Er det greit å få en kvinne til å føde et barn for seg? Det er ett av spørsmålene som er behandlet i en stortingsmelding om bioteknologi som ble lagt fram i fjor sommer. Svaret var nei. Regjeringen mener det fortsatt bør være forbudt. Det mener også flertallet i Bioteknologirådet i en anbefaling til regjeringen i mai 2015.

Det er selvsagt mange varianter av slik surrogati. Sæden og egget kan komme fra paret som bestiller, fra andre donorer eller fra surrogatmoren selv. Eller kombinasjoner av disse. Og ikke minst er det en forskjell på om surrogati utføres kommersielt mot betaling eller om surrogatmoren ikke er betalt ut over dekning av utgifter (såkalt altruistisk surrogati).

Alt dette er i dag forbudt i Norge.

Slik loven er i dag vil du likevel ikke bli straffet hvis du får alt dette gjort i utlandet. Men da kan du fort råke ut i problemer knyttet til å få med deg barnet hjem til Norge og få foreldreretten til det. Alt blir mer komplisert når man må forholde seg til lovgivingen i to land.

Surrogatmoren kan for eksempel ombestemme seg. En kvinne som har født et barn er jo juridisk sett barnets mor. Det kan også skje at landet ikke vil akseptere at foreldreskapet overdras. I en del tilfeller har dette ført til lange og utmattende adopsjonsprosesser.

Ikke rasjonelt å snakke om «verdighet»

I mai 2014 var Fritanke.no på besøk i København og overvar et foredrag som filosofen Fatima Sabir holdt for Human-Etisk Forbunds danske søsterorganisasjon, Humanistisk Samfund.

Sabir gikk hardt ut mot de om ønsker å opprettholde forbudet mot surrogati. Hun tok for seg det ene argumentet etter det andre:

• Graviditet er ikke en større fysisk belastning eller farligere enn mye annet folk gjør mot betaling. Surrogati bør derfor tillates så lenge også de andre tingene er tillatt.
• Det er ikke mulig å dokumentere at det er en belastning for barnet å være født gjennom surrogati.
• Surrogati skjer uansett, derfor er det bedre å få det inn i lovlige former
• Det er uredelig å stemple surrogati som «uverdig». Det blir føleri og er ikke rasjonelt begrunnet.

Det eneste argumentet mot surrogati Sabir kunne akseptere, er at surrogati er rikes utnyttelse av fattige mennesker. Hun pekte imidlertid på at det er det også mye annet som er. Alle må jobbe for å få penger. Hun mente argumentet er gyldig, men at man får en vanskelig avgrensningsjobb hvis man skal legge avgjørende vekt på det.

Les hele artikkelen her.

Tilsvarende surrogatiliberale argumenter fremmes i den norske debatten også, for eksempel av filosofen Ole Martin Moen og organisasjonen FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold.

I februar i fjor offentliggjorde Aftenposten en undersøkelse som viser at et flertall ønsker å tillate surrogati i Norge. Det er flertall blant alle partiers velgere, unntatt KrF.

Mener de beste argumentene peker mot et forbud

Lege Morten Horn er medlem i Human-Etisk Forbund og en aktiv debattant innenfor medisinsk og bioteknologisk etikk.

Han er ingen liberaler når det kommer til surrogati. Horn mener det er riktig å opprettholde forbudet mot alle former for surrogati, inkludert den «altruistiske» ikke-betalte versjonen.

Og det er ikke fordi det er noe «ekkelt» med det, understreker han.

– De som vil tillate surrogati beskylder gjerne oss som ønsker et forbud for å være styrt av følelser – at vi er imot det bare fordi vi synes det er ekkelt og unaturlig. Men det er ikke sant. Det er ikke noen «yuck»-faktor her. Det er en useriøs måte å avvise motforestillinger på, sier han.

Horn mener de beste rasjonelle argumentene peker mot å opprettholde forbudet. Han peker først på at surrogati ikke er en naturlig aktivitet for mennesker, og at hvis man likevel skal tillate noe slikt, så må man ha gode argumenter.

– Hvis en mann og en kvinne ligger med hverandre, og så blir hun gravid og gir fra seg barnet, så er det en sak. Men hvis man forutsetter at helsepersonell skal sette inn befruktede egg i kvinnens livmor, blir det noe annet. Slikt skjer ikke naturlig. Vi kan selvsagt likevel gjøre det, men ikke uten gode grunner. Og her er det de som vil tillate surrogati som har bevisbyrden. Så langt synes jeg ikke argumentene holder, sier han.

Surrogatmoren blir som et redskap

For Horn handler dette om å veie fordeler mot ulemper.

– Det er lett å se fordelene med surrogati – at et barnløst par får barn. Det er selvinnlysende. Men på den andre siden kommer ulempene, både for moren og barnet. Her finnes det noen argumenter som bør veie tungt også for human-etikere, sier han.

Det første av disse argumentene, er at et menneske aldri skal behandles bare som et middel for andre, men som et mål i seg selv.

– En surrogatmor fungerer som et redskap for bestillerforeldrene. Det er en uakseptabel nedgradering av henne som menneske. Så dette handler om menneskeverdet, ganske enkelt, sier han.

Et annet argument, som for Horn veier enda tyngre, er ulempen dette skaper for barnet som har rett til å få kjennskap til hvem de biologiske foreldrene er.

– Retten til å ha et veldefinert genetisk opphav er grunnleggende. Bortadoptering er slik sett også problematisk, men så vidt jeg vet har barnet også her definerte rettigheter til å få vite sitt opphav, sier han.

Horn mener det er uredelig å late som om biologisk opphav ikke betyr noe.

– Vi vet det spiller en stor rolle. Det er derfor vi har forbud mot anonym sæddonasjon i Norge. At par faktisk velger egg og sæddonasjon i kombinasjon med surrogati er jo også et tydelig tegn på at biologi er viktig for dem. Hvis de ikke brydde seg om biologisk foreldreskap, kunne de jo bare ha adoptert, sier han.

– I de tilfellene der både egg og sæd er fra bestillerforeldrene, blir det kanskje mindre problematisk for barnet?

– Ja, da er det kanskje mindre problematisk akkurat for barnets rett til å få vite sitt biologiske opphav, men det er like problematisk når det gjelder argumentene om bruken av kvinnekroppen som et redskap.

– Uansett ulemper for barnet, må det vel være bedre å bli født enn ikke å bli født?

– Jo, men det forutsetter at det sitter en masse barn på gangen et sted og venter på å bli født. Slik er det jo ikke. Det blir bare et retorisk grep. Jeg tror det bedre å konsentrere seg om at de som tross alt blir født skal få et så bra liv som mulig. Og da er det å kjenne sitt genetiske opphav én viktig forutsetning.

Fattige kvinner bli lokket av rike vestlige

Horn synes liberaliseringstilhengerne er inkonsekvente når de ikke tar hensyn til at mange av surrogatmødrene er fattige og blir utnyttet av rike par fra vesten.

– Jeg synes det er vanskelig å akseptere at folk hever seg over dette argumentet. Her blir fattige kvinner lokket inn i noe som er uheldig for dem – der de blir brukt og utsetter seg for betydelig helserisiko. I tillegg kan det gå ut over familien hennes og de barna hun allerede har. Slike strukturelle forhold er det mange som har forståelse for i andre sammenhenger, men når det kommer til surrogati så fordamper liksom denne bekymringen. Det synes jeg er dobbeltmoralsk, sier han.

– Motargumentet er jo gjerne at det er autoritært å nekte en kvinne retten til å tilby en slik tjeneste hvis de ønsker det selv, og at det tross alt er en måte å tjene penger på?

– Ja, men da må vi se på om denne selvbestemmelsen er reell. De fleste surrogatimødre er underlagt en eller annen form for makt. Dette har jo stått sentralt i Metoo-diskusjonen nå. De som har makt, bør bli mer bevisst på makten sin. Surrogati er et typisk eksempel på at rike mennesker fra vesten misbruker den økonomisk sterke stillingen de har overfor fattige kvinner. Det bør de ikke gjøre, sier Horn.

– Hva med selvstendige, ressurssterke kvinner som vet hva de går til og gjør dette uten betaling fordi de ønsker å hjelpe? Bør det også være forbudt?

– Hvis dette var hele virkeligheten, ville surrogati ha vært mindre problematisk. Som humanetiker har jeg ingen absolutte regler. Men vi kan ikke utforme loven ut fra en slik teoretisk, idealisert beskrivelse av virkeligheten. Det hjelper ikke at det er greit i teorien, hvis teorien ikke stemmer med virkeligheten, sier han.

Vanskelig å avgrense ved altruistisk surrogati

Et mindretall på to i Bioteknologirådet går inn for å tillate ikke-betalt altruistisk surrogati innenfor visse betingelser. Morten Horn slutter seg til flertallet som vil opprettholde forbudet også mot dette.

– Litt av problemet med altruistisk surrogati er at det blir vanskelig å avgrense hva som er dekning av utgifter og hva som er betaling. I tillegg er en slik todeling blind for det sosiale presset som oppstår. En søster eller en venninne kan aldri være «altruistisk surrogatmor». Her kan det sosiale presset være stort, sier han.

Horn ser også for seg for en utvikling der vestlige kvinner i stigende grad kan kjøpe seg fri fra belastningen med å bære fram et barn.

– Men det kan kanskje løses ved å tillate surrogati bare i de tilfellene der kvinnen selv ikke er i stand til å bli gravid og føde egne barn?

– Jo, det kan tenkes og her er vi inn på en diskusjon om surrogati som er mer rasjonell enn den vi har i dag. Men det er ikke her diskusjonen går. I dag handler denne diskusjonen i stor grad om individets selvbestemmelse versus storsamfunnets behov for kontroll. Jeg synes den blir litt grunn, sier Horn.

Eggdonasjon bryter med viktig prinsipp

Morten Horn synes sæd- og eggdonasjon er nesten like problematisk som surrogati. Sæddonasjon er i dag tillatt i Norge hvis donoren er identifisert, mens eggdonasjon er forbudt. Regjeringen vurderer å tillate eggdonasjon. Et flertall i Bioteknoligirådet har sagt ja under visse betingelser.

Morten Horn er skeptisk til å tillate eggdonasjon, og synes ihverfall ikke det er et argument for lovliggjøring at sæddonasjon allerede er tillatt.

– Da bør vi heller argumentere for at vi har gjort en feil når det gjelder sæddonasjon. I 2005 innførte Norge et krav om at alle sæddonorer må være identifisert, slik at barnet kan få vite sitt biologiske opphav. Det har gjort at kildene til donorsæd har tørket inn. Her har vi gått i en mer restriktiv retning. Da er det jo merkelig hvis vi skal gå motsatt vei når det gjelder eggdonasjon, sier han.

Horn presiserer at eggdonasjon er mer problematisk enn sæddonasjon fordi det undergraver prinsippet om at kvinnen som føder barnet også pr. definisjon er dets mor.

– Selv om faren kanskje er ukjent, har vi så langt kunnet være sikker på hvem mor er. Med eggdonasjon kan det bli slutt på det også, sier han.

OPPDATERT: Flertallet i Høyres programkomite sa i dag nei til eggdonasjon.