Kontakt
«Hedningsamfunnets historie. Et halvt århundre med rabalder,» forteller historien om en gruppe radikale provokatører som i 1974 startet et tros -og livssynssamfunn for hedninger. Foto: Arkivfoto
Denne uka kommer boka «Hedningsamfunnets historie. Et halvt århundre med rabalder», skrevet av tidligere journalist Even Gran.
Kristoffer Seland Hellesmark
Kommunikasjonsrådgiver i Human-Etisk Forbund
Publisert: 25.02.2020 kl 10:15
Sist oppdatert: 25.02.2020 kl 10:18
En ny bok fra Humanist Forlag, Hedningsamfunnets historie. Et halvt århundre med rabalder forteller historien om en gruppe radikale provokatører som i 1974 startet et tros- og livssynssamfunn for hedninger.
En juridisk konsulent i Postverket mente i 1983 at ruta til venstre i midten var i strid med blasfemiparagrafen. Dermed nektet de å sende ut Hedningsamfunnets brosjyre. Foto: Gunnar Gjøsten (tegning)
Boken er skrevet av Even Gran, Fri tankes mangeårige journalist som fra 2020 er blitt seniorrådgiver i Human-Etisk Forbund.
Lenge hadde Hedningsamfunnet stand på Egertorget i Oslo der de engasjerte forbipasserende i «gateprat» ved hjelp av grovkornet kristendomskritikk.
Men spør man folk flest om de har hørt om Hedningsamfunnet, eller Ateistene som de heter i dag, vil du neppe få et fornuftig svar fra så mange.
Så hvorfor skrive bok om en liten og sær gruppe som hadde sin storhetstid for snart et halvt århundre siden?
– Historien om Hedningsamfunnet er en historie om Norge – om hvordan kristendommen har mistet makt og moralmonopol og hvordan mangfoldet og den liberale toleransen har økt, forteller Gran.
Norge har rett og slett blitt et mer sekulært og tolerant samfunn i årene som har gått siden Hedningsamfunnets storhetstid.
– Jeg vil våge påstanden at Hedningsamfunnet har spilt en viktig historisk rolle i denne prosessen, sier Gran.
Fra begynnelsen var formålet med Hedningsamfunnet å slå sprekker i den kompakte moral-majoriteten som dominerte norsk samfunn på den tiden, symbolisert av kristendommens særstilling i Norge. Gjennom å latterliggjøre kristendom fikk Hedningsamfunnet stor riksdekkende medieoppmerksomhet.
I helgene holdt Hedningsamfunnet stand i Oslos gater der de diskuterte og kranglet med forbipasserende. Det endte ofte med at politiet arresterte flere av deltagerne under dekning av blasfemiloven.
Fra boken:
Den smått legendariske 70-tallsprovokatøren Arild Karlsen stilte seg gjerne på en bruskasse med megafon midt i gata… Han ble fort truet med evige pinsler i helvete, og det som verre er, av kristne som stoppet opp. Da fikk de svar omtrent på samme nivå. De kunne «kysse meg langsomt i ræva» eller «slutte og runke på bedehuset». Slike ting. Og etter en stund kom gjerne politiet.
– Dette er blasfemi! Det kunne politiet si mens de arresterte samfunnets medlemmer. Selv om ingen av de arresterte ble straffeforfulgt var blasfemiparagrafen ofte en god unnskyldning for å sette en stopper for Hedningsamfunnets provokasjoner, sier Gran.
Arild Karlsen (t.h.) var Hedningsamfunnets sjefsprovokatør på slutten av 70-tallet og ble arrestert utallige ganger.
Under rettsaken fortalte et vitne, en eldre kvinne, at hadde hun pekt med sin paraply mot himmelen og bedt Karlsen passe seg fordi «det sitter en og hører på deg».
– Hvor er Jesus nå? hadde Karlsen svart.
– Han sitter ved Guds Fader høyre hånd, sa kvinnen tilbake.
– Da sitter de vel der oppe begge to og runker, svarte Karlsen
Den eldre kvinnen skal ha forlatt «åstedet» gråtende. Litt senere dukket hun opp igjen og «knakket til tiltalte med paraplyen», ifølge avisen Drammens Tidene.
– Poenget var å provosere. Skape oppmerksomhet. Og det greide Hedningsamfunnet til gangs, sier Gran.
Faksimile fra Nationen 22.4.1976. På bildet: Terje Emberland, som seinere ble redaktør for tidsskriftet Humanist og nå er forsker ved HL-senteret.
På forsiden av Hedningsamfunnets tegnserieblad «Jesus kristus & Co» nr. 1-1983 hopper en rund og 'heisan'-vinkende Jesus rundt på vannet iført gul superheltdrakt med en stor rød «J» midt på brystet.
I en spesielt provoserende tegneserie ble Gud tegnet som Donald Duck. Dette satte sinnene i kok og Jesus Kristus & Co. ble innrapportert for blasfemi. Dette var en stor seier for Hedningsamfunnet som lenge hadde drømt om å bli dømt for brudd på blasfemiparagrafen.
Høyre-politikeren og teologen Inge Lønning fikk oppgaven om å utrede spørsmålet: Er Jesus Kristus & Co. over streken? Selv om han var tydelig på at tegningen egentlig var straffbar, rådet han staten til å droppe det. Nok en gang ble Hedningsamfunnets drøm om å bli dømt for brudd på blasfemiparagrafen knust.
I 2015 hadde Donald blitt illsint muslim. Hedningsamfunnet mente det var greit at «Jesus Kristus & Co» også kunne handle om islam, på grunn av «& Co». Foto: Ragnar Børsheim (tegning)
– På 70-tallet ble Hedningsamfunnets provokasjoner møtt med dyp moralsk indignasjon. I dag ville det samme ha blitt møtt med latter og overbærenhet.
Hedningsamfunnet, som endret navn til Ateistene i 2017, har falt mellom to stoler, ifølge Gran:
– De blir for masete og irrelevante for den dialogorienterte ungdommen, og de blir for runde i kantene for de (gjerne eldre) ytterliggående og mer islamfiendtlige kreftene.
Dette intervjuet er tidligere publisert på human.no. Videofilmen er laget av Vilde Kjerkol for Humanist forlag.
Boka lanseres på Litteraturhuset i Oslo torsdag 27. februar.
Klikk på et nøkkelord for å vise andre relevante artikler.
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.
Generalsekretær Trond Enger ønsker et tettere samarbeid med organisasjonen Ateistene, tidligere Hedningsamfunnet.
Bare navnet var som å banne i kjerka! Og nå er han borte. (29.1.2015)
Ateisten Didrik Søderlind og presten Stian Kilde Aarebrot er venner og har mye til felles, ikke minst fascinasjonen for religion og åndelighet. Etter ett års brevveksling har de også innsett hvor ulike de er. (4.2.2015)
– Det vokser frem et overvåkingssamfunn nå. Men det er ikke DDR, sier forfatter Eirik Newth. I dag lanseres hans «Overvåkingsamfunnet» – fjerde bok i Pro et contra-serien. (10.8.2014)