Denne gjengen har laget en innstilling om kirkens syn på ny kirkeordning etter statskirkeforliket. Utvalgsleder Trond Bakkevig nr. fire fra høyre. Foto: Kirken.no

Kirken vil beholde udøpte til de blir 18 år

Den livssynsmessige lavalderen i Norge er 15 år. Likevel innstiller kirken på å beholde ikke-døpte ungdommer til de blir 18. Årsak? De vil ha dem med i trosopplæring.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 02.11.2011 kl 15:57

Alle barn som fødes i Norge registreres automatisk som "tilhørig" i kirken hvis minst en av foreldrene er medlem. Hvis barnet døpes, går tilhørig-statusen over til fullt medlemskap. De som ikke døpes, blir stående som tilhørige fram til de er 18 år. Da skal de etter planen strykes. Alt dette følger av norsk lov.

De "tilhørige" regnes som fullverdige kirkemedlemmer i all statistikk, inkludert i det kirkemedlemstallet som brukes for å regne ut offentlig støtte til de andre tros- og livssynsorganisasjonene.

Nå skal båndene mellom stat og kirke løsnes, og det må selvsagt kirken tilpasse seg. Måten det skal skje på, er utredet i rapporten "Kjent inventar i nytt hus" som ble lagt fram i august. Rapporten skal senere behandles på Kirkemøtet - kirkens øverste organ. Utvalgsleder er Trond Bakkevig. Dette er den tredje kirkelige utredningen han er utvalgsleder for.

Vil beholde dem til de er 18

Direktør i Kirkerådet, Jens Petter Johnsen, har tidligere sagt til Fritanke.no at kirken vil ha en slutt på den lovpålagte tilhørig-registreringen. Likevel foreslås det i rapporten "Kjent inventar i nytt hus" å videreføre den.

Ikke bare vil utvalget videreføre ordningen. De vil også at ikke-døpte tilhørige skal stå i kirkeregisteret fram til de er 18 år, som i dag. Dette har blitt mye kritisert fordi det kolliderer med den livssynsmessige lavalderen i Norge som er 15 år. Dermed oppstår det et sprik, hvor personer som er livssynsmessig myndige (mellom 15 og 18) og ikke er døpt, blir stående som "tilhørig" i et trossamfunn de ikke er medlem av, basert på sine foreldres kirkemedlemsskap.

Det er hensynet til trosopplæringsreformen i kirken som er årsaken til at kirken bør beholde ungdommene i registeret noen år til, skal vi tro utvalget bak "Kjent inventar i nytt hus". Utvalget mener det vil være dumt for ikke-døpte ungdommer som deltar i trosopplæringsprosjekter hvis tilhørigstatusen deres strykes når de blir 15. Derfor må alle 15-18-åringer, også de som ikke deltar i trosopplæringsprosjekter, finne seg i å bli regnet inn i flokken i tre ekstra år, skal vi tro utvalget.

– Arbeidsgruppen viser til at plan for trosopplæring går frem til 18 år. Barn som ønsker det, bør ha anledning til å følge hele denne planen uten at status som tilhørig endres og at videre deltagelse etter fylte 15 år ikke gjøres avhengig av dåp, skriver utvalget på side 37 i tredje del av utredningen.

Utvalget mener det vil være dumt for ikke-døpte ungdommer som deltar i trosopplæringsprosjekter hvis tilhørigstatusen deres strykes når de blir 15. Derfor må alle 15-18-åringer, også de som ikke deltar i trosopplæringsprosjekter, finne seg i å bli regnet inn i flokken i tre ekstra år.

Sier fra seg trumferetten, men får det praktisk betydning?

Utvalget foreslår en liten endring i som sier at foreldrene nå sammen skal avgjøre hvilket trossamfunn barnet skal tilhøre, hvis den ene er medlem av kirken og den andre er medlem et annet sted.

Dette er en oppmykning fra gjeldende lov som sier at kirken ha forrang i slike situasjoner, og er en oppfølging av det som kommer fram i denne saken. Denne oppmykningen får imidlertid bare effekt hvis foreldrene aktivt tar kontakt.

I dag informeres ikke nybakte foreldre om tilhørigregistreringen. Utvalget foreslår ingen endringer her. Dermed vil nyfødte barn av kirkemedlemmer også i framtiden automatisk vil bli skrevet inn i kirkeregisteret, uten foreldrenes samtykke. Endringen utvalget foreslår, får dermed bare effekt hvis foreldrene aktivt tar kontakt med kirken for å avgjøre barnets tilhørighetsstatus.

Alt dette foreslås av utvalget til tross for at oppdragerplikten i paragrafen som hjemler hele tilhørigordningen, nemlig §2 i Grunnloven, høyst trolig faller bort.

Vil ikke gi slipp på privilegier

Også på andre områder ønsker utvalget å videreføre ordninger Den norske kirke nyter godt av i dag, og som ikke kommer andre tros- og livssynsorganisasjoner til del. De ønsker for eksempel å videreføre kirkens lovgitte mulighet til å arrangere konfirmasjonsutdervisning i skoletida hvis særlige grunner tilsider det. Utvalget innrømmer at dette innebærer en forskjellsbehandling av tros- og livssynsorganisasjoner, men mener at kirkelig konfirmasjon har så bred oppslutning at det forsvarer forskjellsbehandlingen.

– Den norske kirke får med en slik bestemmelse en rettighet som andre trossamfunn ikke
har, slås det fast i utredningens del tre, side 235.

Det er også en del andre privilegier som utvalget ikke vil at kirken skal gi slipp på, til tross for at den nå går over fra å være statskirke til å bli en tros- og livssynsorganisasjon blant mange.

Utvalget ønsker for eksempel at Den norske kirke, som det eneste tros- og livssynssamfunnet, fortsatt skal direktefinansieres fra det offentlige uten hensyn til antall medlemmer. De ønsker også at rettighetene som fulgte med kirkelige organers status som offentlige organer fortsatt skal gjelde.

Folk som tar på seg kirkelige verv skal altså fortsatt ha rett til fri med lønn, mener utvalget. De legger ikke skjul på at dette er en særbehandling av Den norske kirke. (s. 32 i del 3 og s. 30-31 i del 2)

– Trosopplæring bør gis til medlemmer, ikke andre.

Fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig, synes det er mye god opprydding i innstillingen fra Trond Bakkevig, men at de glemmer seg på en del punkt.

– Noen steder argumenterer de veldig ryddig og prinsipielt, men når det kommer til å ta konsekvensen av prinsippene, nemlig at kirken er nødt til å gi slipp på sine gamle privilegier, så svikter det, sier Sandvig.

Hun synes det mest kritikkverdige er at kirken later til å ville beholde tilhørigordningen omtrent som i dag.

– Vi kan alltids diskutere om barn, altså ikke-livssynsmyndige personer, bør være tilknyttet tros- og livssynsorganisasjoner gjennom barnemedlemskap eller en tilhørigordning. Men kirken praktiserer jo begge deler, og det går ikke, sier hun.

Sandvig understreker at Human-Etisk Forbunds førstevalg her, er at ingen regner barn som støtteberettigede medlemmer. Da vil det bli rettferdig, mener forbundet.

– Jeg synes kirken bør konsentrere seg om å drive trosopplæring overfor sine egne medlemmer.

Hun synes videre det er kritikkverdig at utvalget går inn for å beholde ikke-døpte tilhørige til de er 18 år. Sandvig har lite sans for argumentet om at dette er nødvendig for kunne drive trosopplæring overfor ikke-døpte 15-18 åringer.

– Jeg synes kirken bør konsentrere seg om å drive trosopplæring overfor sine egne medlemmer, altså de døpte, sier hun.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Canada fjerner forbudet mot blasfemi

Canada fjerner forbudet mot blasfemi

Det ble ingen kommuneprest på Kongsberg

Det ble ingen kommuneprest på Kongsberg

Kommunestyret opprettet en ren omsorgsstilling isteden.

Ulovlig for Kongsberg å ansette kommuneprest

Juridisk utredning:

Ulovlig for Kongsberg å ansette kommuneprest

Human-Etisk Forbund har bedt en advokat vurdere om Kongsberg kommune har lov til å ansette en kommuneprest.

Indonesia lanserer app så folk kan angi religiøse minoriteter

Indonesia lanserer app så folk kan angi religiøse minoriteter

Det muslimsk-dominerte landet gjør det lettere for folk å rapportere «religiøse avvik».

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Ni av ti europeiske jøder mener at det har blitt mer antisemittisme de siste fem årene, viser en EU-undersøkelse.

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle på Stortinget kan melde seg av HUs juleavslutning. De må bare få underskrift fra stortingspresidenten.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...