Human-Etisk Forbund og kirkeasylantene i Johanneskirken

DEBATT: Den første reaksjonen min da jeg leste at fylkeslederen i Hordaland Human-Etisk Forbund på prinsipielt grunnlag hadde sagt nei til å hjelpe praktisk til i Johanneskirken under protestaksjonen noen asylsøkere med avslag satte i gang i høst, var å melde meg ut av organisasjonen.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Den første reaksjonen min da jeg leste at fylkeslederen i Hordaland Human-Etisk Forbund på prinsipielt grunnlag hadde sagt nei til å hjelpe praktisk til i Johanneskirken under protestaksjonen noen asylsøkere med avslag satte i gang i høst, var å melde meg ut av organisasjonen. Den holdningen tilsvarer ikke det jeg ønsker av en livssynsorganisasjon.

Jeg skal drøye det litt – under én forutsetning: At Haugland tar sjølkritikk for at han i dette tilfellet snakket for alle medlemmene. Det hadde han ingen rett til – her var det spørsmål om praktisk hjelp, ikke om en prinsipiell holdning. Som han skriver – det er ulikt syn i Human-Etisk forbund på dette. Når da organisasjonen ikke har tatt noe prinsipielt standpunkt sentralt, har han ingen rett til å avvise ethvert medlem som godt kunne tenke seg å hjelpe i en humanitær krise. Fylkeslederen som person må gjerne være mot det – men han har ingen rett til å styre medlemmene.

Asylpolitikken i Norge er uhyggelig streng. Den avgjøres av feilbare mennesker som sorterer ut etter regler som forandrer seg med tid, situasjon, endrete forskrifter etc, og etterlater seg stor menneskelig tragedie i mange tilfeller. Barn som er født i Norge blir tvangssendt ut av landet. Mennesker som for noen år siden ville vært garantert oppholdstillatelse fordi de lenge har bodd og jobbet her, blir nå fratatt sin siste sjanse til å ha et anstendig liv her. Myndighetene og andre roper høyt om viktigheten av å verne asylinstituttet – i virkeligheten er de sjøl de første til å undergrave det, ved at tilfeldighetene og redselen for «konsekvensene» råder så sterkt at de aller fleste ikke blir funnet «verdige».

At ingen noen gang har kunnet bevise at det vil bli sånne konsekvenser de maner fram, er jo én side av saken. En annen er at Norge trenger arbeidskraft fra utlandet, og det er ofte de sterkeste og de som best kan tilpasse seg et arbeidsliv i et annet land, som blir tvangssendt tilbake til krig og elendighet. Her kunne man få en vinn-vinn-situasjon hvis man lot dem «skifte kø».

Noen mennesker opplever det som fullstendig umulig å vende tilbake til det landet de er statsborgere i – hvorfor, føler jeg egentlig ikke er min sak, hvis de opplever det så sterkt at de går til slike drastiske aksjoner som de i Johanneskirken gjorde. Jeg var der, ikke som medlem i Human-Etisk Forbund, men som SV-medlem. Jeg var imponert over hvordan menigheten støttet opp, ikke fordi de direkte støttet aksjonen, men de ser umenneskeligheten i asylpolitikken vår, og de støtter prinsipielt mennesker i krise.

I motsetning til Hordaland fylkeslag av Human-Etisk Forbund. Det er en skam.

Nøkkelord

Siste nytt i Debatt Vis flere

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

Agronom Øystein Heggdal går hardt ut mot Aina Bartmann og Odd-Gunnar Wikmarks uttalelser om GMO i Fri tanke.

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...