I går leverte FNs menneskerettighetskomite sin rapport om i hvilken grad Norge etterlever FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter.

Norge får blant annet kritikk for følgende:

• Bruk av elektrosjokk i psykiatrien uten samtykke.
• Diskriminering av mindreårige asylsøkere.
• Isolasjon av innsatte i politiarrest og varetekt.
• Diskriminering av personer med innvandrerbakgrunn på boligmarkedet.
• Det gjøres for lite for å forhindre vold og overgrep i nære relasjoner.
• Overvåkning går på bekostning av personvernet.

Se oversikt her eller her.

– Kristen dominans i Grunnloven svekker tanke- og religionsfrihet

Norge får imidlertid kritikk på et annet område også.

FNs menneskerettighetskomite er bekymret over den norske grunnlovens paragrafer 2, 4 og 16, og hvordan disse framhever kristne verdier og gir den evangelisk-lutherske kirken en privilegert posisjon sammenlignet med andre religioner.

– Dette påvirker lik rett til tanke- samvittighets- og religionsfrihet, heter det i uttalelsen fra menneskerettighetskomiteen.

Komiteen er videre bekymret for at tanke- og religionsfrihet ikke nevnes i noen av grunnlovsparagrafene som har med menneskerettigheter å gjøre.

De avslutter med følgende formaning:

– Norge bør sikre lik rett til tanke- samvittighets- og religionsfrihet for alle innbyggere, og bør legge dette inn i paragrafene 2 og 18 i Grunnloven.

– Svekker Norges evne til å kjempe for menneskerettigheter

Fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig, er godt fornøyd med å få medhold fra et sentralt FN-organ i poenger som Human-Etisk Forbund har hevdet i lang tid.

– Det er alltid nyttig å bli kikket i kortene utenfra. Folk som står utenfor den daglige debatten i Norge har lettere for å se de store linjene. Da oppdager man fort at det som for majoriteten i Norge ser ut som et godt politisk kompromiss kanskje ikke er så greit likevel, sier hun.

Sandvig mener det er skjerpende at formuleringen i Grunnlovens paragraf 16 om at «Den norske kirke forblir Norges folkekirke» brukes aktivt politisk.

– I arbeidet med den nye tros- og livssynsloven ser vi hvordan denne formuleringen brukes for å underbygge reell forskjellsbehandling mellom Den norske kirke og de andre tros- og livssynssamfunnene. En ting er hvis den bare var symbolsk og ikke hadde noen reell effekt. Men når formuleringen faktisk brukes politisk, blir den selvsagt også bli behandlet mer kritisk av overnasjonale kontrollorganer som FNs menneskerettighetskomite, sier hun.

Sandvig mener kritikken fra FN svekker Norges evne til å være en pådriver for menneskerettigheter i andre land.

– Når vi selv har svin på skogen, blir det lettere for land som Saudi-Arabia å vise til dette og peke på at vi er dobbeltmoralske. Slikt svekker vårt arbeid for menneskerettighetene, sier hun.

Her kan du lese hele uttalelsen fra FNs menneskerettighetskomite.

Les også:

FNs tidligere rapportør for religionsfrihet kritisk til norsk lovforslag

HEFs høringsuttalelse om ny tro og livssynslov: Som å kvotere menn inn i bedriftsstyrer med bare menn

Mener staten legger opp til mer særbehandling av Den norske kirke

Foreslår å fjerne kirkens medlemstall i beregningsmodellen

Det er ikke «raushet». Staten er forpliktet til å gi penger til tro og livssyn