Kontakt
Kategori: Kort notert - Publisert: 09.01.2015 kl 10:21
Den moderate organisasjonen Minhaj-ul-Quran fastslår at drap og vold både er ulovlig og feil reaksjon, men tror ikke dialog nytter med ekstremister.
– De som er involvert i drap, vil ikke akseptere noe og vil ikke akseptere deg. De er ekstreme i synspunktene sine og bør ikke få lov til å forkynne sin ekstremisme og terrorisme. Ved å forby dem å være her, kan vi i framtiden spare uskyldige liv, sier Muhammad Iqbal Fani, direktør for Minhaj-un-Quran Norge til Vårt Land.
Den internasjonale organisasjonen som anses å stå for en moderat tolkning av islam, deltok dagen før Charlie Hebdo-angrepet i et dialogmøte med både sjiaer, sunnier og kristne i en kirke i Oslo. Fani mener terroraksjonen både var et angrep på journalister og på friheten til å leve og uttrykke seg.
– Hvis noen skriver noe mot noen og sårer dem, da kan vi skrive i avisene og skrive bøker, men å drepe noen er ikke tillatt, sier Fani som på konferansen tok til orde for at myndighetene forbyr ekstremister å oppholde seg i Norge.
Seniorprest Rune Behring som har vært involvert i dialogarbeid i mange år, er uenig i at det er nytteløst å snakke med ekstremister.
– Man kan ikke late som om noen grupper ikke finnes, og er nødt til å ta dem på alvor. Jeg tror det er viktig å ha dialog med alle grupperinger. Men man må være klar på hva man aksepterer og ikke aksepterer, sier han. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 08.01.2015 kl 15:29
Daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre var altfor ettergivende under karikaturstriden i 2006, mener Kristin Clemet i den liberale tenketanken Civita.
– Den daværende regjeringen gikk for langt i å gi etter for press mot ytringsfriheten. Det ble gitt inntrykk av at det handlet om å megle mellom to ståsteder, men sånn er det selvfølgelig ikke, sier Clemet til NTB.
– Kommentarene fra våre politikere har vært klarere nå enn under karikaturstriden. Den gang hadde Støre en del uttalelser som var uheldige, man hører ikke slike utsagn nå, tilføyer hun.
Den nåværende Ap-lederen svarer slik på kritikken:
– Vi blir alle klokere med årene. Av den grunn er det ganske selvfølgelig at man ville uttrykt seg på andre måter i dag, sier Støre til NTB.
– Det ble lagt en urimelig stor belastning på Vebjørn Selbekk og Magazinet. Han fikk voldsomt fokus mot seg. Hvis noe vi sa og gjorde bidro til det, så har jeg beklaget overfor Selbekk før og gjør det gjerne igjen, fortsetter han. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 08.01.2015 kl 11:36
Direktør Knut Olav Åmås i stiftelsen Fritt Ord mener at norske medier har vært for feige og unngått å publisere karikaturtegninger av frykt for å krenke noen.
– Det er ment som en beskrivelse av det som har skjedd siden september 2005 da karikaturstriden begynte med Jyllands-Posten i Danmark. Norske medier har valgt en veldig forsiktig linje og vært engstelige for å støte, fornærme eller krenke noen. De har blant annet ikke sluttet seg til de store europeiske kampanjene med massepublisering av karikaturer, sa han i NRKs Kulturnytt torsdag morgen.
Han påpekte at det er veldig lett å angripe enkeltmedier når de blir stående alene.
– Spørsmålet er om man skal opprette en slags krenkelsesfundamentalisme og la ekstremister få det privilegium å tolke når noen har gått over en grense. Da blir terskelen for ytringsfrihet svært lav, sa Åmås.
Fritt Ord-direktøren er bekymret for at terrorangrepet mot karikaturtidsskriftet i Paris onsdag kan føre til ubegrunnet forsiktighet og det han kaller usaklige hensyn.
– Trusler fra ekstremister er på en måte usaklige hensyn som kan flytte grenser som ikke har noe med innholdet i ytringene å gjøre, sa han.
Dagbladets sjefredaktør John Arne Markussen er opptatt av at dersom man publisere denne typen stoff, skal det være satt i en sammenheng.
– Vi må vise hva som er grunnen til det som har skjedd, men vi skal samtidig ikke komme med en overlagt fornærmelse av store folkegrupper, sa han og viste også til at det er mange hensyn å ta, ikke minst for medarbeidere og deres sikkerhet. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 07.01.2015 kl 08:45
Egypts president Abdel Fattah al-Sisi kom tirsdag på et kort besøk i Kairos viktigste ortodokse kirke i forbindelse med den ortodokse julefeiringen.
TV-bilder viser Sisi, omgitt av sine livvakter, da han ble varmt mottatt av den koptiske paven Tawadros II i St. Mark-katedralen.
Ifølge avisa Al-Ahram er det første gang i Egypts historie at en president avlegger en kirke en visitt, selv om 10 prosent av den egyptiske befolkningen er kristen.
Sisi, som sto bak kuppet mot den folkevalgte islamistiske presidenten Mohamed Mursi i 2013, har ofte hyllet ideen om fredelig sameksistens mellom religiøse grupper i landet og framhevet Egypt som et moderat muslimsk samfunn.
Mange kristne følte at Det muslimske brorskapet var fiendtlig innstilt til dem, selv om Mursi flere ganger uttrykte sin respekt for den koptiske kirken. Men en rekke kirker er blitt angrepet og satt i brann av tilhengere av brorskapet.
Kirkens ledere har på sin side gitt full støtte til Sisi siden kuppet mot Mursi. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 06.01.2015 kl 09:00
To egyptiske politimenn ble tirsdag skutt og drept idet de holdt vakt utenfor en koptisk kirke i en by sør for Kairo, opplyser øyenvitner og en sikkerhetskilde.
Begge politimennene ble drept momentant idet de ble skutt av maskerte menn, ifølge kildene.
Også den statskontrollerte avisen Al-Ahram har skrevet om drapene.
Egypts koptiske kristne utgjør 10 prosent av landets befolkning på i alt 85 millioner. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 06.01.2015 kl 08:59
I 2050 vil flere dø av antibiotikaresistente bakterier enn antallet kreftdødsfall i dag, konkluderer en britisk studie.
I dag dør 700.000 mennesker som følge av antibiotikaresistente bakterier, 25.000 av disse i EU. Til sammenligning fører kreft til 8 millioner dødsfall hvert år.
– Vi ser økende resistens også i Norge. Nesten alle risikomikrobene som påvises ute i verden, finnes også her hos oss, selv om vi foreløpig ligger lavt sammenlignet med andre land, sier Gunnar Skov Simonsen, professor i mikrobiologi ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, til Nationen.
Studien viser at Norge ligger gjennomgående lavt på forekomsten av nesten alle typer antibiotikaresistente bakterier. Men pilene peker oppover, advarer Simonsen.
Den såkalte ESBL-bakterien, som gir resistens mot vanlige typer antibiotika som penicillin, er foreløpig blitt funnet på en av tre norske kyllingfileter. I sju av ti slaktekyllinger er det påvist smitte av bakterier som er resistente mot et antibiotikum som brukes i behandlingen av alvorlige infeksjonssykdommer.
Fagmiljøene er overbevist om at det finnes en sammenheng mellom resistente bakterier i dyr og mennesker, men sammenhengen er foreløpig ikke påvist. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 06.01.2015 kl 08:58
Tirsdag kommer trettende dags Knut for å jage jula ut. Da må du kvitte deg med juletreet – eller du kan vente på tjuende dags Knut.
Begge tradisjoner lever i beste velgående rundt om i landet. Det kommer kanskje litt an på hvor mye treet drysser før det må til pers.
Fra gammelt av var det en stor dag for barna når juletreet kunne høstes for nøtter og godteri før det ble kastet ut. Den gang var det ingen fra renholdsetaten som kom for å hente treet, slik det er i Oslo i dag.
Knut var den danske helgenen Knut Lavard som ble drept 7. januar 1100.
Trettendedagen – 6. januar – er også Helligtrekongersdag og en kirkelig festdag. I størstedelen av den ortodokse kirke feires Jesu fødsel – og julen denne dagen. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 05.01.2015 kl 10:26
Annenhver nordmann har bedt til høyere makter det siste året, viser en undersøkelse laget for avisen Dagen.
I undersøkelsen, som InFact har laget for avisen, svarte 55 prosent av kvinnene at de har bedt det siste året, mens 44 prosent av mennene gjorde det samme.
Bare 6 prosent ber daglig, 6,5 prosent ber «rett som det er», mens én av tre ber en sjelden gang.
– Det sier meg at vi bor i et godt og trygt samfunn. De fleste nordmenn trenger ikke «gud» for å mestre hverdagen, sier Bjørn Øyvind Fjeld, førstelektor i praktisk teologi ved Ansgar Teologiske Høgskole, til avisen.
Det er de mellom 45 og 64 år som ber mest, tett fulgt av dem over 65, og med aldersgruppene 30-44 og 18-29 år til sist, viser undersøkelsen.
De som har bedt oftest det siste året, bor i Agder, Telemark og Buskerud, mens færrest har bedt i Oslo.
Hallgeir Elstad, studiedekan på Det teologiske fakultet (TF) ved Universitetet i Oslo, mener undersøkelsen viser at bønn fortsatt står rimelig sterkt i befolkningen.
– I andre undersøkelser sier rundt 50 prosent at de tror på Gud eller regner med en åndelig makt. Ut fra et slikt utgangspunkt er tallet derimot ikke så oppsiktsvekkende, om en forutsetter en korrespondanse mellom tro og bønn, sier Elstad. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 05.01.2015 kl 10:24
Homofile i Egypt lever i frykt etter flere politiaksjoner og fengslinger av homofile. Menneskerettsforkjempere mener de er utsatt for en systematisk forfølgelse.
– Staten forsøker muligens å bevise at den er mer islamsk enn islamistene, eller den vil vise at politiet er tilbake, sier Dalia Abdel Hameed, forsker ved menneskerettsorganisasjonen Egyptisk initiativ for personlige rettigheter.
Nylig stormet politiet i Kairo et offentlig bad og slepte ut en gruppe halvnakne menn. Seansen ble filmet og senere vist på den statlige fjernsynskanalen Al-Qahira Wel Nas i et program om «mannlig sexhandel».
Søndag skal 26 menn igjen møte i retten etter at de ble pågrepet mistenkt for «utsvevende livsførsel». Tidligere er flere dømt for lignende forhold.
Siden november 2013 har over 150 personer blitt pågrepet for «utsvevende livsstil og prostitusjon».
– Statens boksesekk
Flere homofile egyptere uttrykker nå frykt for at de er blitt en målskive for regimet til president Abdel Fattah al-Sisi, til tross for at homofili ikke er forbudt i henhold til egyptisk lov.
– Det er en stadig frykt og bekymring. Jeg har aldri hatt en slik følelse før. Nå er du redd i ditt eget hjem, sier Sherif, en homofil mann som bor sammen med sin partner i en leilighet i Kairo.
– Problemet er ikke familien eller samfunnet, sier den legeutdannede 32-åringen, som i stedet peker på politiet. – De skremmer oss, fastslår han.
– Vi er statens boksesekk. Staten forsøker å vise at de er islams voktere, mener han.
Også lesbiske føler seg utsatt.
– Dette viser at vi er mindre beskyttet enn vi trodde. Vi er den perfekte målskiven for staten, sier Bothaina Halim (34), som bor i en av de bedre nabolagene i Kairo. Hun mener Egypts seksuelle minoriteter går en svært mørk framtid i møte.
– For de fleste egyptere er homoseksualitet en forbrytelse eller sykdom, sier hun.
– Degenerering
Ett av de fremste lærestedene for islam, Al-Azhar, forsvarer aksjonene mot homofile. Institusjonen er tett knyttet til det egyptiske statsapparatet
– Det er en forskjell mellom frihet og degenerering. Staten er ikke religionens vokter, men den beskytter religiøse verdier. Hvis ikke staten og presidenten forbyr slik skitt, hva er da oppgaven deres? spør Sheikh Abbas Shoman ved Al-Azhar.
President Sisi og hans militærstøttede regjering er allerede blitt kraftig kritisert av menneskerettighetsforkjempere for de harde aksjonene mot Det muslimske brorskap etter kuppet mot president Mohamed Mursi sommeren 2013.
Mursi og tusenvis av andre islamister sitter nå bak lås og slå, flere av dem er dømt til enten lange fengselsstraffer eller døden. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 16.12.2014 kl 08:22
Mens et knapt flertall fortsatt vil ha skolegudstjenester, mener to av tre under 30 at det er en dårlig idé.
Det viser en undersøkelse Norstat har utført på vegne av Human-Etisk Forbund.
– De yngste er klare på hva de vil. Jeg vil tro det er de som relativt nylig selv var en del av dette opplegget, sier forbundets generalsekretær Kristin Mile til NRK.
52 prosent svarer at de er positive til skolegudstjenester, mens 44 prosent sier de er negative. I aldersgruppen under 30 år, svarer 32 prosent at de er positive, mens 64 prosent er negative.
Skepsisen til julegudstjenester er størst i Oslo, der 59 prosent mener det er en dårlig idé. På Vestlandet er folk mest positive. Der svarte 57 prosent ja.
Blant de spurte mener 48 prosent at aktiv påmelding bør være et minstekrav til skolegudstjenestene. 46 prosent er uenige i dette.
Dette samsvarer også med hva Elevorganisasjonen sa i begynnelsen av desember:
– Vi ønsker ikke at skolene skal bruke gudstjenesten som avslutning på semesteret. Ikke alle har samme tro, og mange har ikke en tro i det hele tatt. Skolegudstjenesten er ekskluderende for disse elevene, sier leder i Elevorganisasjonen (EO) Axel Fjeldavli til NRK.
Kategori: Kort notert - Publisert: 16.12.2014 kl 08:24
Fredrikstad (NTB): Når de nye retningslinjene til Høgskolen i Østfold trer i kraft neste høst, må studentene regne med å ta av seg nikab eller andre ansiktsdekkende plagg.
Forbudet skal kun gjelde i undervisningssituasjoner. Tildekking av ansiktet i fellesområder som kantine og bibliotek er greit, skriver Fredriksstad Blad.
– I alle undervisningssituasjoner; forelesninger, øvingssituasjoner eller testsituasjoner som eksamen mener vi at det ut fra faglige vurderinger ikke er forsvarlig med heldekkende ansiktsplagg. Det er blant annet av hensyn til at elevene har krav på et læringsutbytte når de studerer hos oss. Skal vi oppfylle det læringsutbyttet, mener vi at det ikke er riktig å bruke plagg av typen nikab i våre undervisningssituasjoner, sier rektor Hans Blom ved Høgskolen i Østfold.
Styret ved Høyskolen vedtok de nye retningslinjene, som skal gjelde fra neste høst, i forrige uke. Reglene gjelder kun for nye studenter.
– Vi har et fåtall studenter som bruker nikab i dag. For de få studentene dette gjelder, skal vi jobbe for å løse det på best mulig måte. Vi skal ha en dialog med dem, sier Blom.
En av studentene det gjelder, sier til NRK at hun er overrasket over vedtaket og at hun vurderer å slutte.
– Det første jeg gjorde da jeg begynte der, var å informere om at jeg kommer til å ta av niqaben under eksamen, altså identifisere meg. Det har aldri vært et problem for verken meg eller høyskolen, sier Leyla Hasic. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 15.12.2014 kl 09:50
Klimasamtalene i Lima er et positivt skritt på veien mot en endelig avtale i Paris neste år, mener forskningsleder Guri Bang ved Cicero Senter for klimaforskning.
Flere har uttrykt skuffelse over liten grad av besluttsomhet under samtalene i Lima. Guri Bang mener derimot at utfallet ble som forventet.
– Det var positivt med en avtale. Målet var å ta et nytt skritt på vei mot en større avtale i Paris, og det ble også resultatet. Det er viktig at samtalene har fortsatt etter nedturen under klimatoppmøtet i København, sier Bang.
Hun mener vedtaket om at alle land må bidra er spesielt gledelig, fordi det tidligere ikke var ventet at u-land skulle bidra med utslippskutt.
– Samtidig er det mye som er utsatt, spesielt punktet som dreier seg om felles, men differensierte forpliktelser. Det er fortsatt uenighet om hvor mye hver enkelt skal gjøre, påpeker hun.
Bangs kollega Steffen Kallbekken fulgte forhandlingene i Lima. Han tror det sistnevnte kan skape problemer for en endelig avtale i Paris.
– En omkamp om tolkningen av de differensierte forpliktelsene er et skritt tilbake. Ellers var Lima-forhandlingene et lite skritt fremover. Likevel mener jeg at det var grunnlag for en enda sterkere sluttekst, med tanke på utslippsmålene som EU, Kina og USA hadde annonsert i forkant, sier han. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 12.12.2014 kl 15:16
Hvert år velger Human-Etisk Forbund seg ut et humanitært formål som støttes. I år har valget falt på Flyktninghjelpens arbeid i Syria og landene rundt.
Om lag 40 prosent av befolkningen i Syria (10,8 millioner) trenger akutt humanitær hjelp som følge av borgerkrigen i Syria. Flyktninghjelpen tilbyr husly, utdanning, juridisk rådgivning og vann- og sanitærtjenester til 505,000 syriske flyktninger i Jordan, Libanon og Irak.
Til nå har over 2,8 millioner syrere krysset grensene inn til nabolandene. Antall flyktninger som følge av situasjonen i Syria er voksende, og krigshandlingene stadig mer grusomme. Så langt har over 250 000 mottatt hjelp fra Flyktninghjelpen.
- Det er vanskelig å rangere kriser og nød, men antallet flyktninger som følge av situasjonen i Syria er voksende og krigshandlingene stadig mer grusomme. Derfor er det fattet et vedtak om å støtte Flyktninghjelpen med 150 000 kroner i år, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, på vegne av Hovedstyrets arbeidsutvalg.
Kategori: Kort notert - Publisert: 11.12.2014 kl 08:52
Fremskrittspartiet vil ha omkamp på Stortinget om forbud mot burka og nikab etter at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen aksepterte Frankrikes forbud.
– Vi håper vi nå får støtte. Argumentet som er brukt tidligere, er at et forbud mot nikab og burka er brudd på menneskerettighetene, men ifølge sommerens dom i menneskerettighetsdomstolen EMD, er det ikke det, sier Frps Erlend Wiborg til NRK. Wiborg sitter i Stortingets arbeids- og sosialkomité, og gjør seg klar til diskusjon om et forbud mot nikab og burka enda en gang.
Etter at EMD kom fram til at Frankrikes forbud mot heldekkende religiøse plagg ikke bryter menneskerettighetene, sa Ap-leder Jonas Gahr Støre at hans parti ville se på saken på nytt om det ble fremmet lovforslag i Stortinget.
Wiborg ser det som et tegn på at partiet kan endre standpunkt, mens Aps innvandringspolitiske talsperson, Eirik Sivertsen sier følgende:
– Vi mener fremdeles at folk i utgangspunktet kan få kle seg i hva de vil.
De fleste partiene på Stortinget er enige i at de ikke synes noe om bruken av nikab eller burka, men at et statlig forbud kan gjøre vondt verre, melder NRK. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 09.12.2014 kl 15:03
Fredsprisen er en styrke og en oppmuntring, sier prisvinner Malala Yousafzai.
Under pressekonferansen i Oslo tirsdag fikk hun spørsmål om prisen kan føles som en byrde for en 17-åring. Men Malala sa det ikke er slik hun opplever det.
– Selv om det kan se ut som prisen innebærer press, er den en styrke og en oppmuntring, sa Malala.
Kampen for jenters rett til utdanning opplevde hun som ansvarsfull også før hun ble tildelt fredsprisen, understreket hun.
Kailash Satyarthi, den andre av årets prisvinnere, fikk spørsmål om forbrukernes rolle i kampen mot barnearbeid. Han oppfordret folk til å forlange at varene de kjøper, må produseres på måter som ivaretar hensynet til miljøet og arbeidernes rettigheter.
– Forbrukerne må stille disse spørsmålene hele tiden, oppfordret Satyarthi, som i mange år har jobbet med å bekjempe barnearbeid i India. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 08.12.2014 kl 09:06
– Skillet mellom kirke og stat går ikke bare sakte. På enkelte områder er statskirken mer reell enn noen gang før, skriver generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, i en kommentar på NRK Ytring.
– For barn som blir registrert i kirken uten foreldrenes samtykke, for skoleelever som opplever at gudstjenester er en del av opplæringen og for lokalsamfunn som må prioritere Den norske kirke foran viktige satsninger på kultur eller skole, lever statskirken i beste velgående.
Hvis du er av den oppfatning at stat og kirke er skilt i Norge er det stor sjanse for at du sitter på Stortinget. Avisa Vårt Land gjengir 2. desember en undersøkelse utført av Norstat som viser at kun en av tre i Norge opplever at stat og kirke er skilt. Heller ikke representanter for Den norske kirke opplever noe skille mellom staten og Den norske kirke.
Les hele kronikken på NRK Ytring.
Kategori: Kort notert - Publisert: 08.12.2014 kl 08:49
Etter ni år underveis og en reise på 4,8 milliarder kilometer er NASA-sonden New Horizons vekket fra sin dvale og klargjøres for å utforske den iskalde dvergplaneten Pluto.
«Vekkeklokken» som skrudde på romfartøyet ble utløst klokken 21 lørdag kveld. New Horizons har vært i dvale under store deler av den lange ferden. Signalet om at systemene var påskrudd og i orden nådde imidlertid ikke jorden før klokken 3.30 søndag.
Sonden som skal utforske Pluto er så langt unna at radiosignaler som reiser med lysets hastighet, bruker fire timer og 25 minutter på å nå jorden.
Romsonden skal i sommer passere tett forbi Pluto og sende nærbilder av overflaten hjem. I motsetning til de åtte store planetene i solsystemet har fjerne Pluto aldri hatt besøk av et romfartøy, og forskerne har store forventninger til ferden.
Pluto ligger i det såkalte Kuiperbeltet ytterst i solsystemet vårt, og har vært regnet som et mysterium siden den ble oppdaget i 1930. Forskerne har hatt vansker med å finne en forklaring på hvorfor en miniplanet med en diameter på omkring 2.300 kilometer eksisterer i området utenfor kjempeplanetene Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun. I 1992 oppdaget astronomene imidlertid at Pluto ikke var alene, men at det finnes mange små planeter i denne regionen. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 05.12.2014 kl 13:53
Richard Dawkins co-stjerne i «The Unbelievers», den amerikanske astrofysikeren og vitenskapsformidleren Lawrence Krauss, er kåret til Årets humanist av American Humanists Association.
Krauss er internasjonalt anerkjent for sitt arbeid innen teoretisk fysikk og kosmologi, og han har også skrevet flere bøker, blant annet «A Universe From Nothing», som forklarer hvordan universet kunne oppstå fra ingenting. Boka er en bestselger og hans niende bok.
Les Fritanke.nos omtale av boka her.
Krauss har i tillegg til å være professor ved Arizona State University, også skrevet kommentarer og spalter aviser som New York Times og Wall Street Journal, i magasinene New Scientist og Scientific American og også vært jevnlig å høre på tv og i radio.
Krauss hadde også hovedrollen sammen med Richard Dawkins i dokumentaren «The Unbelievers», som er omtalt som en «rock’n roll-tur om vitenskap og fornuft».
Les Fritankes omtale av «The Unbelievers» her.
De amerikanske humanistenes Årets humanist-pris ble etablert I 1953 for å gi anerkjennelse til en person av nasjonal eller internasjonal betydning for arbeidet for humanistiske verdier.
Tidligere mottakere inkluderer astronomen og tv-personligheten Carl Sagan; Nobelprisvinnerne Steven Weinberg, Murray Gell-Mann, Andrei Sakharov og Linus Pauling; oppdageren av poliovaksinen Jonas Salk; feminist Gloria Steinem; biologene Edward O. Wilson og Stephen Jay Gould; psykologen B.F. Skinner; designeren Buckminster Fuller; prevensjonsforkjemperen Margaret Sanger; og forfatteren Kurt Vonnegut.
Overrekkelsen vil skje under den årlige konferansen til American Humanists Association i mai 2015.
Kategori: Kort notert - Publisert: 05.12.2014 kl 12:53
Frivillighet utgjør en egen bærebjelke i det norske samfunnet, mener regjeringen, som vil bli mer imøtekommende og lytte mer.
Statsminister Erna Solberg (H) og fire statsråder la fredag fram regjeringens frivillighetserklæring.
– Det er en erklæring for å styrke frivilligheten og forenkle arbeidet for dem som jobber i frivilligheten og sørge for at den frivillige sektor vi har i Norge, faktisk har et godt grunnlag for å vokse, sa Solberg i forkant av et møte med representanter fra frivillig sektor fredag. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 28.11.2014 kl 15:53
Nepalske hinduer slaktet fredag tusenvis av dyr og fugler med sverd i et ritual til ære for gudinnen Gadhimai.
Titusener av hinduer deltok fredag i den to uker lange festivalen som blir holdt hvert femte år i Gadhimai-tempelet nær grensen til India.
Hinduer tror at gudinnen av makt, Gadhimai, vil bringe dem hell og lykke ved at dyr ofres. Ritualet begynner først med å ofre fem dyr – en rotte, en geit, en hane og en due.
Om lag 5.000 okser var også plassert utenfor tempelet for å bli halshugget.
Hundrevis av politimenn ble plassert i området for å sørge for at det ikke brøt ut sammenstøt mellom tilbedere og dyrevernsaktivister.
– Det er et ritual som henger sammen med folkets tro. Vi kan ikke såre dem og forby praksisen, sier assisterende leder Yogendra Dulal i Bara-distriktet hvor tempelet ligger.
Rundt 500.000 dyr dør i seremoniene, anslår aktivistgruppen Humane Society International. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 27.11.2014 kl 08:25
Islamabad (NTB-Reuters): Pakistans største mediegruppe varsler at den vil anke dommen etter at eieren Mir Shakeel-ur-Rehman ble dømt til 26 års fengsel for blasfemi.
Ur-Rehman, som blant annet eier TV-kanalen Geo News og en avis, er kjent skyldig i å ha vist et opptak av personer som danser til en sang som handler om bryllupet til profeten Muhammeds datter.
Han ble tiltalt kort tid etter at Geo News offentlig anklaget landets militære etterretningstjeneste ISI for å ha skutt en av kanalens fremste journalister. Dette har ført til anklager om at domstolene bruker blasfemiloven til å bringe militærets kritikere til taushet.
Både u-Rehman, en programleder og to personer som var gjester da dansen ble vist på fjernsyn, er dømt til høye bøter, i tillegg til at de har fått ordre om å gi fra seg passene og selge eiendommene sine.
Dommen falt i en lokal antiterrordomstol i byen Gilgit nord i landet tirsdag, men den gjelder ikke i resten av landet, dermed vil dommen ikke bli satt ut i livet.
At dommen nå ankes til høyesterett, ble onsdag kunngjort på forsiden av u-Rehmans avis, The News. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 26.11.2014 kl 13:36
EU-parlamentet har tildelt årets Sakharov-pris til den kongolesiske legen Denis Mukwege, som jobber for kvinner som er voldtatt og mishandlet under krigen i hjemlandet.
EU-parlamentets president Martin Schulz begrunner tildelingen med at Mukwege har kjempet for verdigheten til kvinner og fred og rettferdighet i Kongo.
Mukwege har i flere år også var nominert til Nobels fredspris.
Han var nylig gjest i talkshowet til Fredrik Skavlan. Der fortalte han blant annet om hvordan han nær var blitt drept i oktober 2012 av personer som misliker arbeidet han driver for kvinner.
Mukwege har etablert en egen klinikk for kvinner som trenger gynekologisk spesialbehandling etter å ha vært utsatt for grove overgrep. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 26.11.2014 kl 11:48
Tre kvinnelige helsearbeidere og den mannlige sjåføren deres ble onsdag skutt og drept sørvest i Pakistan i forbindelse med at de reiste rundt for å vaksinere barn mot polio.
Over 65 helsearbeidere og sikkerhetspersonell er drept i Pakistan som følge av at de deltar i kampen mot polio. Onsdagens angrep, som skjedde i nærheten av Quetta i Balochistan, er det blodigste på to år.
Taliban har stått bak flere av de tidligere angrepene. Opprørsgruppa hevder at kampanjen mot polio er en dekkoperasjon for vestlige spioner, og den anklager også helsearbeiderne for å gi vaksiner som fører til at barna blir sterilisert.
Bilen til helsearbeiderne ble angrepet idet den var på vei for å møte en politieskorte, opplyser en politimann i Quetta. Gjerningsmennene kom på motorsykkel og skjøt de fire med håndvåpen.
Antall poliotilfeller i Pakistan har i år steget til 265, det høyeste på 15 år.
På verdensbasis er knapt 300 smittet i år, og Pakistan får skylden for at viruset, som kan føre til lammelser i løpet av få timer, er spredt til land som Syria, Kina, Israel og Egypt. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 26.11.2014 kl 03:06
Opprørsgruppa IS har steina to menn til døde i Syria for homofili, ifølgje eksilgruppa Syrian Observatory for Human Rights (SOHR).
Ein mann i 20-årsalderen blei tysdag steina til døde i Mayadeen i den austlege provinsen Deir al-Zor, som ligg nær Syrias grense til Irak, ifølgje SOHR. IS skal ha grunngjeve drapet med at det blei funne videoar på mobiltelefonen hans som viste «uanstendige handlingar med menn».
Ein 18-åring blei same dag steina til døde i Deir al-Zor by, også han skulda for homofili, ifølgje SOHR.
Aktivistar hevdar på sosiale medium at mennene var motstandarar av IS, og at gruppa brukte skuldingane om homofili som påskot for å drepe dei. (©NPK)
Kategori: Kort notert - Publisert: 25.11.2014 kl 14:45
– Vi kan ikke la Middelhavet bli til en stor kirkegård, sier pave Frans om sjøveien til Europa som har kostet flere tusen migranter livet.
På sitt første besøk i EU-parlamentet brukte den katolske kirkens overhode tirsdag mye tid på å advare Europa mot å gjøre mennesker til tannhjul i maskineriet.
Omtanke for menneskenes ve og vel og ikke bare for økonomien, var et av budskapene hans til et Europa som fortsatt baler med økonomisk krise. Blant dem han nevnte spesielt, var de mange tusen migrantene som risikerer livet for å komme seg over Middelhavet til Europa.
– Båtene som daglig ankommer Europas strender, er fylt med menn og kvinner som trenger aksept og hjelp, sa paven og ba europeiske ledere sammen ta tak i årsakene til flyktningstrømmene.
Pave Fransk snakket videre om et Europa han mener trenger ny giv og ny energi.
– Europa gir inntrykk av å være eldet og sliten, ikke lenger i lederposisjon i en verden som i stadig større grad ser tilbake uten interesse, med mistillit og noen gang til og med mistanke, sa paven.
– De store ideene som en gang inspirerte Europa, ser ut til å ha mistet sin tiltrekningskraft og blitt erstattet av byråkratiske formaliteter i Europas institusjoner.
Paven skulle tirsdag også besøke Europarådet i Strasbourg. (©NTB)
