KOMMENTAR: Reservasjonsdebatten raser. Noen mener den enkelte leges samvittighet må gå foran fellesskapets krav på lovfestede rettigheter. Andre mener det motsatte. Human-Etisk Forbund tilhører definitivt sistnevnte gruppe.

– Det er et udemokratisk og historieløst forslag som innebærer en rekke etiske dilemmaer for et moderne samfunn, skriver generalsekretær Kristin Mile i Dagsavisen den 29. januar.

Fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig, mener det er dypt udemokratisk å tvinge stortingsrepresentanter til å stemme i strid med eget program og samvittighet for å gi noen fastlegers samvittighet forkjørsrett.

Ville du betalt ut lønn til bødlene?

Sett at reservasjonslegene får viljen sin. Hvordan kan vi vite at det stopper der? Hvilket prinsipp åpner vi for, hvis vi setter kvinners rett til selvbestemt abort til side og lar legenes samvittighet trumfe?

For å belyse det skal vi ta en tur til USA. Tenk deg at du jobber på Huntsville-fengselet i Texas – fengselet som henretter flest dødsdømte i landet. Du har ingenting direkte med henrettelsene å gjøre, men jobber med å betale ut lønn til de som stikker giftnålene inn i armene på de dødsdømte, og sørger for at de betaler det de skal i pensjons- og forsikringspremie.

Ville du ha jobbet på et slikt sted? Hadde du hatt samvittighet til å administrere lønna til bødlene? Ville du ha likt å ringe en av dem for å spørre om de snart kommer tilbake på jobb etter endt sykemelding? Jeg ville ikke ha likt det. Dødsstraff byr meg intenst imot. Jeg hadde skiftet jobb på dagen.

Sett deg i den andres sted

Enkelte abortmotstandere har et nesten tilsvarende forhold til abort. De anser det nesten som jevnbyrdig med overlagt drap. Og hvis vi skal gjøre det som gjerne blir framstilt som en dyd – å sette seg inn i den andres sted – kan vi jo spørre oss om vi ville ha administrert lønna til de legene som utfører slike «ugjerninger» på norske sykehus. Ville vi, med et slikt abortsyn, ha vært en del av et system som «dreper fostre»?

Hva ville du for eksempel gjort hvis du var resepsjonist på et sykehus, og det kom ei jente som sa at hun ønsket abort og ba om å bli sendt til riktig avdeling. Ville du ha hjulpet henne i trygg forvissning om at det hele kom til å ende i hennes lovfestede rett til «fosterdrap»? Jeg tror ikke det. Jeg tror du ville ha reservert deg. Det ville i hvert fall jeg, hvis jeg mente noe slikt.

Ett av de sentrale argumentene fra reservasjonstilhengerne i debatten som raser nå, er at abortsøkende kvinner kan henvende seg direkte til sykehuset, og dermed ikke er avhengig av henvisning fra lege. Det er fint. Men på sykehuset jobber det kanskje en resepsjonist eller en sykepleier som slett ikke har lyst til å hjelpe noen med abort.

Legers samvittighet ikke viktigere enn andres

Aksepterer vi legenes krav, er vi ute på en galei der vi fort kan få mer på kjøpet enn vi ba om. For det er vanskelig å se hvorfor legers samvittighetskvaler rundt dette skal telle så veldig mye tyngre enn kvalene til alle de andre som jobber i helsevesenet, og som også på ulikt vis kommer i befatning med kvinners lovmessige rett til abort.

Får legen reservasjonsrett, må også resepsjonisten, førstekonsulenten, sykepleieren og portøren få det. Legers moralske forpliktelse til å redde liv, som reservasjonslegene begrunner standpunktet sitt med, er ikke unik. Alle mennesker har rett til å kreve respekt for sine sterke moralske overbevisninger.

Den eneste konklusjonen på dette, er at det må være folkestyret – demokratiet – som skal bestemme om vi skal ha selvbestemt abort eller ikke. I et slikt system kan det ikke være mye aksept for at enkeltpersoner setter seg over demokratisk fattede vedtak. Kan du ikke jobbe i et helsevesen som tillater abort, må du finne deg en annen jobb, på samme måte som de fleste av oss sannsynligvis ville ha skiftet jobb hvis vi ble satt til å administrere giftdrap i Texas.

Det mylderet av andre gruppers reservasjonskrav som legenes krav vil åpne for, er utålelig. Det er ensbetydende med å avvikle den viktige og hardt tilkjempede retten til selvbestemt abort. Men det har vel ikke hovedpådriveren for dette, Krf, noe imot, regner jeg med.

Les også:

Reservasjonsrett for fastleger: Hvem sin samvittighet skal veie tyngst?