Kontakt
Kategori: Kort notert - Publisert: 21.01.2015 kl 09:04
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) skal ha vært bekymret for mulla Krekars rolle som mentor for unge islamister i Oslo. Det var en av årsakene til at Krekar skal plasseres i Sør-Trøndelag, ifølge VG.
Oslo politidistrikt skriver i sin beslutning om tvangsflytting blant annet at flere kriterier fra PST ble vurdert da Kyrksæterøra ble bestemt som oppholdssted for mullaen.
VG skriver onsdag at ett av aspektene PST er bekymret over, er at Krekar har en rolle som rådgiver og mentor for unge islamister i en radikaliseringsprosess.
Da Krekar bodde på Tøyen i Oslo, besto hans unge tilhengere primært av kurdere, men det forandret seg da det multietniske, islamistiske miljøet på Østlandet vokste fram rundt 2010. Flere av dem PST observerte som besøkende hos Krekar i denne perioden, skal senere ha blitt med i den ekstreme gruppen Profetens Ummah.
Verken PST eller Oslo politidistrikt ønsker å gi en kommentar til vurderingene som ligger bak vedtaket om å flytte Krekar til Sør-Trøndelag. (©NTB)
USAs høyesterett har gitt medhold til en muslimsk innsatt som ble nektet å gro skjegg i et fengsel i delstaten Arkansas.
Muslimske Gregory Holt har bedt om å få gro et 1,3 centimeter langt skjegg i tråd med sin religiøse overbevisning.
I over 40 amerikanske delstater har fanger lov til å gro korte skjegg. Regelverket til fengselet Varner Supermax i Arkansas har imidlertid forbudt alt utover kortklipte barter for sine innsatte.
Tirsdag fikk Holt medhold i høyesterett, der de ni dommerne enstemmig slo fast at fengselsregelverket krenker Holts rettigheter.
Fengselets advokat mente regelverket var nødvendig av sikkerhetshensyn. Høyesterettsdommer Samuel Alito sier på sin side at retten ikke var overbevist om at fengselsvesenet ikke kan gjennomsøke skjegg, slik de også gjennomsøker de innsattes hår og klær.
– Fengselets frykt for smugling kan ikke forsvare å nekte innsatte å gro et 1,3 centimeter langt skjegg, sier Alito.
Holt sitter fengslet på livstid for innbrudd og vold i hjemmet. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 20.01.2015 kl 13:14
Pave Frans ber foreldre opptre ansvarlig. Gode katolikker bør ikke formere seg «som kaniner», slår den katolske kirkens overhode fast.
Paven forsvarer imidlertid kirkens lære som motsetter seg bruk av prevensjonsmidler. Men han hevder det ikke betyr at «kristne bør få det ene barnet etter det andre».
På flyet hjem fra Filippinene fortalte paven journalistene i følget om en sjubarnsmor han en gang hadde møtt. Alle barna var født med keisersnitt, og paven spurte kvinnen – som var gravid med sitt åttende barn – om hun ønsket å «etterlate seg sju foreldreløse unger».
– Hun sa: «Jeg stoler på Gud». Men Gud ga oss evnen til å opptre ansvarlig. Noen tror – unnskyld uttrykket – at for å være gode katolikker, må de oppføre seg som kaniner, sa den religiøse lederen for verdens 1,2 milliarder katolikker mandag.
Under sitt besøk i Manila kom paven med et sterkt forsvar av forgjengeren pave Paul VIs innsigelse i 1968 mot kunstig prevensjon for katolikker.
– Sentralt i kirkens lære står ansvarlig foreldreomsorg. Og hvordan oppnår vi det? Gjennom dialog. Kirken har ekteskapsgrupper, eksperter og pastorer, sa pave Frans da han argumenterte mot bruk av midler som kondomer og p-piller. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 19.01.2015 kl 15:27
Saudi-Arabia har pågrepet en mann som ved hjelp av et mobilkamera filmet halshoggingen av en dødsdømt kvinne.
Videoen av henrettelsen er distribuert av menneskerettsgrupper og viser hvordan kvinnen først blir tvunget i kne på gaten av tre uniformerte politimenn. Deretter går en hvitkledd bøddel til verks og hogger hodet av henne ved hjelp av tre hogg med en sabel.
Den henrettede kvinnen var ifølge saudiarabiske medier fra Myanmar og dømt til døden for å ha drept den sju år gamle datteren til mannen sin.
På videoen av henrettelsen hører man hvordan hun fortvilet roper «jeg drepte ikke, jeg drepte ikke».
Ifølge den saudiarabiske avisen Okaz ble henrettelsen i Mekka 12. januar filmet av et medlem av landets sikkerhetsstyrker, som ble pågrepet i helgen. Dette blir bekreftet av en talsmann for politiet.
Mannen vil nå bli stilt både for en militær og sivil domstol, anklaget for brudd på loven om datakriminalitet, skriver The New York Times.
Saudi-Arabia henrettet i fjor minst 87 mennesker som var funnet skyldige i forbrytelser som narkotikahandel, væpnet ran, voldtekt og drap.
Hittil i år har landet henrettet elleve dødsdømte, og de aller fleste henrettes ved halshogging på offentlig sted. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 19.01.2015 kl 12:43
Mens den ukentlige marsjen i regi av islamkritiske Pegida er avlyst i tyske Dresden grunnet terrortrusler, vil en dansk avlegger marsjere i København og Aarhus for første gang.
Planleggingen av marsjene har ikke vært problemfri.
– Vi har hatt noen problemer med falske meldinger og Facebook-grupper, og vi vet fra politiet at det blir arrangert motdemonstrasjoner, sier arrangør og talsmann for Pegida, Nicolai Sennels, til nyhetsbyrået Ritzau.
Dansk politi bekrefter at det er varslet motdemonstrasjoner i både København og Aarhus. I begge byene vil politiet stille opp med «et passende antall folk» for å passe på begge grupperingene.
Pegida har i flere måneder avholdt marsjer hver mandag i den østtyske byen Dresden i protest mot islam og muslimsk innvandring. Etter hvert har de spredt seg til andre deler av Tyskland, men i vesttyske byer har motdemonstrasjonene samlet langt flere mennesker enn protestene mot islam.
En terrortrussel har ført til at mandagens marsj i Dresden er avlyst. Marsjen har samlet tusenvis av personer som er kritiske mot islam og innvandring fra muslimske land. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 19.01.2015 kl 12:44
Truslene mot Pegida i Tyskland stanser ikke Pegida-marsjen i Oslo – som mandag går som planlagt. Samtidig er flere Pegida-marsjer under planlegging i flere andre norske byer.
Mandagens Pegida-marsj vil gå som planlagt til tross for trusler mot den islamkritiske gruppen i Tyskland. Det sier Pegida-talsmann Max Hermansen (54) til NTB.
I den østtyske byen Dresden forbyr politiet mandag alle offentlige ansamlinger utendørs etter terrortrusler mot den islamkritiske gruppen.
– Avlysningen i Tyskland påvirker oss alle. Det er tragisk at vi mister noe av ytringsfriheten fordi noen ikke like det vi sier, sier Hermansen.
Ifølge politiet deltok 190 mennesker i marsjen i Oslo forrige mandag. Hermansen håper flere vil gå sammen med dem mandag.
– Jeg blir glad hvis det kommer 250, men jeg håper på 400. Vi er forberedt på å gå hver mandag i lang tid framover. Vi håper at flere og flere vil gå sammen med oss, og ser at dette er en bra måte å vise vår mening på, sier talsmannen.
Hermansen forteller at flere har henvendt seg om at de ønsker å starte opp egne marsjer i flere norske byer.
– Det diskuteres å starte opp egne marsjer i Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Tønsberg og Lillehammer. Dette er meget entusiastiske mennesker som ønsker å gjøre det samme i sin by, sier Hermansen.
– Vi må begynne å gå for å vise alle dem som sitter på gjerdet om at det nå er alvor. Vi kan ikke lenger bare sitte å se på den store elefanten i rommet, sier han. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 16.01.2015 kl 11:22
Flere personer er blitt såret i sammenstøt mellom pakistansk politi og demonstranter i byen Karachi. Demonstrantene protesterer mot det franske magasinet Charlie Hebdo.
Politifolkene løsnet skudd og brukte vannkanoner mot flere hundre demonstranter utenfor det franske konsulatet i byen fredag.
Deltakerne i protesten forsøkte å storme konsulatet, ifølge politiet. Minst tre personer ble såret da de ble beskutt av politifolkene.
Demonstrantene tilhører studentorganisasjonen til det religiøse politiske partiet Jamaat-e-Islami, som arrangerer protester mot Charlie Hebdos Muhammed-karikaturer mange steder i Pakistan.
Charlie Hebdo valgte å trykke en ny karikatur av islams viktigste profet i sin første utgave etter terroraksjonen mot det satiriske magasinet i forrige uke. Tolv personer ble drept da to ytterliggående islamister stormet redaksjonslokalene i Paris og åpnet ild.
Det antas at motivet bak terrorangrepet var hevn, siden bladet har trykket en rekke karikaturer av profeten Muhammed de siste årene. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 16.01.2015 kl 11:21
Flere sykehusleger nekter å utføre rituell omskjæring av gutter. Nå viser det seg ifølge VG at loven pålegger dem det. Reservasjonsrett er ikke aktuelt, skriver avisa.
Til tross for sterk motstand fra fagmiljøene i helsesektoren, kan offentlige sykehus fra nyttår gjennomføre rituell omskjæring av guttebarn med statlig refusjon. Egenandelen for foreldrene er på 4.000 kroner. Få dager inn 2015, ble det klart at mange leger vil nekte å utføre inngrepet. Nå viser det seg at de ikke har anledning til å si nei til å omskjære guttebarn, skriver VG.
– Det er ingen reservasjonsrett eller reservasjonsmulighet. Det er ikke tradisjon for å ta ut reservasjoner i helsetjenesten, som skal være politisk og religiøst nøytral, sier statssekretær Cecilie Brein-Karlsen (Frp) i Helse- og omsorgsdepartementet.
– Jeg har stor forståelse for at dette er en krevende problemstilling. Sykehus kan forsøke å legge til rette for at enkelte kan slippe, men helseregionene har ansvar for å sørge for at det er et tilbud, sier statssekretæren.
Torsdag 8. januar sa imidlertid Brein-Karlsen til NRK at «det ikke vil bli aktuelt å beordre leger til å utføre disse inngrepene med det første.»
Da Stortinget vedtok omskjæringsloven i juni i fjor unnlot 65 representanter å møte opp under avstemningen, ifølge en opptelling Dagsavisen har foretatt.
Hege Gjessing, president i Legeforeningen, sier de forholder seg departementets føringer.
– Vi forholder oss til det helseministeren har vært tydelig på, nemlig at ingen skal tvinges til å delta i omskjæring selv om det ikke foreligger noen reservasjonsadgang, skriver hun i en epost til VG.
Tidligere i år sa forstander Ervin Kohn i Det Mosaiske Trossamfund at han ikke hadde noen forståelse for skepsisen blant norske leger.
– Ordrenekt er faktisk en avskjedigelsesgrunn i henhold til arbeidsmiljøloven, sa Kohn til NRK.
Kategori: Kort notert - Publisert: 15.01.2015 kl 14:38
Ytringsfriheten i Norge er ikke så stor som folk tror, sier byrådsleder Stian Berger Røsland (H) i Oslo. Han tar til orde for å fjerne rasismeparagrafen og andre straffebud som begrenser ytringer.
– Slike ytringer, rasistiske eller kontroversielle, bør møtes med argumenter, ikke med lov. Der er jeg fundamentalist, jeg har ment dette helt siden studietiden, sier Røsland, som selv er jurist, til Dagens Næringsliv.
Han beskriver straffelovens paragraf 135 som den aller merkeligste. Den åpner for bøter eller fengsel i inntil ett år for den som offentlig «forhaaner eller opphisser til had» mot staten eller annen offentlig myndighet.
– Denne paragrafen er vel allikevel sovende, sier Røsland, som regner både rasismeparagrafen og forbudet mot ærekrenkelser som paradoksale og problematiske for full ytringsfrihet. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 15.01.2015 kl 10:17
Øyenvitneskildringer og satellittbilder tyder på at svært mange mennesker ble drept i Boko Harams angrep ved byen Baga i Nigeria etter nyttår.
Menneskerettsgruppen Amnesty International la torsdag fram ny dokumentasjon om angrepet 3. januar. Én mann hevder at han tråkket over døde mennesker i fem kilometer da han forlot Baga etter å ha gjemt seg i tre dager etter angrepet.
– Jeg så om lag hundre drepte i Baga. Jeg løp ut i bushen. De skjøt og drepte mens vi løp, forteller en annen mann i 50-årene.
Et tredje vitne forteller at en kvinne i byen ble skutt og drept mens hun fødte et barn. Samtidig skal flere små barn ha blitt drept.
Amnesty har også publisert satellittbilder fra byene Baga og Doron Baga, og organisasjonen mener de dokumenterer omfanget av angrepet. Over 3.700 bygninger skal ha blitt jevnet med jorden i de to byene.
Forrige uke hevdet lokale kilder at 2.000 mennesker ble drept i angrepet. Dette ble senere avvist av nigerianske myndigheter, som mente det riktige tallet var 150.
Så langt har det vært vanskelig å få sikker informasjon fra Baga, siden området fortsatt kontrolleres av opprørerne og sikkerhetssituasjonen gjør det umulig å reise dit.
Kategori: Kort notert - Publisert: 14.01.2015 kl 09:29
Den franske komikeren Dieudonné M'bala M'bala er ifølge AFP varetektsfengslet for å ha forsvart terror. Tidligere i uken skrev han skrev om terrorangrepene i Frankrike på Facebook.
Politiet startet etterforskning av komikeren etter at han skrev følgende melding på Facebook: «I kveld, for min del, føler jeg meg som Charlie Coulibaly».
Coulibaly er etternavnet til islamisten som holdt gisler i en kosherbutikk øst i Paris forrige uke, to dager etter at brødrene Kouachi angrep satirebladet Charlie Hebdos lokaler.
Ifølge Le Parisien ble komikeren pågrepet i sitt hjem i Eure-et-Loire, sørøst for Paris. (©NTB)
I Kina ble 1.384 personer tiltalt for å ha satt statens sikkerhet i fare i 2013. Det er 32 prosent mer enn året før, ifølge menneskerettighetsgruppen Dui Hua.
Tiltalene fordelte seg på 307 straffesaker – 57 prosent flere enn året før, da Xi Jinping overtok som kommunistpartiets generalsekretær, melder Aftenposten. Året etter ble Xi president.
– Vi uavhengige forsvarere er overbevist om at stadig flere nå blir strafforfulgt for sine meninger, sier en advokat til Aftenposten.
Deler av økningen skyldes terrortrusselen myndighetene står overfor i regionen Xinjiang, men menneskerettighetsaktivister, diplomater og andre observatører sier numrene også skjuler mange andre, som blant annet tiltales for å kritisere regimet.
Bare under Tibet-opptøyene i 2008 ble flere tiltalt for å utgjøre en fare for statens sikkerhet. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 14.01.2015 kl 09:28
Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk, støttet den norske blasfemiparagrafen i 2004. Det angrer han dypt på i dag.
– Jeg skrev en leder som jeg angrer dypt på i dag. Den spres nå på sosiale medier, og det fortjener jeg, sier Selbekk til Vårt Land.
– Da var situasjonen slik at daværende regjeringen Bondevik med støtte fra Frp vedtok å videreføre blasfemiparagrafen. Jeg støttet det i lederen, men nå har jeg skiftet mening. Vi kan ikke ha en blasfemiparagraf som politiske tanker kan gjemme seg bak. De danske Muhammed-tegningene var ikke først og fremst et angrep på islam som religion, men et angrep på politiske ideologier, sier Selbekk.
Mange kristenkarikaturer
Han forteller at Dagen har hatt mange kristenkarikaturer på trykk under hans redaktørtid.
– Jeg husker blant annet at vi hadde en sak i Magazinet om Ecce Homo-utstillingen, der Jesus ble framstilt i en homoerotisk setting. Og i 2012 trykket vi en karikatur av Jesus med blottet rumpe som hadde stått på trykk i Bergens Tidende. Det var ikke en dramatisk avgjørelse for meg. Jeg har ingen problemer med å vise ting som kan være støtende for kristne, sier Selbekk.
I 2005 skrev Selbekk at han støttet «karikaturer som ytringsform, men at det fantes en grense der « ytringen går over til å bli en forsøpling av den offentlige debatten ». Det står han ikke lenger inne for.
– Dette er uheldig formulert. Så vidt jeg husker så gjaldt det jødehatkarikaturer. Jeg synes det er et veldig sterkt virkemiddel å tegne en israelsk statsminister som holocaustkommandant, men jeg forsvarer Finn Graffs rett til å gjøre det.
Den norske blasfemiparagrafen ble vedtatt opphevet mot stemmene til Kristelig Folkeparti i 2009. Den nye straffeloven har imidlertid ikke trådt i kraft på grunn gamle datasystemer hos politi og påtalemyndighet. I fjor sommer lovte justisminister Anders Anundsen (Frp) at den nye straffeloven skal kunne tre i kraft sommeren 2015. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 13.01.2015 kl 15:23
Egypts fremste muslimske lærested fordømmer Muhammed-karikaturen som skal stå på trykk i den neste utgaven av det franske satirebladet Charlie Hebdo.
– Denne handlingen er en urettmessig provokasjon mot følelsene til 1,5 milliarder muslimer, heter det i en uttalelse fra lærestedet Dar al-Ifta tirsdag, dagen før den neste utgaven av Charlie Hebdo kommer ut.
Lærestedet står på god fot med myndighetene i Egypt og fungerer som religiøs rådgiver for egyptiske myndigheter.
Dar al-Ifta mener at den nye Mohammed-karikaturen vil skape «en bølge med hat» i Frankrike og andre vestlige land. Lærestedet kaller tegningen for en rasistisk handling og spår at den vil nøre oppunder religiøse og sekteriske konflikter.
Tegningen forestiller muslimenes profet med en tåre i øyekroken og med skiltet «Je suis Charlie» (Jeg er Charlie). Tegningen har også teksten: «Alt er tilgitt.»
«Je suis Charlie» er blitt et symbol på kampen for ytringsfrihet som bladets drepte karikaturtegnerne og journalister sto for. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 13.01.2015 kl 13:42
To franske muslimske organisasjoner oppfordrer folk til ikke å la seg hisse opp av den siste utgaven av Charlie Hebdo, som publiseres onsdag.
Forsiden av bladet viser en gråtende Muhammed som holder et skilt med påskriften «Je suis Charlie». Over ham står det «Alt er tilgitt.»
Dagen før bladet kommer på gatene, går Fransk muslimsk råd og Sammenslutningen av franske islamske organisasjoner ut med en felles uttalelse. Der oppfordrer de muslimer til å forholde seg rolige og ikke reagere følelsesmessig på bladet.
Onsdagens utgave er den første etter terrorangrepet mot satirebladet i Paris forrige uke, der tolv mennesker mistet livet. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 13.01.2015 kl 12:50
Onsdagens utgave av satiremagasinet Charlie Hebdo kommer for salg i Norge, melder NRK.
Etter det NRK erfarer, er det snakk om 200 eksemplarer av den første utgaven av satiremagasinet etter terrorangrepet.
Politiet er varslet om saken.
– Vi er kjent med at det skal komme blader, men har foreløpig ikke blitt spurt av Interpress, Narvesen eller Reitan om sikkerhetsvurderinger eller tiltak. Vi følger med og vil ta de henvendelser som kommer, sier stabssjef Johan Fredriksen i Oslo-politiet til NRK.
Kategori: Kort notert - Publisert: 13.01.2015 kl 12:49
Uranienborg skole i Oslo er tildelt Benjaminprisen for 2014 for skolens arbeid mot rasisme og diskriminering.
– Skolen får prisen for sitt solide og langvarige arbeid mot rasisme og diskriminering, heter det i en uttalelse fra Benjaminprisens sekretariat.
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) skal overrekke prisen til Uranienborg skole under et arrangement mandag 26. januar.
Prisen er oppkalt etter 15 år gamle Benjamin Hermansen, som ble drept av erklærte nynazister 26. januar 2001.
I ettertid ble prisen opprettet. Prisen består av 100.000 kroner, et diplom og en miniatyrbyste av Benjamin Hermansen. Den gis hvert år til en skole som utmerker seg for sitt arbeid mot rasisme og diskriminering.
Benjaminprisen er Kunnskapsdepartementets pris. Senter for studier av holocaust og livssynsminoriteter leder juryens arbeid og administrerer prisen i samarbeid med Utdanningsdirektoratet. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 13.01.2015 kl 11:07
Titalls tusen mennesker demonstrerte i tyske storbyer mot den antiislamske bevegelsen Pegida, som mandag hadde et rekordstort oppmøte under sin ukentlige protestmarkering i Dresden.
I alt 25.000 personer møtte opp til Pegidas tolvte mandagsdemonstrasjon i Dresden, opplyser tysk politi mandag kveld. Dermed var det betydelig flere som møtte fram enn forrige mandag, da antallet var rundt 18.000. Oppslutningen var ventet å styrkes ytterligere etter terroren som rammet Frankrike i forrige uke.
Samtidig deltok rundt 100.000 tyskere i demonstrasjoner mot Pegida rundt om i Tyskland mandag, ifølge anslag fra det tyske nyhetsbyrået DPA.
Bare i østtyske Leipzig protesterte 30.000 mot innvandringsmotstanderne, mens 20.000 deltok under parolen «München er fargerik» i den bayerske storbyen.
– Vi står opp imot enhver form for rasisme, antisemittisme og høyreorientert vold, sa Münchens borgermester Dieter Reiter i forkant av marsjen.
Kategori: Kort notert - Publisert: 12.01.2015 kl 18:03
Siden terrorangrepet mot Charlie Hebdo forrige onsdag, er det registrert mer enn 50 angrep og trusler rettet mot muslimer i Frankrike, opplyser landets muslimske råd.
Hendelsene omfatter 21 meldinger om skyting mot islamske bygninger og ulike typer granatangrep, samt 33 trusler, opplyser talsmannen for overvåkingsenheten ved Frankrikes sentrale muslimråd mandag.
Moskeer er blitt rammet av en rekke angrep siden terrorister som hevdet å representere islamistiske grupper, forrige uke drepte totalt 17 mennesker i tre angrep. Tolv mennesker ble drept i massakren i satiremagasinet Charlie Hebdos redaksjonslokaler onsdag, dagen etter ble en politikvinne drept sør for Paris og fredag ble fire jøder drept i angrepet mot en kosherbutikk i Paris.
Senest søndag brøt det ut en mindre brann i en moské under oppføring i Poitiers sentralt i Frankrike. Bygninger er flere steder blitt beskutt, tilgriset med rasistiske budskap eller satt fyr på.
Fredag kveld ble døde villsvin dumpet utenfor et muslimsk bønnelokale på Corsica, og bygningen som huser øyas største muslimske organisasjon, ble påmalt skriften «Arabi fora» («Ut med arabere»), ifølge fransk politi.
Kategori: Kort notert - Publisert: 12.01.2015 kl 15:11
Utgaven av Charlie Hebdo som kommer onsdag, inneholder nye karikaturer av profeten Muhammed.
Det sier satiremagasinets advokat Richard Malka.
– Det neste nummeret vil selvfølgelig inneholde tegninger av Muhammed og gjøre narr av politikere og religioner, sier Malka til radiokanalen France Inter.
– Vi viker ikke en tomme, ånden til «Jeg er Charlie» betyr også retten til å være blasfemisk, legger han til.
Tolv personer, ti journalister og to politimenn, ble onsdag drept da maskerte menn med automatvåpen stormet Charlie Hebdos lokaler i Paris. Blant de drepte var sjefredaktør Stéphane Charbonnier og flere av magasinets mest kjente tegnere.
Vanligvis kommer magasinet ut i 60.000 eksemplarer, men onsdagens utgave trykkes i 1 million eksemplarer og oversettes til 16 forskjellige språk.
Magasinet har flere ganger trykket tegninger av profeten Muhammed. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 12.01.2015 kl 13:16
Tysklands statsminister Angela Merkel vil delta i en marsj for et mer «åpent og tolerant Tyskland». Marsjen arrangeres av muslimske ledere i Tyskland.
Sammen med flere andre ministre skal Merkel delta i arrangementet, som holdes på Brandenburger Tor tirsdag, opplyser en talsmann for statsministeren.
Marsjen i Berlin kommer i kjølvannet av marsjen i Paris søndag, der over en million mennesker deltok for å vise samhold etter terrorangrepene forrige uke. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 12.01.2015 kl 08:57
En rekke politiske og religiøse organisasjoner demonstrerer mandag mot terror og for ytringsfrihet i Oslo sentrum. Samtidig demonstrerer bevegelsen Pegida mot innvandring fra muslimske land.
Markeringen til #Solidaritetstog ble opprinnelig planlagt som en motdemonstrasjon mot Pegida, som har varslet en markering i Oslo mandag, men etter massakren i Paris onsdag er parolegrunnlaget utvidet.
«Vi samles mot Pegidas stigmatiserende syn på medmennesker og for at det ikke skal bli det dominerende etter terroren, men heller den inkluderende varmen», står det på Facebook-siden til #Solidaritetstog.
Demonstrantene, som blant annet representerer ulike organisasjoner på ytre venstre fløy, samt muslimske, kristne og jødiske organisasjoner, skal gå i tog fra Youngstorget.
«Vi samles for å markere avstand fra den terroren som rammet Charlie Hebdo med påfølgende gisselaksjoner. Vi samles for å ta avstand fra de påfølgende angrepene på moskeer i Frankrike – også de terroraksjoner – på samme måte som de vi har sett i Sverige den siste tiden», skriver #Solidaritetstog.
Initiativtaker til demonstrasjonen er Thee Yezen Al Ubeide, som i fjor var en av kreftene bak en demonstrasjon mot IS. Han skal holde appell sammen med blant andre biskop Ole Christian Kvarme, moskétalsmann Mohammad Al-Siddiq, leder i Rødt, Bjørnar Moxnes, Ervin Kohn, forstander i Det Mosaiske Trossamfund og nestleder i Antirasistisk Senter og journalist Mohammed Qasim Ali. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 11.01.2015 kl 20:36
Offisielle tall viser at hele 3,7 millioner mennesker var med i markeringer mot ekstremisme rundt om i Frankrike søndag.
Ifølge innenriksminister Bernard Cazeneuve er dette den største markeringen i nasjonens historie.
I den franske hovedstaden var over 1 million mennesker med i markeringen for å vise avsky mot terrorhandlingene i Paris, samhold og frihet og til minne om ofrene i angrepet som rystet byen onsdag, ifølge tall fra arrangører.
Ifølge François Lamy, medlem i den franske nasjonalforsamling og en av arrangørene av søndagens marsj, kan det ha vært mellom 1,3 og 1,5 millioner mennesker i gatene i Paris. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 09.01.2015 kl 20:03
Russland har vedtatt en lov som forbyr transpersoner å kjøre bil.
Loven som trådte i kraft denne uka, forbyr alle som er «diagnostisert» med diverse personlighets- og kjønnsforstyrrelser, å sette seg bak rattet.
Foruten transpersoner omfatter forbudet også folk med seksuelle fetisjer, kikkere og pedofile, samt spilleavhengige og kleptomane. Lovens hensikt er angivelig å minke antallet dødsfall i trafikken ved å fjerne bilførere med visse «helsetilstander» fra veiene.
Russland har de siste årene vedtatt en rekke lover som diskriminerer folk på grunn av deres kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, til store protester fra menneskerettsaktivister. I 2012 undertegnet president Vladimir Putin en lov som forbyr å opplyse mindreårige om homofili.
Den nye loven møter også protester fra russiske aktivister. Journalisten Jelena Masjuk, som er medlem av Kremls menneskerettsråd, skriver i et blogginnlegg på rådets nettsider at hun ikke forstår hvorfor kleptomaner og transpersoner ikke skal kunne kjøre bil.
– Jeg synes dette virker som et brudd på russiske borgeres rettigheter, skriver hun.
Association of Advocates of Russia for Rights er noe klarere i tonen og slår fast at forbudet «åpenbart er i strid med internasjonale normer og standarder». (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 09.01.2015 kl 12:08
2014 har vært et hvileskjær og en sovepute, slo Natur og Ungdom-leder Arnstein Vestre under åpningen av organisasjonens landsmøte.
Landsmøtet – det 50. i rekken – holdes i Fredrikstad og startet torsdag. I talen sin betegnet han 2014 som et tapt år for miljøet.
– Omstilling kommer ikke av seg selv, i 2014 har regjeringen jobbet på spreng for å dele ut nye oljefelter i Barentshavet, bygge nye forurensende motorveier og det har aldri blitt investert mer i oljeindustrien enn i året som har gått, sa NU-lederen, før han kom med en oppfordring til statsminister Erna Solberg (H).
– Kjære Erna, i klimapolitikken holder det ikke bare med store ord. 2014 har vært et hvileskjær og en sovepute. Tida vi tapte i 2014, får vi aldri tilbake, året som har gått har vært et tapt år i klimapolitikken, sa Vestre. (©NTB)
