, så det kan kanskje være bra med en sikkerhetsventil? Jeg er ikke klar til å fronte et tydelig syn i denne saken, sier hun.

Magni Hjertenes Flyum i Sogn og Fjordane vil heller ikke ta stilling.

– Det er en vanskelig sak. Det er ikke en problemstilling vi har diskutert i fylkeslaget, sier hun.

Alle fylkesledere presiserer at de uttaler seg på egne vegne.

En liten HEF-debatt om kirkeasyl i 2011

Det eneste vi finner av debatt om kirkeasyl i Human-Etisk Forbund er fra 2011.

Den gangen var det daværende leder i Hordaland fylkeslag, Egil Haugland, som mente det ikke var riktig av Human-Etisk Forbund å hjelpe en gruppe asylsøkere med avslag som hadde forskanset seg i Johanneskirken i Bergen.

Haugland fikk motbør i kommentarfeltet under artikkelen, samt i dette svarinnlegget fra Elisabeth Reehorst.