Foreslår å fjerne kirkens medlemstall i beregningsmodellen

Der kom den endelig, Kulturdepartementets forslag til ny finansieringsordning for Den norske kirke og de andre tros- og livssynssamfunnene. Til høyre: Kulturminister Linda Hofstad Helleland (H).

Foreslår å fjerne kirkens medlemstall i beregningsmodellen

I dag kom forslaget til ny finansieringsordning for Den norske kirke og de andre tros- og livssynssamfunnene. Særbehandlingen av den gamle statskirken fortsetter.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
29.09.2017 kl 10:32

Se bildet større

Hvis folk fortsetter å melde seg ut av Den norske kirke, åpner forslaget for at det etterhvert kan bli et veldig stort gap mellom hva Den norske kirke får pr. medlem, og hva de andre får pr. medlem. FOTO: Montasje: Even Gran

Se bildet større

Les hele høringsnotatet. Høringsfristen går ut på nyttårsaften.

Kulturdepartementet har nå landet på hvilken av sine fem modeller de ønsker. Forslaget om likeverdig kronetilskudd pr. medlem er forkastet.

Isteden går departementet inn for en modell der medlemstallet i kirken ikke lenger skal spille noen rolle for hvor mye penger de andre tros- og livssynssamfunnene får, som vi skrev om i denne saken.

Hvis dette blir vedtatt skal ikke det offentliges pengebruk på kirken deles på antall kirkemedlemmer og så fordeles til de andre tros- og livssynssamfunn pr. medlem, som i dag. Isteden skal det beregnes en tilskuddssats på basis av kirkebevilgningen delt på antall medlemmer bare det første året ordningen virker. Deretter skal ikke medlemsutviklingen i kirken regnes med lenger.

I de påfølgende årene skal satsen fra dette året – år null – justeres prosentvis ut fra den samlede statsbevilgningen til Den norske kirke hvert år. Hvis Den norske kirke for eksempel får en bevilgningsøkning på sju prosent, skal også satsen pr. medlem til de andre økes med sju prosent.

Det vil ikke lenger spille noen rolle i modellen hvor mange som melder seg ut av Den norske kirke. Staten kan fortsette å bevilge like mye penger til kirken uten å måtte bekymre seg over at disse pengene blir bevilget til et stadig synkende antall kirkemedlemmer.

Begrunnelsen som oppgis for dette, er hovedsakelig at Den norske kirke står i en særstilling og må sikres økonomisk uansett, samt at det er uheldig at de andre tros- og livssynssamfunnene tjener økonomisk på at Den norske kirke mister medlemmer.

Får ikke støtte for medlemmer under 15 år

Departementet foreslår videre at man i beregningen skal se bort fra alle medlemmer under 15 år. Det fører til en økning i tilskuddssatsen pr. medlem det første året på ca. 10 prosent (fordi alle medlemmer under 15 i Dnk fjernes), men det betyr selvsagt også at ingen i årene framover vil få tilskudd for medlemmer under 15 år.

Det drøftes også nye regler for hvilke kirkebevilgninger som skal kunne unntas fra beregningsgrunnlaget. Blant annet foreslås det en ny regel når det gjelder vedlikehold av verneverdige kirker. Departementet mener det enkleste er hvis man sier at investeringer i kirkebygg som er eldre enn 1900 ikke tas med i beregningsgrunnlaget. Vedlikehold av slike kirker, det vil si driftsutgifter, skal imidlertid tas med.

Gravferd skal fortsatt være kirkelig

Departementet drøfter fordeler og ulemper knyttet til å gjøre all finansiering av Den norske kirke statlig, eller beholde dagens modell med en delt finansieringsløsning mellom stat og kommuner. De tar ikke stilling til saken, men åpner for at det kan bli en avklaring av dette i høringsprosessen.

Men uansett; Gravplassforvaltningen er det fortsatt kommunene som skal betale for.

Og hvis du trodde tiden nå hadde kommet til at også kommunene skulle få ansvaret for denne fellestjenesten, så må du tro igjen. Departementet går inn for at kirken beholder ansvaret. Begrunnelsen er i hovedsak at kirkesognene eier mange av gravplassene rundt om i landet, og at det da blir problematisk hvis kommunene skal overta ansvaret for dette.

Forslaget åpner imidlertid for at fylkesmennene kan bestemme at kommunen skal få ansvaret for gravplassforvaltningen i en kommune, hvis kommunen ønsker det. Det er noe nytt.

Avklaring om OVF kommer senere

Det har vært mye spekulasjon om hva som skal skje med Opplysningsvesenets fond. Dette blir ikke avklart i departementets høringsnotat. De varsler bare at det skal komme en egen stortingsmelding om saken.

De viser til Lovavdelingens utredning som konkluderte med at fondet kan gis betingelsesløst til kirken uten at man trenger å kompensere de andre tros- og livssynssamfunnene, men antyder likevel at det blir viktig å avklare i en slik stortingsmelding om Den norske kirke bør få overført alle fondets verdier eller om fondets eiendommer bør fordeles mellom staten og Den norske kirke.

Truer med tap av statstilskudd

Departementet foreslår også noen begrensninger som kan gjøre at et tros- eller livssynssamfunn kan eller skal miste offentlig støtte.

Følgende lovendringer foreslås:

«Tros- eller livssynssamfunn som utfører, oppfordrer til eller uttrykker støtte til handlinger som utgjør en alvorlig krenkelse av andres rettigheter og friheter, kan nektes tilskudd. Samfunn som organiserer eller oppmuntrer til oppvekstvilkår for barn som er klart skadelige, skal nektes tilskudd».

«Tros- eller livssynssamfunn som tar imot bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet, kan nektes tilskudd».

Det foreslås ingen innstramminger når det gjelder tros- og livssynsorganisasjonenes adgang til å diskriminere etter kjønn.

HEF: – Dette betyr at tilhørigordningen må opphøre

Departementet offentliggjorde forslaget på formiddagen i dag. I sin første reaksjonen på forslaget er Human-Etisk Forbund fornøyd med at Kirkeloven, Trossamfunnsloven og Livssynssamfunnsloven foreslås opphevet og erstattes av en felles lov.

Forbundet synes også det er bra med aldersgrense på 15 år for å bli registrert og dermed tilskuddsberettiget i tros- og livssynssamfunn.

– Det betyr at Den norske kirkes automatiske registrering av udøpte barn må opphøre, skriver forbundet i en pressemelding.

Forbundet mener også det er et fremskritt hvis fylkesmannen kan bestemme at gravferdsforvaltningen i en kommune skal gjøres kommunal, selv om forbundets førsteønske er at denne tjenesten gjøres kommunal over hele landet.

Human-Etisk Forbund er videre fornøyd med at all finansiering av tros- og livssynssamfunn foreslås å komme fra staten, og forutsetter at det samme blir gjort gjeldende for Den norske kirke.

Forbundet er ikke overraskende misfornøyd med at medlemstallet i Den norske kirke ikke lenger skal være en del av beregningsmodellen hvis departementet får viljen sin.

– Det vil innebære at vi forlater prinsippet om likt beløp pr medlem, heter det i pressemeldingen.

HEF mener også at det er alt for dårlig utredet hva som skal inkluderes i beregningsgrunnlaget for de andre og hva som skal holdes utenfor.

– Her trengs det en klargjøring og opprydding, skriver forbundet.

Fritanke.no kommer selvsagt tilbake til denne saken, med kommentarer og ytterligere detaljer.

Les hele høringsnotatet

Siste nytt i Nyheter

– HEFs viktigste oppgave er å være der for folk når det trengs

Da Human-Etisk Forbunds nye generalsekretær Trond Enger fikk barn for tre år siden var Humanistisk navnefest det naturlige valget.

Human-Etisk Forbund viderefører konfirmasjonsbok

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund vedtok fredag ettermiddag å videreføre arbeidet med konfirmasjonsbok. Dermed er Humanist Forlag sikret de neste fem årene.

Trond Enger ny generalsekretær i Human-Etisk Forbund

Kommer fra stilling som generalsekretær i Venstre.

 
Sterk nedgang for alternativ behandling i Norge

Andelen i befolkningen som sier de har brukt de seks vanligste behandlingsformene ble i gjennomsnitt halvert mellom 2014 og 2016.

Mener økonomisjefen tar feil om forlagets økonomi

– Nei, det er ikke på noe tidspunkt tatt ut utbytte av forlagets overskudd. Forlagssjef Bente Pihlstrøm i Humanist Forlag reagerer på flere av påstandene fra HEFs økonomisjef.

Islamsk Råd foreslo selv å ta en pause fra STL

STL har kommet med skarp kritikk av IRN og skal ha fremmet et forslag om suspensjon fra rådet. Men i STLs rådsmøte i går kveld var det IRN selv som foreslo at de tar en pause.