Vil man ha asyl i Storbritannia, bør man ha greie på denne gjengen her. Platon og Aristoteles i midten. Foto: Utsnitt fra "Skolen i Athen" av Rafael

Nektes asyl fordi han ikke har greie på Platon og Aristoteles

En pakistansk mann som har frasagt seg islam og blitt humanist, nektes asyl i Storbritannia fordi han ikke har greie på greske filosofer.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 18.01.2018 kl 11:03

Pakistanske Hamza bin Walayat har bodd i Storbritannia siden 2011. I fjor sommer søkte han asyl i landet etter å fått beskjed om at studentvisumet hans hadde gått ut.

Etter at han kom til Storbritannia for sju år siden, har han frasagt seg sin muslimske tro og integrert seg i det sekulære britiske samfunnet. I august i fjor meldte han seg inn i Humanists UK, Human-Etisk Forbunds britiske søsterorganisasjon. Walayat har også i lang tid hatt en ikke-muslimsk samboer.

Walayat hevder å ha fått dødstrusler fra familien i Pakistan for å ha frasagt seg troen og for å nekte å leve opp til forventningene i konservativ islam. I tradisjonelle samfunn er dette kjent for å bringe skam over familien hvis det blir kjent, og da hviler det gjerne en plikt på menn i familien til å gjenreise familiens ære.

Folk som frasier seg muslimsk tro er sterkt forfulgt i Pakistan. I mars i fjor ble en student, Mashal Khan, trampet i hjel av medstudenter fordi han hadde kalt seg humanist på Facebook. Pakistan har også dødsstraff mot frafall fra islam.

Mer om situasjonen for ikke-religiøse i Pakistan her.

«Ingen troverdig følger av humanismen»

Den svært alvorlige forfølgelsen av folk som erklærer seg som ikke-muslimer i Pakistan, var imidlertid ikke nok for britiske immigrasjonsmyndigheter. I avslagsbrevet, som The Guardian har fått tilgang til, står det at påstanden om at Walayat kan bli drept hvis han reiser tilbake til Pakistan er grunnløs.

Walayat hadde oppgitt at han var humanist i asylsøknaden. På intervjuet med innvandringsmyndighetene ble han derfor spurt ut om gresk filosofi i antikken, men greide ikke å peke ut Platon og Aristoteles som representanter for humanismen. Han ble også forhørt om hvorvidt humanismen kan anses som en religion eller ikke, skriver Humanists UK.

I konklusjonen fra myndighetene står det at Walayat «ikke på en troverdig måte hadde greid å sannsynliggjøre at han er humanist». Myndighetene skriver videre i avslagsbrevet at han «greide å gi en elementær definisjon av humanisme, men at han ikke greide å peke ut noen greske filosofer som var humanistiske».

De konkluderer med at han i beste fall har en svært forenklet forståelse av humanisme, og at han «ikke er i nærheten av det kunnskapsnivået som før forventes av en ekte følger av humanismen».

– Kunnskapsnivå avgjør ikke behovet for beskyttelse

Både Humanists UK og den internasjonale humanistunionen IHEU, som holder til i samme lokaler i London, er sterkt kritiske til de britiske myndighetenes avslag på Walayats asylsøknad.

De viser til at Walayat blant annet har fått avslag fordi britiske myndigheter ikke anser at de har noen plikt til å beskytte humanister fordi «humanismen ikke er en religion».

– Dette er en misforståelse og et farlig syn. Ikke-religiøse livssyn har samme krav på beskyttelse som religiøse. Selv om humanismen ikke har noen dogmer og kanoniske læresetninger, så betyr ikke det at man ikke har krav på beskyttelse, skriver de to organisasjonene.

De peker på at hvis britiske myndigheter har rett, så ville ikke Mashal Khan, studenten som ble drept i fjor, ha rett på beskyttelse i Storbritannia fordi han «ikke var religiøs».

De mener utspørringen av Walayat om humanisme var veldig urettferdig.

– En kristen aldri ville ha blitt utspurt om Thomas Aquinas eller hvem som skrev den Nikenske trosbekjennelsen. Kunnskapen om eget livssyn er selvsagt ikke avgjørende for behovet for beskyttelse, skriver de.

For det andre protesterer de mot at britiske myndigheter behandler humanismen som et monolittisk, dogmatisk livssyn.

– Humanismen er ikke et kanonisk trossystem, der medlemmene forventes å lære og følge et sett ned strenge regler. En humanist er ganske enkelt en person som avviser religiøs tro og har et positivt syn på menneskets iboende verdi og rettigheter. En slik person trenger ikke engang å kjenne til at det finnes et livssyn som heter humanisme, heter det i uttalelsen.

Generalsekretær i Humanists UK og president i IHEU, Andrew Copson, er oppgitt over hvordan Hamza bin Walayat har blitt behandlet.

– Dette setter en farlig presedens for hvordan ikke-religiøse vil bli behandlet når de flykter fra forfølgelse, sier han.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Indonesia lanserer app så folk kan angi religiøse minoriteter

Indonesia lanserer app så folk kan angi religiøse minoriteter

Det muslimsk-dominerte landet gjør det lettere for folk å rapportere «religiøse avvik».

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Ni av ti europeiske jøder mener at det har blitt mer antisemittisme de siste fem årene, viser en EU-undersøkelse.

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle på Stortinget kan melde seg av HUs juleavslutning. De må bare få underskrift fra stortingspresidenten.

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

SSB har lagt fram tall for 2017. Muslimene har sterkest prosentvis økning.

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Men på ett spørsmål er Finland mest religiøst.

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Dugnadsarbeidet for Brunstad Kristelige Menighet har et slikt omfang at det må regnes som ordinært arbeid, mener Arbeidstilsynet.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...