Islamic Cultural Centre på Grønland i Oslo er en av utbrytermoskeene fra Islamsk Råd Norge. De har nå vært med på å levere en høringsuttalelse som ligner veldig på Human-Etisk Forbunds. Foto: Wikipedia commons@Helge Høifødt

Stor forskjell på uttalelsene til Islamsk Råd og Muslimsk dialognettverk

Utbryterne i Muslimsk dialognettverk er mer helhetlige og prinsipielle. I tillegg er de veldig enig med Human-Etisk Forbund.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 22.01.2018 kl 14:21

Det siste året har det vært mye bråk rundt Islamsk Råd Norge (IRN). De har mistet offentlig støtte og mer eller mindre frivillig tatt seg en pause fra Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, STL.

Den muslimske paraplyorganisasjonen har også mistet deler av sin egen medlemsmasse. Fem større moskeer har brutt ut. Alt dette som resultat av interne konflikter.

De fem moskeene som har brutt ut, gikk sammen i oktober og dannet en ny paraplyorganisasjon for norske muslimer; Muslimsk Dialognettverk Norge (MDN). https://www.vl.no/nyhet/nytt-muslim-nettverk-1.1047899

Vi har sjekket hva de to paraplyorganisasjonene, Islamsk Råd og utbryterne i Muslimsk Dialognettverk, mener om forslaget til ny felles lov for tros- og livssynssamfunn i Norge.

IRN tause om det meste

Det er stor forskjell på dem. Islamsk Råd Norges uttalelse er mye tynnere enn utbryternes.

IRN tar bare opp to punkter som har med medlemsregistrering å gjøre:

  • At det foreslås en nedre grense på 500 medlemmer for å bli godkjent som støtteberettiget tros- og livssynssamfunn.
  • Forslaget om at personer under 15 år ikke skal inkluderes i støtteberegningen.

IRN protesterer mot begge forslagene og mener det kan føre til nedleggelse av eksisterende trossamfunn og gjøre det vanskeligere å stifte nye, noe som igjen kan ramme dialog- og integreringsarbeidet samt det forebyggende arbeidet mot radikalisering. De reagerer også på at barns trostilhørighet ikke blir tatt på alvor når regjeringen foreslår en 15-årsgrense.

Ut over dette er IRN tause. De har ingen prinsipiell argumentasjon rundt likebehandling eller Den norske kirkes stilling vs. de andre tros- og livssynssamfunnene.

IRN har heller ikke noe syn på om det er staten eller kommunene skal ha finansieringsansvaret for tro og livssyn. De er tause når det gjelder hvem som skal ta seg av gravferd. IRN mener ingenting om hvorvidt trossamfunn som mottar bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet, kan miste støtten.

Les hele høringsuttalelsen fra Islamsk Råd Norge her.

Muslimsk Dialognettverk enige med Human-Etisk Forbund

Den nystartede utbryterorganisasjonen Muslimsk Dialognettverk Norge (MDN) legger seg på en annen og mer sekulær linje. Den røde tråden er prinsipiell likebehandling av tro og livssyn, samt et tydelig skille mellom stat og kirke. Det er høy grad av sammenfall mellom høringsuttalelsen til Muslimsk dialognettverk, og høringsuttalelsen til Human-Etisk Forbund.

MDN starter med å påpeke det litt ukjente men likevel viktige prinsippet om at tilskuddet til tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke slett ikke er en vanlig «støtteordning», men en historisk forankret rett til skattefradrag for det offentliges utgifter til Den norske kirke.

Les mer om dette her.

MDN understreker videre at det er nødvendig å poengtere i loven at alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje, og at dette også må omfatte Den norske kirke.

Videre protesterer de mot forslaget om at medlemstallet i Den norske kirke nå skal løsrives fra beregningsmodellen for støtte til de andre.

– Dette betyr at likhetsprinsippet forlates, ved at summen for hvert medlem i Den norske kirke blir høyere enn andre tros- og livssynsamfunn med økende medlemstall. Realiteten vil i så fall være at tros- og livssynsminoriteter subsidierer Den norske kirkes virksomhet som trossamfunn. Prinsippet om støtte pr. medlem slik det har vært etter 1969 bør bestå, skriver MND.

Urimelig å holde utgifter til kirkevalg utenom

Muslimsk Dialognettverk er uenig i regjeringens påstand om at Den norske kirkes «ulike rammevilkår» er en god begrunnelse for forskjellsbehandling. De mener disse rammevilkårene egentlig ikke er så ulike, og at staten ved å hevde dette i realiteten undervurderer forpliktelsene de andre tros- og livssynssamfunnene har overfor sine medlemmer.

De mener det må gjennomføres en undersøkelse som avdekker betingelsene for trossamfunn utenom Den norske kirke før påstanden om at Den norske kirkes særstilling kan brukes for å legitimere forskjellsbehandling.

En av de kirkebevilgningene regjeringen foreslår at skal tas ut av beregningsgrunnlaget, er kostnader til demokrati og valgordning. MND slår fast at slike kostnader ikke er unike for Den norske kirke, og at disse pengene derfor må legges inn i beregningsgrunnlaget.

Staten får ta seg av de verneverdige kirkene

Den nye muslimske dialogorganisasjonen advarer videre mot den generelle formuleringen i lovforslaget om at penger som er gitt til Den norske kirke som et resultat av dens «særlige stilling», ikke skal tas med i beregningsgrunnlaget.

Her er de enige med menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner, som også mener denne formuleringen er diffus og gir staten vide rammer for å forskjellsbehandle.

MDN anerkjenner at Den norske kirke har mange verneverdige kirkebygg som offentligheten har interesse av å bevare, men mener at istedenfor å bevilge penger til Den norske kirke og så unndra disse pengene fra beregningsgrunnlaget, så bør heller det det offentlige ta seg av vedlikeholdet av verneverdige kirker selv, slik de gjør det med alle andre verneverdige bygninger.

Den nye muslimske samarbeidsorganisasjonen slutter seg til Islamsk Råd Norge når det gjelder protesten mot minstekravet på 500 medlemmer, og at medlemmer under 15 år ikke skal telles med i støtteberegningen. MDN anbefaler at medlemsgrensen settes på 100 medlemmer og at 15-årskravet fjernes.

Vil at kommunene skal overta gravferd

Muslimsk Dialognettverk Norge har ellers følgende meninger om lovforslaget:

  • De ønsker at staten skal ta seg av tilskuddsordningen for alle, inkludert Den norske kirke. Her går de fleste kirketradisjonalistene inn for en todelt løsning der kommunene fortsatt skal bevilge penger til Den norske kirke, mens de andre tros- og livssynssamfunnene bare skal forholde seg til staten.
  • De støtter intensjonen i at tros- eller livssynssamfunn som begår alvorlige lovbrudd kan nektes tilskudd, men understreker tilskuddet ikke bør kuttes før det foreligger en rettskraftig dom.
  • MDN er uenig i forslaget om at tros- og livssynssamfunn som tar imot bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet kan nektes tilskudd. De mener at Norge kan møte seg selv i døren hvis dette vedtas, siden norsk næringsliv nyter godt av handel med slike land. Hvis punktet blir stående, mener MDN at det bare bør gjelde land som Norge ikke har samhandling eller diplomatiske forbindelser med.
  • De reagerer på formålsformuleringen i kapittel 3 om Den norske kirke, der det står at hensikten «er å legge til rette for at Den norske kirke forblir en demokratisk og landsdekkende evangelisk-luthersk folkekirke». Dette bør skrives på en mer nøytral måte, mener de. «Slik det står nå kan man få inntrykk av at Den norske kirke forblir en statskirke i praksis, om ikke i navnet», skriver MSN i høringsuttalelsen.
  • De mener at gravplassforvaltningen bør blir kommunal (i dag har Den norske kirke eneansvaret for dette).

Les hele høringsuttalelsen fra Muslimsk Dialognettverk Norge

OPPDATERT:

Muslimsk dialognettverk søker opptak i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Liberale holdninger til bioteknologi på HEFs landskonferanse

Liberale holdninger til bioteknologi på HEFs landskonferanse

Sjekk hva deltagerne svarte på spørsmålene.

– Vi må endre selvbilde og innse at vi har blitt mainstream

Stort flertall ikke-religiøse:

– Vi må endre selvbilde og innse at vi har blitt mainstream

Dobbelt så mange ikke-religiøse som religiøse, ifølge ny undersøkelse.

Klart for årets største humanisthappening i Oslo sentrum

Klart for årets største humanisthappening i Oslo sentrum

– Dette er den viktigste møteplassen for Human-Etisk Forbund i år, sier generalsekretær Trond Enger.

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Reservasjonslegen Katarzyna Jachimowicz vant i Høyesterett i forrige uke. Men retten er klar på at dommen gjelder bare henne.

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Etter å ha vært på styremøte i IHEU i London, blant annet sammen med Kristin Mile, ble Gulalai Ismail arrestert, fratatt passet og satt på en liste over folk som ikke får lov til å reise ut.

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Det ble rekordpåmelding til Humanistisk konfirmasjon i år også. Nå er andelen av årskullet nesten oppe i 20 prosent.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...