FOTO: Istockphoto
Den norske kirken i ferd med å åpne for en egen liturgi eller ritual som blant annet kan brukes dersom det oppstår ”uro” i hus.
Svein Arne Lindø er leder i Kirkerådet. FOTO: Den norske kirke
Se bildet større
Asbjørn Dyrendal, professor i religionshistorie FOTO: Arnfinn Pettersen
Den norske kirken i ferd med å åpne for en egen liturgi eller ritual som blant annet kan brukes dersom det oppstår ”uro” i hus. Liturgien bygger på et ritual for ”rensing av hus og hjem” som har vært i bruk av kirken i nordsamiske områder siden 2007. Mens dette ved første øyekast kan virke som en form for eksorsisme, mener professor i religionshistorie Asbjørn Dyrendal ved NTNU at det ikke er fullt så enkelt:
- Det er litt både og. Begrunnelsen for liturgien inkluderer en kort diskusjon om eksorsismebegrepet og eksorsismeforståelse, og inviterer til en viss grad til at man også kan se det i lys av dette, selv om det ikke er det man helst vil at den skal være. Ser du på selve liturgien, hvordan den er utformet og innholdet i den, så er den veldig tydelig på at dette handler om å ønske Guds velsignelse over hus, hjem og de som bor der. Det er ingen ting eksplisitt utdrivende i ritualet i det hele tatt, eller noe som tar for seg onde ånder eller vanskelige ting. Fokuset ligger på lys og fred og Guds kjærlighet.
I et intervju med Vårt Land vil ikke Svein Arne Lindø, leder for Kirkerådet, ta stilling til om fenomenene som kommer inn under begrepet ”uro” skal betraktes som objektivt eksisterende eller ikke, men sier at ”når et menneske kjenner seg urolig mener jeg at Guds ord og bønn kan virke betryggende og beroligende”.
Til Fritanke.no sier Lindø at fokuset på ritualet som en form for eksorsisme i stor grad er medieskapt, og henger sammen med den ”engledebatten” som har funnet sted i kjølvannet av prinsesse Märthas ”engleskole” og fjernsynsprogrammer som ”Åndenes Makt”, som til sammen har ført til en økt interesse for temaet. Han er også med på at denne interessen har vært med å aktualisere behovet for en slik liturgi:
- Den har vært i bruk en god stund i Nord-Norge, men behovet har nok blitt aktualisert i kjølvannet av engledebatten og ulike fjernsynsprogrammer.
Han presiserer likevel at det ikke dreier seg om noen anerkjennelse av overnaturlige fenomener som spøkelser:
- Dette er ikke et utdrivelsesritual, det er rettet mot personer som føler uro enten denne er knyttet til en livssituasjon eller til et sted.
Asbjørn Dyrendal mener også at innføringen av den nye liturgien må sees i forbindelse med en økt interesse for denne typen fenomener, og at den uttrykker en tvetydighet og en usikkerhet fra kirken omkring hva den skal mene om slike fenomener.
- Det er en måte for en kirke som ikke er helt sikker på hva den mener om denne typen fenomener, å møte en etterspørsel i ulike miljøer på. Denne etterspørselen har nok kommet i forlengelse av TV-serien Åndenes Makt og alle spøkelseshusene i media. Fordi kirken har erfaring fra Nord-Norge, kan den svare på etterspørselen etter denne typen kirkelige handlinger med å lage noe for hele landet.
Flora kommune er en av få norske kommuner som tillater konfirmasjonsundervisning i skoletida. I 2010 ble et forslag om å fjerne ordningen nedstemt. Men nå er det nye tider. Det er det i Askvoll og Fjaler også. (22.5.2013)
Den norske kirke har fortsatt et sterkt grep om vår felles nasjonaldag. En ny KIFO-rapport viser at 72 prosent av landets kommuner har gudstjeneste som en del av den offentlige 17. mai-feiringen. (16.5.2013)
– Nå forventer vi å bli godkjent, sier rektor Ole Martin Moen. Justisdepartementets lovavdeling mener det er problematisk å forskjellsbehandle sekulære og religiøse livssyn. (15.5.2013)
«Human-Etisk Forbund er freidige, antireligiøse, intolerante og ikke-inkluderende». Dette er kraftsalven i en pressemelding fra Humanistforbundet, tidligere Sosialhumanistene. (14.5.2013)
Også i år skal barnetoget på Kråkstad ta en stopp ved kirken halvveis i 17. mai-toget. De som ikke vil på gudstjeneste må vente utenfor. Men nå blir det litt aktiviteter utenfor også. (13.5.2013)
Humanistskolen mener de blir diskriminert av den rødgrønne regjeringen. Nå tar Frp saken opp i Stortingets spørretime. OPPDATERT 12.5: Lovavdelingen har nå levert svar. (10.5.2013)
