Fatima Sabir fra Roskilde Universitet holdt foredrag for danske humanister onsdag kveld. Foto: Even Gran

Danske humanister liberale til surrogati:

– Argumentene mot rugemødre holder ikke

«Rugemødre» kaller de det i Danmark, og Fatima Sabir vil legalisere det. Hun er filosof og plukket argumentene mot surrogati fra hverandre overfor danske humanister i København onsdag kveld.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 02.05.2014 kl 19:10

KØBENHAVN: Fatima Sabir er filosof og doktorstipendiat ved Roskilde Universitetet. Hun er spesialist i medisinsk etikk, og har blant annet arbeidet i sekretariatet i Det etiske råd - Danmarks svar på den norske Bioteknologinemnda.

Onsdag var hun invitert av Human-Etisk Forbunds søsterorganisasjon i Danmark – Humanistisk Samfund – for å innlede om etiske utfordringer rundt surrogatmødre, eller «rugemødre» som danskene kaller det (et ord som igrunnen gir god mening på norsk også).

Debatten ble holdt på Kafe Mensch – en debattkafe Humanistisk Samfund arrangerer hver onsdag i sentrum av København.

Motargumentene holder ikke

Fatima Sabir gikk gjennom argumentene mot surrogati en etter en, og kom til at de ikke holder mål. Hun viste for eksempel til forskning som viser at rugemødre ikke tar psykisk skade av å bære fram et barn for andre. Det er ikke vanskelig for dem å gi barnet fra seg, som det ofte hevdes.

Selv om en graviditet er en fysisk belastning, er heller ikke dette et avgjørende argument for å forby det, mener Sabir.

– Det er også mye annet arbeid som innebærer potensiell fysisk skade. Så hvis surrogati er uakseptabelt på grunn av dette, er det mange andre yrker også som bør forbys. Tenk på bygningsarbeidere og yrkessjåfører for eksempel, slo hun fast.

Hun avviste også at det skal være en belastning for barnet å være født av en rugemor, samt argumentet om at surrogati innebærer en kommersialisering av barnet, noe som setter en prislapp på barnet, noe som igjen angivelig skal føre til at barnet får lavere verdi som menneske.

– Vi har jo aldri sett noen barn blitt behandlet mindreverdig på grunn av dette. Det er ikke reelt. Når det gjelder prislapp, er det jo normalt mye dyrere å adoptere enn å bruke rugemor, uten at adopterte anses å ha noe lavere menneskeverd av den grunn, kommenterte hun.

Forbud hjelper ikke de fattige

Videre drøftet Sabir det sentrale argumentet om at surrogati er utnyttelse av fattige kvinner. Det argumentet har hun mer forståelse for.

– Det kan man godt si at det er. Men her må det gå en grense et sted. Vi er alle på et vis «tvunget» til å gjøre noe for å tjene penger. Hvis det skal være forkastelig å bruke rugemødre på grunn av dette, er det mye annet også som blir forkastelig. Utnytter jeg for eksempel bussjåføren når jeg betaler bussbilletten min, fordi han er nødt til jobbe for å skaffe penger? Det blir jo urimelig. Det er ikke noe fundamentalt annerledes å kjøpe tjenester fra folk i fattige land. De må, som vi, jobbe for å leve. Argumentet om at man utnytter fattige er gyldig, men man får en vanskelig avgrensningsjobb hvis man skal legge avgjørende vekt på det, mente hun.

Som et motsvar til utnyttelsesargumentet trakk hun fram at hvis vi slutter å bruke rugemødre, så fratar vi dem jo en mulighet til å komme ut av fattigdommen, og det attpåtil uten å tilby dem et alternativ.

– Jeg klarer ikke å se at det er en god måte å hjelpe de fattige på, slo hun fast.

Sabir avviste videre argumentet om at det er feil å bringe flere barn inn i en verden som allerede sliter med overbefolkning. Hun anerkjente at dette er et problem på gruppenivå, men konstaterte at det er urimelig å forvente at enkeltpersoner skal ta ansvar for dette.

Et annet argument er at surrogati er «unaturlig». Også dette mener Sabir er et dårlig argument.

– Det er jo lov til å gripe inn i naturen. Det gjør vi jo hele tiden. Vi hever oss over naturen og fikser det vi ikke liker. Skal man tenke sånn, må man for eksempel legge ned alle sykehus og la folk dø av sykdommer fordi det er «naturlig». Det gjør vi jo ikke. Allerede i dag blir hvert tiende barn i Danmark født med en eller annen form for assistanse, sa hun.

Legalisering fordi det skjer uansett

Sabirs grunnholdning er at hvis noe skjer, og det er urealistisk å bli kvitt det, så er det bedre å legalisere det for å få det under kontroll. Dett er samme argumentasjon som vi kjenner fra liberalt hold i debattene rundt narkotika og prostitusjon.

Sabir mener legalisering vil løse en rekke problemer.

– Vi vet at rugemødre får for dårlig betalt. Det foregår i et sort, uregulert marked. Kvinner som er analfabeter skriver under på kontrakter de ikke aner hva innebærer. Helseoppfølgingen er i mange tilfeller dårlig. Det finnes mellommenn som tjener på det. Alt dette kan vi få gjort noe med hvis vi legaliserer og regulerer. Da kan vi også ta en helsesjekk og styre hvem som skal få lov, og hvem som ikke får lov. Jeg klarer ikke å se annet enn gode argumenter for å legalisere, mens argumentene mot er svake og oppkonstruerte, sa hun.

Vi må definere «verdighet»

Sabir slo etter hvert fast at det som egentlig ligger under motstanden mot surrogati ikke er praktiske, reelle problemer, men en følelse av at det hele er «uverdig». Man skal bare ikke selge kroppen sin på den måten. Reproduksjon er dypt personlig og skal ikke gjøres til en vare, og sånn er det bare.

– Sånn er det bare, får vi høre, og så skal diskusjonen likesom slutte der. Begrepet «verdighet» fungerer som et slags trumfess. Hvis man greier å få etablert en enighet om at noe er «uverdig» så er diskusjonen over, sa hun.

Det synes ikke Sabir holder mål. Hun mener det er uryddig å basere diskusjonen på et vagt og uryddig begrep.

– Det er ingen begrensninger som bare ligger der «i seg selv». Vi bør ikke basere standpunktene våre på en slik vedtatt pliktetikk. Det er ikke et gyldig argument. Hvis noen sier at noe er «uverdig», så spør jeg hvorfor. Og da forventer jeg at de er i stand til å definere begrepet og begrunne hvorfor de har definert det på den måten. Men det greier de sjelden, sa hun.

Folk som kjenner litt til grunnleggende moralfilosofi, har vel for lengst oppdaget at Sabir i sterk grad baserer seg på konsekvensetikk – dvs. at ting skal vurderes etisk ut fra hvilke konsekvenser det har (les mer om forskjellen på konsekvensetikk og pliktetikk).

– Hvis man ikke klarer å komme opp med reelle negative konsekvenser for folks liv på kort eller lang sikt, skal man være veldig forsiktig med å innføre forbud mot noe som helst, slo hun fast.

For å underbygge at «verdighet» er den egentlige grunnen til motstanden mot surrogati, brukte hun eksistensen av altruistiske rugemødre.

– Vi vet det finnes kvinner som gjør dette bare for å hjelpe andre med å få barn, helt frivillig, og ikke for å tjene penger. Men jeg tror at mange motstanderne av surrogati ville ha vært imot det selv om alle rugemødre tenkte slik. Årsaken er at det er «uverdig». Det er den egentlige grunnen, mente hun.

Sabir understreket at mange rugemødre oppgir i undersøkelser at surrogatiet faktisk gir dem verdighet – at det føles dypt meningsfylt å hjelpe andre med å få barn.

– Skal vi så fortelle dem at det de driver med likevel er «uverdig»? Det blir helt feil, sa hun.

Ikke kontroversielt blant danske humanister

Fatima Sabirs liberale holdninger til surrogati var ikke kontroversiell blant de rundt 20 danske humanistene som var samlet på Cafe Mensch i København onsdag kveld.

– Hvis det ikke fantes fattige, ville det likevel finnes rugemødre? ville en av tilhørerne vite.

– Ja, det tror jeg, hvis betalingen bare er høy nok. I tillegg kommer de altruistiske rugemødrene som gjør det for å hjelpe andre, svarte Sabir.

Verdighetsbegrepet ble også diskutert, og det var allmenn enighet om at det er en uryddig måte å argumentere på.

– «Verdighet» kan jo brukes til å forsvare nærmest hva det skal være. Jeg kan for eksempel si at jeg er imot homoekteskap fordi det er «uverdig». Det går ikke, sa en annen.

– Men samtidig er det jo forskjell på å drepe et menneske og å drepe en gris, så en viss verdighet må vi jo tillegge mennesket. Kunsten er å finne ut hvor grensen skal gå, sa en tredje, og det ble nikket rundt i lokalet.

Den eneste lille uenigheten som kom opp, var om man kan si at det er en «menneskerett å få barn», og hvor store ressurser det er rimelig å sette inn for å hjelpe folk med dette.

Her hadde Fatima Sabir svaret klart.

– Jeg har absolutt ikke argumentert for at det er noen «menneskerett å få barn». Jeg argumenterer for at vi bør legalisere, regulere og kontrollere noe som skjer uansett, for å minimere skadevirkningene. Jeg oppfordrer slett ingen til å bli rugemødre eller benytte seg av et slikt tilbud, konstaterte filosofen.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...