
Ingen avskaffelse:
Slik blir den nye statskirkeordningen
«Avskaffer statskirken» skriker overskriftene. Men Den norske kirke vil fortsatt være forankret i Grunnloven, selv om mange paragrafer endres. DETTE ER ENDRINGENE. (15.5.2012)

Det blir ryddigere hvis vi holder disse små nurkene unna beregningen av offentlig støtte til livssynssamfunn, mener HEF.
Human-Etisk Forbund synes ingen, heller ikke kirken, bør regne med barn i den offentlige støtteberegningen til tros- og livssynssamfunn. Da blir det rettferdig, mener forbundet.
Tekst:
Even Gran
Publisert:
21.05.2010 kl 09:35
Sist oppdatert:
21.05.2010 kl 09:48

Kristin Mile vil ha en rettferdig støtteordning, uten automatisk registrering av barn uten å spørre foreldrene og denslags.
Når offentlig støtte skal deles ut til landets tros- og livssynssamfunn, blir det fort rot. Støtten beregnes ut fra Stortingets bevilgning til Den norske kirke.
Denne totalbevilgningen deles så på antall kirkemedlemmer. Den summen man da får, deles ut til alle registerte tros- og livssynssamfunn ganget opp med antall medlemmer.
Men når tros- og livssynssamfunnene har ulik praksis med hensyn til hvem som regnes som medlemmer, kan det oppstå skjevheter.
Mange av de religiøse trossamfunnene, inkludert Den norske kirke, regner automatisk inn alle barn av medlemmer, som medlemmer. Medlemsberegningen skjer gjerne uavhengig av om barnet er døpt/initiert eller ikke. (les mer om kirkens tilhørigordning her).
Human-Etisk Forbund, på den andre siden, er blant de som ikke aksepterer medlemmer under 15 år, som er den livssynsmessige lavalderen i Norge.
For å kompensere for Den norske kirkes praksis med å regne alle tilhørige barn som medlemmer (noe som øker delingstallet i beregningen, og dermed senker støtten pr. hode), har imidlertid Human-Etisk Forbund en ordning der HEF-medlemmer frivillig kan føre opp sine barn som støtteberettigede.
Disse frivillig innrapporterte barna oppgis kun i forbindelse med støtteberegning, og regnes ikke som HEF-medlemmer. De strykes automatisk når de blir 15 år.
Human-Etisk Forbund synes denne praksisen er problematisk. Med så mange forskjellige måter å beregne medlemskap på, oppstår det fort urettferdigheter.
Forbundets hovedstyre vedtok derfor nylig en prinsipputtalelse om at det må bli slutt på å regne med barn under 15 år som medlemmer når offentlig støtte skal beregnes.
Forbundet ser for seg at dette vil gå opp i opp økonomisk. For når Den norske kirke tar ut alle sine medlemmer under 15 år, reduseres også det tallet som Stortingets kirkebevilgning skal deles på. Prisen pr. hode vil dermed stige. HEF ser for seg at dette vil kompensere for bortfallet av de under 15 år for HEF og de andre tros- og livssynssamfunnene.
Forbundet presiserer at dette kun gjelder beregning av offentlig støtte. Teologisk sett kan trossamfunnene regne hvem de måtte ønske som medlemmer, også de under 15 år. Det legger ikke Human-Etisk Forbund seg borti. Dette handler altså bare om beregning av offentlig støtte.
Hvis dette ikke går gjennom, ser forbundet subsidiært for seg at ordningen med frivillig registrering av personer under 15 år, slik HEF praktiserer det, bare skal gjelde for tros- og livssynssamfunn som ikke godtar barn under 15 år som medlemmer.
- Det finnes tros- og livssynssamfunn som både opererer med barnemedlemsskap og automatisk registrering av medlemmers barn. Det synes vi blir rotete. Men det viktigste, hvis vi ikke får gjennom primærønsket vårt, er å få en slutt på Den norske kirkes praksis med å regne ikke-døpte mindreårige som "tilhørige" uten engang å spørre foreldrene om det er greit. Det vil i hvert fall rette opp noe av skjevheten, sier HEFs generalsekretær Kristin Mile.
- Hvordan vil en slik løsning slå ut økonomisk for Human-Etisk Forbund, tror du?
- Det har vi ikke regnet så mye på. Det viktige for oss er å få til en ordning der noen ikke kommer ufordelaktig ut fordi man sammenligner epler og pærer. Det er så mange definisjoner av hva det vil si å være "medlem". Vi ønsker å rydde opp i dette, slik at den offentlige støtten kan fordeles på en rettferdig måte. Hvordan de ulike trossamfunnene ellers definerer sine medlemmer legger vi oss ikke oppi, sier Mile.

«Avskaffer statskirken» skriker overskriftene. Men Den norske kirke vil fortsatt være forankret i Grunnloven, selv om mange paragrafer endres. DETTE ER ENDRINGENE. (15.5.2012)

- Frustrerende at folk alltid ber meg nyansere uttrykket mitt, sier Lloyd Newson, regissør. Lørdag ble debatten "Dilemma - Er islamofobi den nye rasismen? Er det rasistisk å kritisere islam?” arrangert, i forbindelse med en islam-kritisk danseforestilling.

Mens kristne og muslimske privatskoler får statsstøtte, får Humanistskolen avslag fordi den er tuftet på et livssyn, fremfor en religion. Vedtaket klages nå inn til Diskriminerings- og likestillingsombudet. – Juridisk tvilsomt avslag, sier Njål Høstmælingen.

Den omdiskuterte og kritikerroste "Can we Talk About This?" kommer til Dansens Hus i helgen, og lørdag holdes et åpent debattmøte. – En ekstraordinært viktig forestilling, mener IHEUs Roy Brown.

Vårt samfunnsengasjement henger sammen med tillit, viser ny undersøkelse. Arbeidsledige europeere med lav tillit til andre deltar i nettdebatter, mens yrkesaktive med høyere tillit heller engasjerer seg i organisasjoner. – Nettdebatter kan forsterke mistro, sier Lars Gule.

Mens kirkebryllup var normen for 20 år siden, er det i dag mest vanlig å vies foran en offenlig dommer. – Bryllupstallene forteller mer enn noe annet at den såkalte folkekirken er på sterkt vikende front, skriver Vårt Lands redaktør.