Lutherske kirker har ingen sterk tradisjon for velsignelse av ting. Det har vært katolikkenes og de ortodokses domene (som her). Men nå ser det ut til at den lutherske statskirken i Norge synes det er riktig å gå i denne retningen.

Kirken behandler ritual for "husrens"

I dag starter kirkemøtet. En av sakene er en ny liturgi "for velsignelse av hus og hjem". Den kan brukes i hus der man "opplever uro, utrygghet eller hendelser som er vanskelig å forklare".

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 16.04.2013 kl 13:35

I Åndenes makt på TVNorge går såkalt klarsynte rundt i kjellere og loft og jager ut sjeler, spøkelser og gjenferd som ikke har fått fred, gjerne til huseiernes store lettelse. Prosedyren kalles gjerne husrens.

Nå kommer Den norske kirke med sin versjon av dette. På Kirkemøtet som starter i dag skal kirken behandle et forslag om en ny liturgi for "velsignelse av hus og hjem". Bakgrunnen er en økende etterspørsel etter denne typen tjeneste fra statskirken i løpet av de siste årene.

Kirken sier ikke at spøkelser finnes

Den norske kirke er veldig nøye med å få fram at den nye liturgien på ingen måte innebærer noen holdninger til hvorvidt hus faktisk er hjemsøkt av ånder og spøkelser. De vil bare hjelpe folk til å få fred.

– Opplevelsen av uro eller hendelser det er vanskelig å forklare gis ingen diagnose i form av teorier om spøkelser, gjenferd eller reinkarnasjoner, energier eller liknende, men man imøtekommer simpelthen bønnen om hjelp mot opplevd uro i huset. (…) Det er Guds ord og bønn og kristne symboler som tas i bruk, heter det i saksutredningen.

Ritualet skal brukes i to tilfeller:

  • Når noen ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres hjem ved innflytting eller ved en annen anledning.
  • Når noen ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme til hus der man opplever uro, utrygghet eller hendelser som er vanskelig å forklare.

Etter innspill fra høringsinstansene, foreslås det en nøktern bruk av symboler som kors og lys i ritualet.

"(Liturgien må) ta på alvor de farer og destruktive krefter som kan gjøre seg gjeldende i et hjem."

Befrielse fra destruktive krefter

Det finnes allerede et ritual for dette i kirken, men det er ikke gjennomarbeidet og godkjent sentralt. Ritualet har sitt opphav i Nordsamisk liturgiutvalg fra 2001, og har senere blitt oversatt til norsk og spredt utover landet. Nå skal altså Kirkemøtet sammenfattes dette i en ny, samlende liturgi.

Ifølge saksutredningen skal den nye liturgien dekke både den gledelige begivenhet det gjerne er å flytte inn i et nytt hus/leilighet, samt situasjonen med uro og utrygghet i hus og hjem.

Men det er viktig at kirken ikke bare skjønnmaler situasjonen. Det kan nemlig også være onde krefter i et hus, konstateres det.

– I begge situasjoner må liturgien også ta på alvor de farer og destruktive krefter som kan gjøre seg gjeldende i et hjem. Bønnen bør være konsentrert om tryggheten ved å være i Guds omsorg og inneholde en bønn om å bli befridd fra det onde, slik som i Fadervår, heter det saksframlegget.

– Kirken er usikker

Da Fritanke.no snakket med professor i religionshistorie Asbjørn Dyrendal om dette for et års tid siden, mente han at innføringen av dette må sees i forbindelse med en økt interesse for denne typen fenomener i samfunnet.

- Det er en måte for en kirke som ikke er helt sikker på hva den mener om denne typen fenomener, å møte en etterspørsel i ulike miljøer på. Denne etterspørselen har nok kommet i forlengelse av TV-serien Åndenes Makt og alle spøkelseshusene i media, mente Dyrendal.

-----------

OPPDATERT 16.4.2013:

Kirken vedtok den nye liturgien. Kun en stemte imot.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

– Hurra! utbryter HEFs styreleder. Når kirken ikke lenger får informasjon om nyfødte fra Folkeregisteret, mister de også muligheten til å føre opp nyfødte som «tilhørige».

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...