Ingen avskaffelse:
Slik blir den nye statskirkeordningen
«Avskaffer statskirken» skriker overskriftene. Men Den norske kirke vil fortsatt være forankret i Grunnloven, selv om mange paragrafer endres. DETTE ER ENDRINGENE. (15.5.2012)
Man trenger ikke bære barnet sitt inn hit for at det skal bli tilhørig i kirken. Det holder at minst én av foreldrene er medlem.
Kirken vurderer å si fra seg trumferetten
Hvis far er medlem i Den norske kirke og mor er medlem i et annet livssynsamfunn, er det kirken som trumfer og kan regne barnet som tilhørig. Nå vurderer Dnk å si fra seg denne retten.
Tekst:
Even Gran
Publisert:
11.03.2010 kl 12:36
Sist oppdatert:
11.03.2010 kl 12:48
Se bildet større
Deler av Den norske kirke synes tydeligvis det er urimelig at kirkemedlemsskap skal trumfe medlemsskap i andre livssynsamfunn. Les sakspapiret som skal behandles i Kirkerådet på lørdag.
På lørdag skal Kirkerådet vurdere et forslag om at nyfødte barn ikke lenger automatisk skal regnes som "tilhørige" i kirken hvis bare én av foreldrene tilhører kirken.
Dagens bestemmelse er begrunnet i Kirkelovens §3, der det står at "barn anses å høre inn under Den norske kirke fra fødselen såfremt en av foreldrene er medlem".
Dette er igjen begrunnet i Grunnlovens §2 som sier at "Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage deres Børn i samme."
Samtidig som det bare trengs at én av foreldrene er kirkemedlem for at barnet skal bli kirketilhørig, kreves det samtykke fra begge foreldrene for å stryke barnet fra kirkeregisteret.
Dette ønsker nå tydeligvis Den norske kirke å gjøre noe med. I et sakspapir som skal behandles i Kirkerådet til helga, finner vi følgende forslag til vedtak:
- Kirkerådet stiller seg positivt til at det blir foretatt nødvendig samordning av
regelverket på området, slik at forrangen for Den norske kirke i tilhørighetsordningen bortfaller. Les hele sakspapiret her
Berører ikke andre kritiske punkter
Sakspapiret tar ikke opp en rekke andre problematiske forhold ved tilhørigordningen som har blitt påpekt mange ganger av Human-Etisk Forbund og andre.
Det er for eksempel ingen problematisering rundt at barn blir stående som tilhørig helt fram til de er 18 år, mens den livssynsmessige lavalderen i Norge er 15 år. Heller ikke reflekteres det over det åpenbart urimelige i at barn blir stående som "tilhørig", og dermed i praksis regnes som fullverdige kirkemedlemmer i all statistikk, selv om de ikke er døpt. Det står heller ingenting om at kirken bør opplyse foreldrene om at barnet deres blir ført opp som "tilhørig".
- Vi har ikke foreslått å diskutere disse tingene nå, men dette er selvsagt ting som kan komme opp når saken skal behandles, sier saksbehandler Øyvind Duesund i Kirkerådet til Fritanke.no.
Regjeringen vurderer å endre ordningen
I august i fjor meldte Fritanke.no at regjeringen vil gjennomgå tilhørigordningen. Dette skal skje som en del av en generell gjennomgang av Kirkeloven i forbindelse med statskirkeforliket.
- Vi har fått en del kritiske innspill om denne ordningen. Derfor ønsker vi å gå gjennom den, sier statssekretær i KKD, Halvard Ingebrigtsen (Ap) til Fritanke.no i august 2009.
- Et overgrep
Humanistisk ungdom (HU) er svært kritiske til at kirken ikke informerer foreldre om at barna deres automatisk blir tilhørige i kirken, hvis minst en av dem er medlem.
- Hele ordningen er et overgrep. Kirken bør i det minste vente på at foreldrene bærer ungene sine til dåp, før de skriver dem opp i registeret. Det er skammelig at de snikinnmelder unger i hemmelighet uten å informere foreldrene, slo HU-lederen fast i et intervju med Fritanke.no i august 2009.
Les mer om tilhørigordningen her
OPPDATERT 15.3.10:Slik ble Kirkerådets vedtak
Siste nytt i Nyheter
"Can we Talk About This?" i Norge:
Etterlyser krassere islam-kritikk
- Frustrerende at folk alltid ber meg nyansere uttrykket mitt, sier Lloyd Newson, regissør. Lørdag ble debatten "Dilemma - Er islamofobi den nye rasismen? Er det rasistisk å kritisere islam?” arrangert, i forbindelse med en islam-kritisk danseforestilling.
Nytt avslag til Humanistskolen:
– Vi blir diskriminert
Mens kristne og muslimske privatskoler får statsstøtte, får Humanistskolen avslag fordi den er tuftet på et livssyn, fremfor en religion. Vedtaket klages nå inn til Diskriminerings- og likestillingsombudet. – Juridisk tvilsomt avslag, sier Njål Høstmælingen.
Religionskritisk danseforestilling:
Kontroversielt om islamisme, ytringsfrihet og sensur
Den omdiskuterte og kritikerroste "Can we Talk About This?" kommer til Dansens Hus i helgen, og lørdag holdes et åpent debattmøte. – En ekstraordinært viktig forestilling, mener IHEUs Roy Brown.
Uttrykker seg online fremfor i organisasjoner:
1 av 4 arbeidsledige deltar i nettdebatter
Vårt samfunnsengasjement henger sammen med tillit, viser ny undersøkelse. Arbeidsledige europeere med lav tillit til andre deltar i nettdebatter, mens yrkesaktive med høyere tillit heller engasjerer seg i organisasjoner. – Nettdebatter kan forsterke mistro, sier Lars Gule.
Tre av fem gifter seg uten prest:
– Alarmerende for "folkekirken"
Mens kirkebryllup var normen for 20 år siden, er det i dag mest vanlig å vies foran en offenlig dommer. – Bryllupstallene forteller mer enn noe annet at den såkalte folkekirken er på sterkt vikende front, skriver Vårt Lands redaktør.
