Pakistanske Hamza bin Walayat har bodd i Storbritannia siden 2011. I fjor sommer søkte han asyl i landet etter å fått beskjed om at studentvisumet hans hadde gått ut.

Etter at han kom til Storbritannia for sju år siden, har han frasagt seg sin muslimske tro og integrert seg i det sekulære britiske samfunnet. I august i fjor meldte han seg inn i Humanists UK, Human-Etisk Forbunds britiske søsterorganisasjon. Walayat har også i lang tid hatt en ikke-muslimsk samboer.

Walayat hevder å ha fått dødstrusler fra familien i Pakistan for å ha frasagt seg troen og for å nekte å leve opp til forventningene i konservativ islam. I tradisjonelle samfunn er dette kjent for å bringe skam over familien hvis det blir kjent, og da hviler det gjerne en plikt på menn i familien til å gjenreise familiens ære.

Folk som frasier seg muslimsk tro er sterkt forfulgt i Pakistan. I mars i fjor ble en student, Mashal Khan, trampet i hjel av medstudenter fordi han hadde kalt seg humanist på Facebook. Pakistan har også dødsstraff mot frafall fra islam.

Mer om situasjonen for ikke-religiøse i Pakistan her.

«Ingen troverdig følger av humanismen»

Den svært alvorlige forfølgelsen av folk som erklærer seg som ikke-muslimer i Pakistan, var imidlertid ikke nok for britiske immigrasjonsmyndigheter. I avslagsbrevet, som The Guardian har fått tilgang til, står det at påstanden om at Walayat kan bli drept hvis han reiser tilbake til Pakistan er grunnløs.

Walayat hadde oppgitt at han var humanist i asylsøknaden. På intervjuet med innvandringsmyndighetene ble han derfor spurt ut om gresk filosofi i antikken, men greide ikke å peke ut Platon og Aristoteles som representanter for humanismen. Han ble også forhørt om hvorvidt humanismen kan anses som en religion eller ikke, skriver Humanists UK.

I konklusjonen fra myndighetene står det at Walayat «ikke på en troverdig måte hadde greid å sannsynliggjøre at han er humanist». Myndighetene skriver videre i avslagsbrevet at han «greide å gi en elementær definisjon av humanisme, men at han ikke greide å peke ut noen greske filosofer som var humanistiske».

De konkluderer med at han i beste fall har en svært forenklet forståelse av humanisme, og at han «ikke er i nærheten av det kunnskapsnivået som før forventes av en ekte følger av humanismen».

– Kunnskapsnivå avgjør ikke behovet for beskyttelse

Både Humanists UK og den internasjonale humanistunionen IHEU, som holder til i samme lokaler i London, er sterkt kritiske til de britiske myndighetenes avslag på Walayats asylsøknad.

De viser til at Walayat blant annet har fått avslag fordi britiske myndigheter ikke anser at de har noen plikt til å beskytte humanister fordi «humanismen ikke er en religion».

– Dette er en misforståelse og et farlig syn. Ikke-religiøse livssyn har samme krav på beskyttelse som religiøse. Selv om humanismen ikke har noen dogmer og kanoniske læresetninger, så betyr ikke det at man ikke har krav på beskyttelse, skriver de to organisasjonene.

De peker på at hvis britiske myndigheter har rett, så ville ikke Mashal Khan, studenten som ble drept i fjor, ha rett på beskyttelse i Storbritannia fordi han «ikke var religiøs».

De mener utspørringen av Walayat om humanisme var veldig urettferdig.

– En kristen aldri ville ha blitt utspurt om Thomas Aquinas eller hvem som skrev den Nikenske trosbekjennelsen. Kunnskapen om eget livssyn er selvsagt ikke avgjørende for behovet for beskyttelse, skriver de.

For det andre protesterer de mot at britiske myndigheter behandler humanismen som et monolittisk, dogmatisk livssyn.

– Humanismen er ikke et kanonisk trossystem, der medlemmene forventes å lære og følge et sett ned strenge regler. En humanist er ganske enkelt en person som avviser religiøs tro og har et positivt syn på menneskets iboende verdi og rettigheter. En slik person trenger ikke engang å kjenne til at det finnes et livssyn som heter humanisme, heter det i uttalelsen.

Generalsekretær i Humanists UK og president i IHEU, Andrew Copson, er oppgitt over hvordan Hamza bin Walayat har blitt behandlet.

– Dette setter en farlig presedens for hvordan ikke-religiøse vil bli behandlet når de flykter fra forfølgelse, sier han.