KØBENHAVN: Fatima Sabir er filosof og doktorstipendiat ved Roskilde Universitetet. Hun er spesialist i medisinsk etikk, og har blant annet arbeidet i sekretariatet i Det etiske råd - Danmarks svar på den norske Bioteknologinemnda.

Onsdag var hun invitert av Human-Etisk Forbunds søsterorganisasjon i Danmark – Humanistisk Samfund – for å innlede om etiske utfordringer rundt surrogatmødre, eller «rugemødre» som danskene kaller det (et ord som igrunnen gir god mening på norsk også).

Debatten ble holdt på Kafe Mensch – en debattkafe Humanistisk Samfund arrangerer hver onsdag i sentrum av København.

Motargumentene holder ikke

Fatima Sabir gikk gjennom argumentene mot surrogati en etter en, og kom til at de ikke holder mål. Hun viste for eksempel til forskning som viser at rugemødre ikke tar psykisk skade av å bære fram et barn for andre. Det er ikke vanskelig for dem å gi barnet fra seg, som det ofte hevdes.

Selv om en graviditet er en fysisk belastning, er heller ikke dette et avgjørende argument for å forby det, mener Sabir.

– Det er også mye annet arbeid som innebærer potensiell fysisk skade. Så hvis surrogati er uakseptabelt på grunn av dette, er det mange andre yrker også som bør forbys. Tenk på bygningsarbeidere og yrkessjåfører for eksempel, slo hun fast.

Hun avviste også at det skal være en belastning for barnet å være født av en rugemor, samt argumentet om at surrogati innebærer en kommersialisering av barnet, noe som setter en prislapp på barnet, noe som igjen angivelig skal føre til at barnet får lavere verdi som menneske.

– Vi har jo aldri sett noen barn blitt behandlet mindreverdig på grunn av dette. Det er ikke reelt. Når det gjelder prislapp, er det jo normalt mye dyrere å adoptere enn å bruke rugemor, uten at adopterte anses å ha noe lavere menneskeverd av den grunn, kommenterte hun.

Forbud hjelper ikke de fattige

Videre drøftet Sabir det sentrale argumentet om at surrogati er utnyttelse av fattige kvinner. Det argumentet har hun mer forståelse for.

– Det kan man godt si at det er. Men her må det gå en grense et sted. Vi er alle på et vis «tvunget» til å gjøre noe for å tjene penger. Hvis det skal være forkastelig å bruke rugemødre på grunn av dette, er det mye annet også som blir forkastelig. Utnytter jeg for eksempel bussjåføren når jeg betaler bussbilletten min, fordi han er nødt til jobbe for å skaffe penger? Det blir jo urimelig. Det er ikke noe fundamentalt annerledes å kjøpe tjenester fra folk i fattige land. De må, som vi, jobbe for å leve. Argumentet om at man utnytter fattige er gyldig, men man får en vanskelig avgrensningsjobb hvis man skal legge avgjørende vekt på det, mente hun.

Som et motsvar til utnyttelsesargumentet trakk hun fram at hvis vi slutter å bruke rugemødre, så fratar vi dem jo en mulighet til å komme ut av fattigdommen, og det attpåtil uten å tilby dem et alternativ.

– Jeg klarer ikke å se at det er en god måte å hjelpe de fattige på, slo hun fast.

Sabir avviste videre argumentet om at det er feil å bringe flere barn inn i en verden som allerede sliter med overbefolkning. Hun anerkjente at dette er et problem på gruppenivå, men konstaterte at det er urimelig å forvente at enkeltpersoner skal ta ansvar for dette.

Et annet argument er at surrogati er «unaturlig». Også dette mener Sabir er et dårlig argument.

– Det er jo lov til å gripe inn i naturen. Det gjør vi jo hele tiden. Vi hever oss over naturen og fikser det vi ikke liker. Skal man tenke sånn, må man for eksempel legge ned alle sykehus og la folk dø av sykdommer fordi det er «naturlig». Det gjør vi jo ikke. Allerede i dag blir hvert tiende barn i Danmark født med en eller annen form for assistanse, sa hun.

Legalisering fordi det skjer uansett

Sabirs grunnholdning er at hvis noe skjer, og det er urealistisk å bli kvitt det, så er det bedre å legalisere det for å få det under kontroll. Dett er samme argumentasjon som vi kjenner fra liberalt hold i debattene rundt narkotika og prostitusjon.

Sabir mener legalisering vil løse en rekke problemer.

– Vi vet at rugemødre får for dårlig betalt. Det foregår i et sort, uregulert marked. Kvinner som er analfabeter skriver under på kontrakter de ikke aner hva innebærer. Helseoppfølgingen er i mange tilfeller dårlig. Det finnes mellommenn som tjener på det. Alt dette kan vi få gjort noe med hvis vi legaliserer og regulerer. Da kan vi også ta en helsesjekk og styre hvem som skal få lov, og hvem som ikke får lov. Jeg klarer ikke å se annet enn gode argumenter for å legalisere, mens argumentene mot er svake og oppkonstruerte, sa hun.

Vi må definere «verdighet»

Sabir slo etter hvert fast at det som egentlig ligger under motstanden mot surrogati ikke er praktiske, reelle problemer, men en følelse av at det hele er «uverdig». Man skal bare ikke selge kroppen sin på den måten. Reproduksjon er dypt personlig og skal ikke gjøres til en vare, og sånn er det bare.

– Sånn er det bare, får vi høre, og så skal diskusjonen likesom slutte der. Begrepet «verdighet» fungerer som et slags trumfess. Hvis man greier å få etablert en enighet om at noe er «uverdig» så er diskusjonen over, sa hun.

Det synes ikke Sabir holder mål. Hun mener det er uryddig å basere diskusjonen på et vagt og uryddig begrep.

– Det er ingen begrensninger som bare ligger der «i seg selv». Vi bør ikke basere standpunktene våre på en slik vedtatt pliktetikk. Det er ikke et gyldig argument. Hvis noen sier at noe er «uverdig», så spør jeg hvorfor. Og da forventer jeg at de er i stand til å definere begrepet og begrunne hvorfor de har definert det på den måten. Men det greier de sjelden, sa hun.

Folk som kjenner litt til grunnleggende moralfilosofi, har vel for lengst oppdaget at Sabir i sterk grad baserer seg på konsekvensetikk – dvs. at ting skal vurderes etisk ut fra hvilke konsekvenser det har (les mer om forskjellen på konsekvensetikk og pliktetikk).

– Hvis man ikke klarer å komme opp med reelle negative konsekvenser for folks liv på kort eller lang sikt, skal man være veldig forsiktig med å innføre forbud mot noe som helst, slo hun fast.

For å underbygge at «verdighet» er den egentlige grunnen til motstanden mot surrogati, brukte hun eksistensen av altruistiske rugemødre.

– Vi vet det finnes kvinner som gjør dette bare for å hjelpe andre med å få barn, helt frivillig, og ikke for å tjene penger. Men jeg tror at mange motstanderne av surrogati ville ha vært imot det selv om alle rugemødre tenkte slik. Årsaken er at det er «uverdig». Det er den egentlige grunnen, mente hun.

Sabir understreket at mange rugemødre oppgir i undersøkelser at surrogatiet faktisk gir dem verdighet – at det føles dypt meningsfylt å hjelpe andre med å få barn.

– Skal vi så fortelle dem at det de driver med likevel er «uverdig»? Det blir helt feil, sa hun.

Ikke kontroversielt blant danske humanister

Fatima Sabirs liberale holdninger til surrogati var ikke kontroversiell blant de rundt 20 danske humanistene som var samlet på Cafe Mensch i København onsdag kveld.

– Hvis det ikke fantes fattige, ville det likevel finnes rugemødre? ville en av tilhørerne vite.

– Ja, det tror jeg, hvis betalingen bare er høy nok. I tillegg kommer de altruistiske rugemødrene som gjør det for å hjelpe andre, svarte Sabir.

Verdighetsbegrepet ble også diskutert, og det var allmenn enighet om at det er en uryddig måte å argumentere på.

– «Verdighet» kan jo brukes til å forsvare nærmest hva det skal være. Jeg kan for eksempel si at jeg er imot homoekteskap fordi det er «uverdig». Det går ikke, sa en annen.

– Men samtidig er det jo forskjell på å drepe et menneske og å drepe en gris, så en viss verdighet må vi jo tillegge mennesket. Kunsten er å finne ut hvor grensen skal gå, sa en tredje, og det ble nikket rundt i lokalet.

Den eneste lille uenigheten som kom opp, var om man kan si at det er en «menneskerett å få barn», og hvor store ressurser det er rimelig å sette inn for å hjelpe folk med dette.

Her hadde Fatima Sabir svaret klart.

– Jeg har absolutt ikke argumentert for at det er noen «menneskerett å få barn». Jeg argumenterer for at vi bør legalisere, regulere og kontrollere noe som skjer uansett, for å minimere skadevirkningene. Jeg oppfordrer slett ingen til å bli rugemødre eller benytte seg av et slikt tilbud, konstaterte filosofen.