Det er omsider presisert i veilederen fra Utdanningsdirektoratet at alle barn har rett til fritak fra øving og forberedelser til skolegudstjenester. Foto: Jonas Frøland / NTB scanpix

Rett til fritak gjelder også for øving og forberedelser til skolegudstjenester

Presiseringen er tatt inn igjen i Utdanningsdirektoratets veileder etter blant annet påtrykk fra Human-Etisk Forbund. Men generalsekretær Trond Enger frykter at mange barn fortsatt ikke får tilbud de har krav på.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

I slutten av februar gikk det ut en epost fra Kunnskapsdepartementet (KD) til Utdanningsdirektoratet (udir). I meldingen sto det:

«For å unngå usikkerhet om retten til fritak for øving og andre forberedelser til skolegudstjenester mv. ønsker KD at teksten i veilederen for skolegudstjenester endres noe.»

Veilederen er nå oppdatert, og her fremgår det nå altså tydelig at «Retten til fritak gjelder også for øving og andre forberedelser til skolegudstjenester og skoleavslutninger».

Endring etter spørsmål

Fri tanke har spurt Kunnskapsdepartementet om bakgrunnen for at denne endringen, og hva årsaken er til at dette ikke har kommet på plass tidligere.

– På bakgrunn av at både KD og Udir fikk en del spørsmål om dette med øving og andre forberedelser, har KD har bedt Udir justere teksten i veilederen. At retten til fritak også gjelder øving og forberedelser er ikke nytt. Det følger i og for seg av loven (§ 2-3 a) som nøytralt viser til «aktiviteter», skriver avdelingsdirektør Kristian Ryan i Kunnskapsdepartementet i en epost.

– Er det ytterlige kommunisert ut til skolene enn at veilederen er oppdatert på Udir.no, og om ikke, hvilke sanksjoner vil skoler som ikke er kjent med endringen kunne få?

– Det er altså ikke en ny regel for skoler og kommuner. Teksten i veilederen ble justert for å komme usikkerhet og flere spørsmål – ikke minst fra foreldre og andre – om det samme i forkant, skriver han videre.

– Dersom fylkesmannen fører tilsyn med saken og kommer til at kommunen bryter loven, kan reaksjonen bli et pålegg om å rette praksis.

Gledelig at departementet retter

Generalsekretær Trond Enger i Human-Etisk Forbund er glad for at departementet gjør denne presiseringen.

– Det er gledelig at departementet har lyttet, og rettet opp de mangler og feil vi har påpekt i veilederen. Det er ikke minst gledelig for de mange barn som etter at veilederen først ble lagt frem har blitt utsatt for brudd på egen trosfrihet, sier Enger til Fri Tanke.

Samtidig mener han det fortsatt gjenstår en jobb for departement når det gjelder denne tematikken i skolene. Særlig med tanke på at retten til fritak for øvinger var tydelig i veilederen frem til denne ble revidert i november i fjor. Det er med en anelse oppgitthet i stemmen at Enger omtaler bortfallet av klartekst på dette i siste revisjon av veilederen som en mulig forglemmelse.

– Regjeringen har på langt nær gjort nok når det gjelder å ivareta barns fritaksrett. Det at øvinger inkluderes i denne skulle jo bare mangle. Men vi er fortsatt sterkt kritisk til hvordan veilederen blir implementert. Det gjøres fortsatt altfor lite for å tilrettelegge for de likeverdige ordningene, understreker han.

– Jeg er fortsatt redd for at mange barns rettigheter ikke blir ivaretatt, og at veilederen svikter flere.

– Opplever du at forbundet har blitt hørt nå som presiseringen er på plass?

– Vi har blitt hørt dette punktet. Men vi hadde mange ting vi tok opp i forbindelse med den nye veilederen som vi ikke har blitt hørt på. Og fortsatt frykter jeg at fritaksretten for mange barn er illusorisk, sier Enger.

Utfordring og uklarhet

Veilederen for skolegudstjenester ble lagt frem i fjor høst. Da Fri tanke skrev om endringene i desember avviste statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Rikke Høistad Sjøberg (H), at det var en bevisst unnlatelse eller en forglemmelse at presiseringen om fritak fra øving til gudstjeneste ble tatt ut.

– Vi vurderte veilederen opp mot spørsmål som dukker opp og der det er opplevd uklarhet og behov for veiledning, svarte Sjøberg den gang i en epost.

Statssekretæren presiserte også at hvis dette skaper utfordringer og uklarheter for skoler og skoleeiere, vil departementet «ta med seg dette i det videre arbeidet». I januar ble det så sagt klart fra i et brev til Human-Etisk forbund at det ikke er noen tvil: Det er fritak for øving, men at departementet ikke hadde hatt tid til å få det inn i veilederen.

Det videre arbeidet har altså nå medført endring, tilbake til slik det opprinnelig sto.

Siste nytt med #skolegudstjenesteVis flere

Sandnes kommune sa nei til påbud om skolegudstjenester

Sandnes kommune sa nei til påbud om skolegudstjenester

Flere melder om overtramp etter at fritak for øving til gudstjeneste ble tatt ut av veilederen

Flere melder om overtramp etter at fritak for øving til gudstjeneste ble tatt ut av veilederen

– Uforståelig at departementet ikke vil presisere at fritaksretten også gjelder øving til skolegudstjeneste, sier Lars-Petter Helgestad.

Enger mener NRK-tall varsler nedgang for skolegudstjenester

Enger mener NRK-tall varsler nedgang for skolegudstjenester

Kunnskapsministeren forventer flere på skolegudstjenester. Trond Enger tror det motsatte vil skje.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...