Andreas Edwien ble 92 år.

Andreas Edwien 1921 - 2015

En ensom kjempe

Bare navnet var som å banne i kjerka! Og nå er han borte.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 29.01.2015 kl 15:34

En ensom kjempe i norsk religionskritikk er død, nær 94 år gammel.

Slik innledet Haagen Ringnes et intervju med Edwien i Humanist 1995:

Andreas Edwien – bare navnet er som å banne i kjerka! Spesielt har «Dogmet om Jesus» fortonet seg som en rød klut for teologer av ymse kaliber. Fordømt og forkjetret, fortiet og fradømt livet, men likevel gjenoppstått gang på gang - nå i femte opplag.

Hvem er da denne mannen med det nesten profetiske utseende, eller rettere sagt: Hva er hans bakgrunn for gang på gang å framstå som vår mest konsekvente kritiker av kristendommen?

Andreas Edwien var sønn av en liberal teolog, Einar Edwin, som har utgitt flere liberalteologiske verker.

Skrev om Jesus-teologien

På Edwiens egen nettside finner vi denne beskrivelsen av hans bakgrunn:

Andreas Edwien er religionsforsker, idehistoriker og kristendomskritiker med teologien om Jesus som hovedtema. Etter inntrykket av verdenskrigens voldskulminasjon og den påfølgende atomopprustning, angrep han helveteslæren og oppfordret til å fjerne den fra statskirkens bekjennelse (1948).

I artikler og skrifter (bl.a. «Kristendom og åndskrise» fra 1951), hevder han at det er en nær årsakssammenheng mellom denne lærens sentrale rolle i kristendommens frelser- og førerdyrkelse og Europas totalitære voldsideologier i det 20.århundre.

I avhandlingen «Idekampen i det bibelske gudsbilde. Jesu forkynnelse i åndshistorisk lys» (1958), påviser han at Jesu opptreden og lære er en følge av mytiske ideers historiske utvikling, og ikke noe slags brudd på historiens lover, og derfor heller ikke på naturlovene - slik kirkens teologer stadig forutsetter.

Fikk aldri svar fra kirken

Edwien var lenge svært opptatt av å utfordre den norske kirke generelt og Det teologiske fakultet spesielt, omkring de naturstridige dogmene om jomfrufødsel og himmelfart. I 1962 sendte Edwien en henvendelse til de teologiske fakulteter kalt «Kirkens dogmer om Jesu naturstridige fødsel og oppstandelse. Memorandum til de teologiske fakulteter. Sannhet eller usannhet?». Hans spørsmål var ordrett som følger:

1. Har kirken rett i at Jesu fysiske gener på farssiden stammer fra en ånd og ikke et menneske?

2. Brøt Jesus dødens naturlov ved fysisk å «stå opp» og fortsette et deretter uavbrutt liv i sin personlige identitet (og hvor en eventuell «forvandling» ikke har gått ut over denne identitet)?

Denne utfordringen har kirken vært strategisk nok til aldri å våge å ta imot. De lovet ham et svar, men han fikk det aldri.

Dro Jesus ned på jorda

Edwiens bok «Idekampen i det bibelske gudsbilde» var sentral for kjempende ateister på 60-70-tallet, ikke minst for oss i den unge generasjonen som stiftet Hedningsamfunnet i 1974. Bøkene som tok et kritisk oppgjør med kristendommens dogmer inspirerte mange av aktivistene og ga skyts til våre gatedebatter.

Bøkene ga oss forståelse for hvordan gudsbildet har endret seg gjennom ulike stadier av jødedom, og ved påvirkning fra andre religioner. Edwien argumenterer for at Det gamle testamente egentlig taler om to guder – Elohim, skaperguden, og Jahve – krigsguden som gjorde en avtale med jødene for at de skulle vinne over naboene og ha guddommelig rett til «Det hellige land».

Ros fra Jens Bjørneboe

På samme måte viste Edwien hvordan gudsbildet utviklet seg ytterligere i Det nye testamentet. Jesus bragte Helvete inn i kristendommen, påvirket av et senjødisk skrift (1. Henoks bok) som ikke finnes i Bibelen, men bygde på Zarathustrareligionen.
Med «Dogmet om Jesus» trakk han Jesusbildet ytterligere ned på jorda. På bredt grunnlag tar forfatteren opp spørsmålet om kirken og dens teologer har rett til eller grunn til å fremstille Jesus som det ufeilbarlige overmennesket.

Dette er ikke et trosspørsmål, hevder han, men et rent historisk spørsmål som bare uavhengig, seriøs forskning kan besvare. Bokens argumentasjon på dette grunnlaget har følgende konklusjon: Det er i dag historikernes vitenskapelige rett og plikt ut fra Jesus-forskningens resultater å si at de historiske postulater kirken bygger sin lære på, er motbevist.

Om denne boka skriver Jens Bjørneboe: Edwiens bok er radikal i ordets virkelige mening, den går til bunns, til kilden, til roten. Den er lidenskapelig, klar og modig. Den er usedvanlig spennende og oppfriskende lesning.

Sin etiske teologikritikk utdypte Edwien bl.a. i «Er kristendommen en fare for verdensfreden?» (1977/86) og i boka «Jesus i konflikt med menneskerettighetene» (1979).

Bøkene til Edwien solgte «i bøtter og spann» gjennom Hedningsamfunnet og han ble rekruttert til å innlede til religionskritiske studiesirkler.

Edwien har i dag sin egen nettside, og han har vært aktiv med avisartikler til langt ut på 2000-tallet.

Takk for innsatsen!

Hedningsamfunnet er Edwien evig takknemlig for det han formidlet, denne ekte og inntil det naive ubøyelig sannhetssøkende religionskritikeren, som vi kom til å ha god kontakt med i en årrekke, og som medførte at han ble utnevnt til æresmedlem av bevegelsen.

Vi var noen få religionskritikere til stede på den enkle minnestunden i Alfaset krematorium. Intet orgelspill, ingen forberedte taler, men flere spontant framførte minneord.

En håndfull mennesker sto i et enkelt bårerom med åpen kiste og var takknemlig for det Andreas Edwien hadde betydd for hver og en av oss.

Les mer om Andreas Edwien.

Utdrag fra Edwiens bøker og tekster er også publisert på nettsiden Det etiske univers.

Artikkelforfatter Dagfinn Eckhoff (f. 1947) er æresmedlem og var i mange år leder for Hedningsamfunnet.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Fører kritisk tenkning til ateisme?

Fører kritisk tenkning til ateisme?

– Jeg har aldri forstått religion. Tror virkelig oppgående, voksne og formodentlig nokså intelligente mennesker på Gud? Tror de VIRKELIG på Gud? Eller tror de på NOE? spør Erik Tunstad.

Finn oppskriften på det gode liv hos Aristoteles!

Finn oppskriften på det gode liv hos Aristoteles!

Edith Hall mener at den antikke livsvisdommen fortsatt er holdbar.

Kvinners selvbestemmelse bør ikke ofres for å tekkes KrF

Kvinners selvbestemmelse bør ikke ofres for å tekkes KrF

I dag demonstrerer Human-Etisk Forbund med flere utenfor Stortinget for å forsvare abortloven. Bente Sandvig forklarer hvorfor.

– Også i Norge har vi politikere som sier de kjemper for «det sanne folket»

Advarte mot populisme:

– Også i Norge har vi politikere som sier de kjemper for «det sanne folket»

– Vi kan ikke fjerne Donald Trump, men vi ER en motvekt til overforenklede analyser og irrasjonelle kortslutninger, sa Trond Enger i sin tale til HEFs landskonferanse i dag.

Å holde hodet kaldt – og andre transhumanistiske strategier for evig liv

Å holde hodet kaldt – og andre transhumanistiske strategier for evig liv

Erik Tunstad kaster et kritisk blikk på transhumanismens drømmer og visjoner.

Det er ikke blasfemi som dreper, men blasfemilover

Det er ikke blasfemi som dreper, men blasfemilover

Det er heldigvis ikke noe massivt krav om ny blasfemiparagraf i Norge. Men det kan være greit å huske på hvilken virkning eksisterende blasfemiparagrafer har ellers i verden.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...