Human-Etisk Forbund

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

Katarzyna Jachimowicz ble tatt imot som en rockestjerne på den kristenkonservative konferansen Oslo symposium i mars 2017. Foto: Even Gran

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Reservasjonslegen Katarzyna Jachimowicz vant i Høyesterett i forrige uke. Men retten er klar på at dommen gjelder bare henne.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 15.10.2018 kl 16:12

Katarzyna Jachimowicz har vært gjennom alle tre instanser i det norske rettssystemet etter at hun i 2015 ble sagt opp som fastlege i Sauherad kommune etter å ha nektet å sette inn spiral av samvittighetsgrunner.

Jachimowicz er kristen og mener prevensjonsmiddelet spiral moralsk sett er en form for abort som hun av religiøse overbevisningsgrunner ikke ønsker å bidra til.

I forrige uke ble det kjent at Jachimowicz vant saken sin i Høyesterett. Høyesterettsdommer Erik Møse konkluderer i dommen med at oppsigelsen hun fikk fra Sauherad kommune i 2015 var usaklig og må settes til side som ugyldig.

Ikke adgang til å reservere seg

Jachimowicz og hennes støttespillere har hele tiden framholdt at det er i strid med menneskerettighetene ikke å innrømme leger reservasjonsrett fra å gjøre ting som er i strid med deres religiøse samvittighet. De mener det er et menneskerettslig prinsipp at leger skal ha en slik reservasjonsrett.

Dette prinsippet støttes ikke av Høyesterett. Tvert imot slår dommen fast at det i Norge pr. i dag ikke er adgang for fastleger til å reservere seg mot å sette inn spiral av samvittighetsgrunner (se side 11-12 i dommen).

Inngikk gyldig muntlig avtale

Årsaken til at Jachimowicz likevel vant saken sin, er at Høyesterett finner det bevist at hun inngikk en muntlig avtale med Sauherad kommune da hun ble ansatt i 2011, og at kommunen aksepterte at hun reserverte seg mot å sette inn spiral. Og da kan ikke kommunen komme etterpå og si at avtalen ikke gjelder.

Høyesterett ser med andre ord på dette som en ren arbeidsrettslig avtale mellom Jachimowicz og Sauherad kommune.

I 2012, året etter at Jachimowicz ble ansatt, kom det en ny fastlegeforskrift. Høyesterett konkluderer med at denne nye forskriften, og den politiske prosessen som ledet fram til den, innebærer at fastleger ikke lenger kan reservere seg mot å sette inn spiral. Kommunene har heller ikke har mulighet til å gi dispensasjon fra dette, konkluderer dommen.

Men denne forskriften ble altså vedtatt ett år etter at Jachimowicz inngikk sin muntlige avtale med Sauherad kommune. Forskriften gjelder derfor ikke for henne, ettersom lover ikke kan gis tilbakevirkende kraft.

Ikke brudd på menneskerettighetene

Ettersom Høyesterett konkluderer med at Jachimowicz’ personlige arbeidsavtale avgjør saken, er det egentlig ikke nødvendig å drøfte de menneskerettslige sidene ved saken.

Høyesterettsdommer Erik Møse, som har skrevet dommen, går likevel inn på dette.

Katarzyna Jachimowicz og hennes støttespillere, har gjennom hele saken argumentert for at oppsigelsen er i strid med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK), og lagt til grunn at konvensjonens artikkel 9 gir en lege rett til å reservere seg mot arbeidsoppgaver som strider imot den enkeltes samvittighet. De anser det som en del av religionsfriheten. (se faktaboks)

Høyesterett støtter ikke dette synet.

Domstolen konstaterer først at det å nekte en slik reservasjonsrett utvilsomt er et inngrep i legens rettigheter etter EMKs artikkel 9. Spørsmålet blir så om en slik inngripen er legitim.

For å finne ut det, må man vurdere om det finnes hensyn som veier tyngre enn legens ønske om å reservere seg.

I vurderingen av dette starter domstolen med å slå fast at staten utvilsomt har et legitimt formål bak å nekte reservasjonsrett, nemlig å sikre lik helsetjeneste til alle. Domstolen konstaterer også at staten oppfyller EMKs krav om at reglene må være hjemlet i nasjonal rett, samt at de er tilgjengelige og forutsigbare.

Så drøfter dommen om pasientens krav på likeverdig behandling skal vektlegges mer eller mindre enn legens ønske om reservasjon.

Her viser Høyesterett til uttalelser fra Helsedepartementet om at det kan påvirke tillitsforholdet mellom fastlegen og pasienten, hvis førstnevnte nekter å sette inn spiral. Dernest mener staten dette kan føre til at en kvinne senere vegrer seg for å ta opp plager knyttet til spiralen med fastlegen, noe som deretter kan føre til at kvinnen får svekket sin rett til reproduktiv helse.

Høyesterett konkluderer med at dette utvilsomt er legitime hensyn å trekke inn fra statens side. De skriver at hvis det er slik at en kvinne ikke får utført, eller blir stilt overfor urimelige vanskeligheter, på grunn av en leges reservasjon, blir det vanskelig å komme til et annet resultat enn at disse hensynene må tillegges avgjørende vekt.

Høyesterett går altså langt i å si at det ikke er i strid med menneskerettighetene å nekte en lege å reservere seg mot å sette inn spiral.

De konkluderer imidlertid ikke entydig.

«Det vil være domstolenes oppgave å ta stilling til den konkrete avveining av de motstående interesser i eventuelle fremtidige saker», heter det avslutningsvis i dommen fra Høyesterett.

Les hele dommen

Betryggende at dagens rettsstatus slås fast

Human-Etisk Forbund mener at fastleger ikke bør ha mulighet til å reservere seg fra arbeidsoppgaver av samvittighetsgrunner, og fremmet blant annet dette synet da fastlegeforskriften fra 2012 var ute til høring.

Fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig, er godt fornøyd med dommen.

– Det er betryggende at dommen slår fast at det ikke er anledning for fastleger til å reservere seg, sier hun.

Når det er sagt, er hun enig i at Katarzyna Jachimowicz hadde retten på sin side i denne saken.

– Ja, her er det kommunen som har gjort en feil og akseptert hennes ønske om reservasjon fra å sette inn spiral. Når de har inngått en slik avtale, må de stå ved den. Lovgivingen var jo også langt mer uklar da avtalen ble inngått, enn den er i dag, så jeg skjønner godt at hun vant. Jeg er enig i domstolens vurderinger, sier hun.

Siste med #MenneskerettighetsdomstolenVis flere

Greit å straffe kvinne som kalte profeten Muhammed pedofil

Strasbourg:

Greit å straffe kvinne som kalte profeten Muhammed pedofil

– En uheldig dom, sier Trond Enger.

– Takk for gaven, selv om den ikke inneholdt alt på ønskelisten

Menneskerettigheter inkorporert i Grunnloven:

– Takk for gaven, selv om den ikke inneholdt alt på ønskelisten

– Jeg minner om at menneskerettighetene er og skal være et udelelig hele, skriver fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig. Hun er glad for gårsdagens grunnlovsendringer, men beklager at Stortinget ikke gikk hele veien. (14.5.2014)

Grunnlovfesting av menneskerettighetene vil styrke norsk menneskerettighetsjuss

Grunnlovfesting av menneskerettighetene vil styrke norsk menneskerettighetsjuss

200 år etter at vi fikk vår Grunnlov får den i morgen etter all sannsynlighet et eget menneskerettighetskapittel. Er det grunn til å frykte maktforskyvning fra de folkevalgte til domstolene? (12.5.2014)

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...