Katarzyna Jachimowicz har vært gjennom alle tre instanser i det norske rettssystemet etter at hun i 2015 ble sagt opp som fastlege i Sauherad kommune etter å ha nektet å sette inn spiral av samvittighetsgrunner.

Jachimowicz er kristen og mener prevensjonsmiddelet spiral moralsk sett er en form for abort som hun av religiøse overbevisningsgrunner ikke ønsker å bidra til.

I forrige uke ble det kjent at Jachimowicz vant saken sin i Høyesterett. Høyesterettsdommer Erik Møse konkluderer i dommen med at oppsigelsen hun fikk fra Sauherad kommune i 2015 var usaklig og må settes til side som ugyldig.

Ikke adgang til å reservere seg

Jachimowicz og hennes støttespillere har hele tiden framholdt at det er i strid med menneskerettighetene ikke å innrømme leger reservasjonsrett fra å gjøre ting som er i strid med deres religiøse samvittighet. De mener det er et menneskerettslig prinsipp at leger skal ha en slik reservasjonsrett.

Dette prinsippet støttes ikke av Høyesterett. Tvert imot slår dommen fast at det i Norge pr. i dag ikke er adgang for fastleger til å reservere seg mot å sette inn spiral av samvittighetsgrunner (se side 11-12 i dommen).

Inngikk gyldig muntlig avtale

Årsaken til at Jachimowicz likevel vant saken sin, er at Høyesterett finner det bevist at hun inngikk en muntlig avtale med Sauherad kommune da hun ble ansatt i 2011, og at kommunen aksepterte at hun reserverte seg mot å sette inn spiral. Og da kan ikke kommunen komme etterpå og si at avtalen ikke gjelder.

Høyesterett ser med andre ord på dette som en ren arbeidsrettslig avtale mellom Jachimowicz og Sauherad kommune.

I 2012, året etter at Jachimowicz ble ansatt, kom det en ny fastlegeforskrift. Høyesterett konkluderer med at denne nye forskriften, og den politiske prosessen som ledet fram til den, innebærer at fastleger ikke lenger kan reservere seg mot å sette inn spiral. Kommunene har heller ikke har mulighet til å gi dispensasjon fra dette, konkluderer dommen.

Men denne forskriften ble altså vedtatt ett år etter at Jachimowicz inngikk sin muntlige avtale med Sauherad kommune. Forskriften gjelder derfor ikke for henne, ettersom lover ikke kan gis tilbakevirkende kraft.

Ikke brudd på menneskerettighetene

Ettersom Høyesterett konkluderer med at Jachimowicz’ personlige arbeidsavtale avgjør saken, er det egentlig ikke nødvendig å drøfte de menneskerettslige sidene ved saken.

Høyesterettsdommer Erik Møse, som har skrevet dommen, går likevel inn på dette.

Katarzyna Jachimowicz og hennes støttespillere, har gjennom hele saken argumentert for at oppsigelsen er i strid med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK), og lagt til grunn at konvensjonens artikkel 9 gir en lege rett til å reservere seg mot arbeidsoppgaver som strider imot den enkeltes samvittighet. De anser det som en del av religionsfriheten. (se faktaboks)

Høyesterett støtter ikke dette synet.

Domstolen konstaterer først at det å nekte en slik reservasjonsrett utvilsomt er et inngrep i legens rettigheter etter EMKs artikkel 9. Spørsmålet blir så om en slik inngripen er legitim.

For å finne ut det, må man vurdere om det finnes hensyn som veier tyngre enn legens ønske om å reservere seg.

I vurderingen av dette starter domstolen med å slå fast at staten utvilsomt har et legitimt formål bak å nekte reservasjonsrett, nemlig å sikre lik helsetjeneste til alle. Domstolen konstaterer også at staten oppfyller EMKs krav om at reglene må være hjemlet i nasjonal rett, samt at de er tilgjengelige og forutsigbare.

Så drøfter dommen om pasientens krav på likeverdig behandling skal vektlegges mer eller mindre enn legens ønske om reservasjon.

Her viser Høyesterett til uttalelser fra Helsedepartementet om at det kan påvirke tillitsforholdet mellom fastlegen og pasienten, hvis førstnevnte nekter å sette inn spiral. Dernest mener staten dette kan føre til at en kvinne senere vegrer seg for å ta opp plager knyttet til spiralen med fastlegen, noe som deretter kan føre til at kvinnen får svekket sin rett til reproduktiv helse.

Høyesterett konkluderer med at dette utvilsomt er legitime hensyn å trekke inn fra statens side. De skriver at hvis det er slik at en kvinne ikke får utført, eller blir stilt overfor urimelige vanskeligheter, på grunn av en leges reservasjon, blir det vanskelig å komme til et annet resultat enn at disse hensynene må tillegges avgjørende vekt.

Høyesterett går altså langt i å si at det ikke er i strid med menneskerettighetene å nekte en lege å reservere seg mot å sette inn spiral.

De konkluderer imidlertid ikke entydig.

«Det vil være domstolenes oppgave å ta stilling til den konkrete avveining av de motstående interesser i eventuelle fremtidige saker», heter det avslutningsvis i dommen fra Høyesterett.

Les hele dommen

Betryggende at dagens rettsstatus slås fast

Human-Etisk Forbund mener at fastleger ikke bør ha mulighet til å reservere seg fra arbeidsoppgaver av samvittighetsgrunner, og fremmet blant annet dette synet da fastlegeforskriften fra 2012 var ute til høring.

Fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig, er godt fornøyd med dommen.

– Det er betryggende at dommen slår fast at det ikke er anledning for fastleger til å reservere seg, sier hun.

Når det er sagt, er hun enig i at Katarzyna Jachimowicz hadde retten på sin side i denne saken.

– Ja, her er det kommunen som har gjort en feil og akseptert hennes ønske om reservasjon fra å sette inn spiral. Når de har inngått en slik avtale, må de stå ved den. Lovgivingen var jo også langt mer uklar da avtalen ble inngått, enn den er i dag, så jeg skjønner godt at hun vant. Jeg er enig i domstolens vurderinger, sier hun.