FNs menneskerettighetskomite er et fagpanel på 18 personer, som er nedsatt til å vurdere i hvilken grad FNs medlemsnasjoner etterlever FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. De møtes i FN-bygningen i New York. Foto: UN Photo/Rick Bajornas

Norge får kritikk i FN for å framheve kristne verdier og gi kristendommen særstatus

– Det er bekymringsfullt at Grunnloven understreker kristne verdier og plasserer den evangelisk-lutherske kirken i en privilegert posisjon, konkluderer FNs menneskerettighetskomite.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 09.04.2018 kl 16:11

I går leverte FNs menneskerettighetskomite sin rapport om i hvilken grad Norge etterlever FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter.

Norge får blant annet kritikk for følgende:

  • Bruk av elektrosjokk i psykiatrien uten samtykke.
  • Diskriminering av mindreårige asylsøkere.
  • Isolasjon av innsatte i politiarrest og varetekt.
  • Diskriminering av personer med innvandrerbakgrunn på boligmarkedet.
  • Det gjøres for lite for å forhindre vold og overgrep i nære relasjoner.
  • Overvåkning går på bekostning av personvernet.

Se oversikt her eller her.

– Kristen dominans i Grunnloven svekker tanke- og religionsfrihet

Norge får imidlertid kritikk på et annet område også.

FNs menneskerettighetskomite er bekymret over den norske grunnlovens paragrafer 2, 4 og 16, og hvordan disse framhever kristne verdier og gir den evangelisk-lutherske kirken en privilegert posisjon sammenlignet med andre religioner.

– Dette påvirker lik rett til tanke- samvittighets- og religionsfrihet, heter det i uttalelsen fra menneskerettighetskomiteen.

Komiteen er videre bekymret for at tanke- og religionsfrihet ikke nevnes i noen av grunnlovsparagrafene som har med menneskerettigheter å gjøre.

De avslutter med følgende formaning:

– Norge bør sikre lik rett til tanke- samvittighets- og religionsfrihet for alle innbyggere, og bør legge dette inn i paragrafene 2 og 18 i Grunnloven.

– Svekker Norges evne til å kjempe for menneskerettigheter

Fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig, er godt fornøyd med å få medhold fra et sentralt FN-organ i poenger som Human-Etisk Forbund har hevdet i lang tid.

– Det er alltid nyttig å bli kikket i kortene utenfra. Folk som står utenfor den daglige debatten i Norge har lettere for å se de store linjene. Da oppdager man fort at det som for majoriteten i Norge ser ut som et godt politisk kompromiss kanskje ikke er så greit likevel, sier hun.

Sandvig mener det er skjerpende at formuleringen i Grunnlovens paragraf 16 om at «Den norske kirke forblir Norges folkekirke» brukes aktivt politisk.

– I arbeidet med den nye tros- og livssynsloven ser vi hvordan denne formuleringen brukes for å underbygge reell forskjellsbehandling mellom Den norske kirke og de andre tros- og livssynssamfunnene. En ting er hvis den bare var symbolsk og ikke hadde noen reell effekt. Men når formuleringen faktisk brukes politisk, blir den selvsagt også bli behandlet mer kritisk av overnasjonale kontrollorganer som FNs menneskerettighetskomite, sier hun.

Sandvig mener kritikken fra FN svekker Norges evne til å være en pådriver for menneskerettigheter i andre land.

– Når vi selv har svin på skogen, blir det lettere for land som Saudi-Arabia å vise til dette og peke på at vi er dobbeltmoralske. Slikt svekker vårt arbeid for menneskerettighetene, sier hun.

Her kan du lese hele uttalelsen fra FNs menneskerettighetskomite.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

En fersk undersøkelse viser at hver tiende kirke i Norge brukes sjeldnere enn én gang per måned. Typisk for de ubrukte kirkene, er at de ligger i små kommuner.

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

Kjerstin Tobiassen er livstruende syk, men på St. Olavs Hospital i Trondheim er det bare prester å snakke med.

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Prester fjernes som offentlige tjenestemenn og grunnloven skal endres.

Utnevnelsen av Kavanaugh kan føre til tap i humanistenes første sak i Høyesterett

Utnevnelsen av Kavanaugh kan føre til tap i humanistenes første sak i Høyesterett

Greier Trump å viske ut skillet mellom stat og kirke i USA? En viktig symbolsak er på vei.

To humanister men ingen ateister i Representantenes hus

Valg i USA:

To humanister men ingen ateister i Representantenes hus

Hvor mange ikke-religiøse tror du ble valgt i går, i et land der nesten 25 prosent betegner seg om ikke-religiøse?

En speider trenger ikke lenger være «åpen for Gud»

En speider trenger ikke lenger være «åpen for Gud»

– Vi vil inkludere flest mulig, sier speidersjefen. – En svært god nyhet, sier HEF-sjef og tidligere speider.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...