Tidligere i mars hadde dokumentarfilmen Jeg ser deg premiere på kino. Filmen handler om forfatter og kursholder Michael Winger som stiller opp og leter etter savnede når politiet ikke finner dem. I forhåndsomtalen fremgår det at Winger ikke vil kalle seg såkalt «klarsynt», men at han mener å ha en sterk intuisjon som gjør at han kan komme i kontakt med minner og følelser som preget de savnede før de forsvant.

Med som kritisk stemme i filmen er livssynsrådgiver Didrik Søderlind i Human-Etisk Forbund.

–
– Det er en ganske så utakknemlig jobb, slik jeg oppfatter det, sider Søderlind til Fri tanke, etter å ha blitt spurt om hvordan det er å ha den rollen i en slik film.

Han begrunner dette med at den som i filmens dramaturgi er hovedpersonen får et overtak ved å kunne fremstille seg selv som spørrende og undrende, og fortelle at det er mer mellom himmel og jord.

– Min rolle blir å være den surmaga typen som snakker om vitenskap og dobbeltblindet testing. Den som kan oppfattes som kjedelig og fantasiløs. Mens jeg jo mener at det egentlig er omvendt.

Undring og søken

Selv trodde han som ung også på en rekke alternative forestillinger. Han har prøvd alternative terapiformer, alt fra homeopati til fotsoneterapi, i tillegg har han gjestet synske og trodd på astrologi. Men overbevisningen om at dette kunne ha noe for seg, stod seg ikke i møte med nysgjerrigheten på hvordan de ulike terapiformene virket.

– Det var jo nettopp min undring og søken etter svar som gjorde at jeg ble skeptiker. Jeg er et undrende og spørrende vesen. Jeg lurte på hva de ulike tingene var, og hvordan de fungerte. Så jeg begynte å lese meg litt opp. Da skjønte jeg fort at skeptikerne hadde bedre svar enn de som hevder at alternativ medisin fungerer.

– Opplever du at du blir hørt med ditt syn i en film som denne her?

– Godt spørsmål. Det er en film jeg oppfatter dithen at Winger slipper veldig lett unna. De som kommer til å se den på kino, og betale penger for det, vil nok være et publikum som allerede er mottakelige for det Winger sier. Kanskje har de også sympatier i den retningen.

– Så jeg vet ikke om jeg overbeviser noen. Samtidig er det en fin markering av at Human-Etisk Forbund er skeptisk til denne bransjen.

Synligjøre skeptisk ståsted

Tilbake i 2011 sto forbundet for øvrig bak kampanjen Ingen liker å bli lurt. Søderlind var ivrig deltager. Han trekker paralleller til denne, og den rollen han påtar seg i filmen blir dermed en videreføring og understreking av Human-Etisk Forbunds syn.

– Din rolle handler dermed like mye om å synliggjøre som faktisk å overbevise noen?

– Ja. Samtidig er det vanskelig å vurdere meg selv, og om jeg gjør en god jobb i filmen. Hva slags inntrykk jeg gir får andre uttale seg om.

– I hvilken grad tror du skeptikere har muligheter for å nå frem med sitt kritiske budskap?

– De nådde jo frem til meg, så det er jo mulig, ler Søderlind, før han med litt mer alvor utdyper:

– En av grunnene til at jeg gjør dette, altså stiller opp på slike ting, er at jeg gjerne vil nå en annen Didrik på 19 år. Jeg tror jo på det. Men samtidig er dette en diskusjon rundt livssyn, for dette er jo to livssyn som står mot hverandre, og jeg har ikke så stor tro på rasjonell livssynsargumentasjon. Argument mot argument fører gjerne bare til at begge sider blir styrket i sin egen tro.

Skeptikerspenning

Det han derimot er ganske sikker på at har en virkning når det kommer til å livssynsdiskusjoner, både av denne typen og andre, er hvordan de ulike aktørene fremstår.

– Det rasjonelle kan selvsagt nå frem. Men det bør pakkes sammen med andre ikke-rasjonelle ting. I dette tilfellet har noe av problemet vært at de alternative har kunne fremstille seg selv som spennende og søkende mennesker som bare er «åpne for mysteriet». Mens min leir har blitt fremstilt som folk med rutepapir i sjela. Det er som nevnt veldig usant.

– Det er langt mer spennende å være skeptiker.

Det er dermed ikke bare utakknemlig å stille opp. Han er hele tiden interessert i å utforske egne holdninger i møte med de alternative miljøene. Det er lenge siden han la av seg den sinteste skeptikerkarakteren.

– Hva tror du er årsaken til at historier og filmer som denne får en viss appell?

– En god del av de som ser på for eksempel tv-programmet Åndenes makt gjør det fordi de synes det så corny, og ler av det. Jeg tror ikke de vil betale kinobillett for å se denne her.

– Men folk synes jo slike historier er spennende. Jeg gjør også det. Jeg elsker spøkelseshistorier, og lese om de fargerike personlighetene som har formet alternativbransjen slik den er i dag. Forskjellen er at jeg ikke tror på dem. Det kan jo ofte være morsommere å lese den ekte biografiske historien, enn hvordan de har fremstilt seg selv.

Ett av eksemplene han trekker frem er L. Ron Hubbard grunnleggeren av scientiologi-kirken. Sammen med okkultisten og rakettingeniøren Jack Parsons drev Hubbard med ritualer for å mane fram gudinnen Babalon. Scientologikirkens fortelling om Hubbard som et universalgeni blir jo ganske kjedelig i sammenligning.

Alternative forretninger

I tilfellet hovedpersonen i «Jeg ser deg» minner Søderlind om at det er verdt å huske at selv om Winger gjør søk etter forsvunne mennesker pro bono, er han ellers en forretningsmann. Det er ikke tilfeldig at han på sin egen nettside presenterer seg som «entreprenør, forfatter og spirituell lærer».

– Han selger blant annet et fem-trinns-kurs og «magiske aftener». Han tar seg også betalt for «husrens» (Fjerning av for eksempel spøkelser i hus red. anm.). Han er en forretningsmann. I så måte er både filmen og søkene god reklame for businessen.

Et kjapt søk på nett viser at prisene for de ulike kursene varierer mellom rett i underkant av 1000 kroner og helt opp mot 10 000 kroner. De ulike trinnene i undervisningen har også separate prismodeller. Han har også gitt ut en bok med samme tittel som filmen.

– Det blir jo penger av dette. Og det er selvsagt ikke galt å drive næringsdrift. Man trenger bare å forstå hva driften er.

Legitimerer anti-vitenskap

Og når det kommer til alternativbransjen generelt mener Søderlind at denne har mer problematiske sider enn bare det at den lopper folk for penger.

– Folk må få bruke pengene sine på hva de vil. Men det som virkelig er problematisk, er at alternativbransjen bidrar til å legitimere anti-vitenskap. Og de gjør det i større grad enn andre religiøse bevegelser. De er et oppsop av dårlige ideer. På en måte sier det alt at lederen for alternativmessen i Bergen ville ha debatt med akademikere om jorda var flat ...

– For meg er det legitimt å diskutere spørsmålet om det finnes en gud. Men spørsmålet om jorden er flat, er bare tull.

– Mener du filmselskapet har blitt brukt?

– Nei. De har nok visst hva de har gått inn i. Samtidig så er det jo ikke til å stikke under stol at om jeg hadde laget filmen ville den blitt veldig annerledes. Men det ville den nok ha blitt om Winger selv hadde gjort det også.

Forventet sterkere reaksjoner

Daglig leder og produsent Anders Graham i Turbin film forteller til Fri tanke at det for dem var viktig å være så objektive som mulig.

– Det var grunnen til at vi inviterte Søderlind til å uttale seg i filmen. Om vi har fått det til må andre bedømme, skriver Graham i en epost.

– Hvilke vurderinger gjorde dere rundt det å gi filmen samme navn som Michael Wingers bok?

– I utgangspunktet ønsket vi å bruke ulike navn, sånn at filmen ikke skulle assosieres med boka, nettopp fordi vi opplevde at det var to forskjellige verk og hadde lite med hverandre å gjøre. Vi brukte «Jeg Ser Deg» som er arbeidstittel, men da tiden kom for å finne et navn til filmen, likte vi denne tittelen, så vi beholdt den. Vi tenkte ikke at det ville bli et problem på et senere tidspunkt.

– Alternativbransjen, som Winger er en del av, kan bidra til å legitimere anti-vitenskap, er dette noe dere forholdt dere til når dere laget filmen?

– Anti-vitenskap er et ekstremt polariserende ord, sikkert bra for å skape debatt og hatefulle meninger.

– Vårt utgangspunkt var mennesket Michael Winger og hans evner til å finne savnede. Det vi synes var interessant, var at han selv sa at han bruker sin intuisjon for å finne savnede, i motsetning til andre i alternativ bransjen som bruker en mer alternativ tilnærming.

Graham er imidlertid ikke overrasket over at filmen har vakt reaksjoner.

– Selvfølgelig forstår vi det, for å være ærlig hadde vi ventet mer debatt og sterkere tilbakemeldinger, skriver han.