Adopsjonsutvalget overleverte tirsdag forslag til ny adopsjonslov til statsråd Solveig Horne (Frp).

Ett av de mest kontroversielle forslagene i utredningen er å åpne for adopsjon etter surrogati.

Selv om surrogati er forbudt i Norge, ønsker utvalget at dersom den ene av partnerne i et forhold har en biologisk tilknytning til barnet, så kan den andre partneren få adoptere barnet som sitt stebarn.

– Vi er forberedt på at dette vil vekke debatt, uttalte utvalgsleder professor Karl Harald Søvig under overrekkelsen.

– Utfordrende

Søvig var klar på at spørsmålet om adopsjon knyttet til barn unnfanget med surrogati eller ved andre metoder som i dag er forbudt i Norge, har vært en særlig utfordring for utvalget.

I utredningen beskrives det hvordan en stat som ikke tillater surrogati, paradoksalt nok kan tilrettelegge for og muligens også øke omfanget av surrogati ved å regulere rettsstillingen til barn som er født av surrogatimor.

– Med tanke på barnets beste mener vi det er riktig å åpne for adopsjon selv om foreldrene har gjort noe som vi som samfunn ikke anerkjenner, uttalte Søvig.

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne uttalte at hun forventer at flere av forslagene til utvalget vil skape debatt.

– Men hvis vi har hovedfokus på barns beste og barns rettigheter så skal nok dette gå bra, uttalte hun.

Krever mer

Utvalget har utredet og kommet med lovforslag på et bredt spekter av adopsjonssaker, både utenlandsadopsjon og ulike former for nasjonal adopsjon.

Antall utenlandsadopterte har falt drastisk de siste årene, og barna som nå kommer til Norge er både eldre og har større utfordringer, psykisk og fysisk.

Utvalget foreslår derfor å styrke oppfølgingen av adoptivfamiliene, og gi dem rett til oppfølging og veiledning av psykologspesialister i inntil tre år etter at de har kommet til Norge.

– Før har man tenkt at adoptivbarna skal følges opp innenfor det ordinære helsevesenet, noe som er en sympatisk tanke fordi det legger opp til en normalisering. Men slik utviklingen har gått, så mener vi dette ikke går lenger. Vi håper samfunnet på sikt vil spare på ordningen ved at ulike problemer vil bli avverget før de får utviklet seg, sier Søvig.