Alle barn som fødes i Norge registreres automatisk som "tilhørig" i kirken hvis minst en av foreldrene er medlem. Hvis barnet døpes, går tilhørig-statusen over til fullt medlemskap. De som ikke døpes, blir stående som tilhørige fram til de er 18 år. Da skal de etter planen strykes. Alt dette følger av norsk lov.

De "tilhørige" regnes som fullverdige kirkemedlemmer i all statistikk, inkludert i det kirkemedlemstallet som brukes for å regne ut offentlig støtte til de andre tros- og livssynsorganisasjonene.

Nå skal båndene mellom stat og kirke løsnes, og det må selvsagt kirken tilpasse seg. Måten det skal skje på, er utredet i rapporten "Kjent inventar i nytt hus" som ble lagt fram i august. Rapporten skal senere behandles på Kirkemøtet - kirkens øverste organ. Utvalgsleder er Trond Bakkevig. Dette er den tredje kirkelige utredningen han er utvalgsleder for.

Vil beholde dem til de er 18

Direktør i Kirkerådet, Jens Petter Johnsen, har tidligere sagt til Fritanke.no at kirken vil ha en slutt på den lovpålagte tilhørig-registreringen. Likevel foreslås det i rapporten "Kjent inventar i nytt hus" å videreføre den.

Ikke bare vil utvalget videreføre ordningen. De vil også at ikke-døpte tilhørige skal stå i kirkeregisteret fram til de er 18 år, som i dag. Dette har blitt mye kritisert fordi det kolliderer med den livssynsmessige lavalderen i Norge som er 15 år. Dermed oppstår det et sprik, hvor personer som er livssynsmessig myndige (mellom 15 og 18) og ikke er døpt, blir stående som "tilhørig" i et trossamfunn de ikke er medlem av, basert på sine foreldres kirkemedlemsskap.

Det er hensynet til trosopplæringsreformen i kirken som er årsaken til at kirken bør beholde ungdommene i registeret noen år til, skal vi tro utvalget bak "Kjent inventar i nytt hus". Utvalget mener det vil være dumt for ikke-døpte ungdommer som deltar i trosopplæringsprosjekter hvis tilhørigstatusen deres strykes når de blir 15. Derfor må alle 15-18-åringer, også de som ikke deltar i trosopplæringsprosjekter, finne seg i å bli regnet inn i flokken i tre ekstra år, skal vi tro utvalget.

– Arbeidsgruppen viser til at plan for trosopplæring går frem til 18 år. Barn som ønsker det, bør ha anledning til å følge hele denne planen uten at status som tilhørig endres og at videre deltagelse etter fylte 15 år ikke gjøres avhengig av dåp, skriver utvalget på side 37 i tredje del av utredningen.

Utvalget mener det vil være dumt for ikke-døpte ungdommer som deltar i trosopplæringsprosjekter hvis tilhørigstatusen deres strykes når de blir 15. Derfor må alle 15-18-åringer, også de som ikke deltar i trosopplæringsprosjekter, finne seg i å bli regnet inn i flokken i tre ekstra år.

Sier fra seg trumferetten, men får det praktisk betydning?

Utvalget foreslår en liten endring i som sier at foreldrene nå sammen skal avgjøre hvilket trossamfunn barnet skal tilhøre, hvis den ene er medlem av kirken og den andre er medlem et annet sted.

Dette er en oppmykning fra gjeldende lov som sier at kirken ha forrang i slike situasjoner, og er en oppfølging av det som kommer fram i denne saken. Denne oppmykningen får imidlertid bare effekt hvis foreldrene aktivt tar kontakt.

I dag informeres ikke nybakte foreldre om tilhørigregistreringen. Utvalget foreslår ingen endringer her. Dermed vil nyfødte barn av kirkemedlemmer også i framtiden automatisk vil bli skrevet inn i kirkeregisteret, uten foreldrenes samtykke. Endringen utvalget foreslår, får dermed bare effekt hvis foreldrene aktivt tar kontakt med kirken for å avgjøre barnets tilhørighetsstatus.

Alt dette foreslås av utvalget til tross for at oppdragerplikten i paragrafen som hjemler hele tilhørigordningen, nemlig §2 i Grunnloven, høyst trolig faller bort.

Vil ikke gi slipp på privilegier

Også på andre områder ønsker utvalget å videreføre ordninger Den norske kirke nyter godt av i dag, og som ikke kommer andre tros- og livssynsorganisasjoner til del. De ønsker for eksempel å videreføre kirkens lovgitte mulighet til å arrangere konfirmasjonsutdervisning i skoletida hvis særlige grunner tilsider det. Utvalget innrømmer at dette innebærer en forskjellsbehandling av tros- og livssynsorganisasjoner, men mener at kirkelig konfirmasjon har så bred oppslutning at det forsvarer forskjellsbehandlingen.

– Den norske kirke får med en slik bestemmelse en rettighet som andre trossamfunn ikke
har, slås det fast i utredningens del tre, side 235.

Det er også en del andre privilegier som utvalget ikke vil at kirken skal gi slipp på, til tross for at den nå går over fra å være statskirke til å bli en tros- og livssynsorganisasjon blant mange.

Utvalget ønsker for eksempel at Den norske kirke, som det eneste tros- og livssynssamfunnet, fortsatt skal direktefinansieres fra det offentlige uten hensyn til antall medlemmer. De ønsker også at rettighetene som fulgte med kirkelige organers status som offentlige organer fortsatt skal gjelde.

Folk som tar på seg kirkelige verv skal altså fortsatt ha rett til fri med lønn, mener utvalget. De legger ikke skjul på at dette er en særbehandling av Den norske kirke. (s. 32 i del 3 og s. 30-31 i del 2)

– Trosopplæring bør gis til medlemmer, ikke andre.

Fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig, synes det er mye god opprydding i innstillingen fra Trond Bakkevig, men at de glemmer seg på en del punkt.

– Noen steder argumenterer de veldig ryddig og prinsipielt, men når det kommer til å ta konsekvensen av prinsippene, nemlig at kirken er nødt til å gi slipp på sine gamle privilegier, så svikter det, sier Sandvig.

Hun synes det mest kritikkverdige er at kirken later til å ville beholde tilhørigordningen omtrent som i dag.

– Vi kan alltids diskutere om barn, altså ikke-livssynsmyndige personer, bør være tilknyttet tros- og livssynsorganisasjoner gjennom barnemedlemskap eller en tilhørigordning. Men kirken praktiserer jo begge deler, og det går ikke, sier hun.

Sandvig understreker at Human-Etisk Forbunds førstevalg her, er at ingen regner barn som støtteberettigede medlemmer. Da vil det bli rettferdig, mener forbundet.

– Jeg synes kirken bør konsentrere seg om å drive trosopplæring overfor sine egne medlemmer.

Hun synes videre det er kritikkverdig at utvalget går inn for å beholde ikke-døpte tilhørige til de er 18 år. Sandvig har lite sans for argumentet om at dette er nødvendig for kunne drive trosopplæring overfor ikke-døpte 15-18 åringer.

– Jeg synes kirken bør konsentrere seg om å drive trosopplæring overfor sine egne medlemmer, altså de døpte, sier hun.