Zen-buddhisme handler om å bruke meditasjon for å nå en tilstand av fullstendig tilstedeværelse i nået, der man glemmer seg selv og omgivelsene. Tradisjonen har i stor grad forkastet andre buddhistretningers tro på gjenfødelse med nirvana som mål, og legger mer vekt på hvordan livet her og nå kan leves så rikt, fullstendig og godt som mulig.

Nettopp det gjør at den amerikanske zen-munken Koshin Christopher Cain Osho mener zen-buddhisme og humanisme har mye til felles.

Nylig holdt han foredrag på Litteraturhuset i Oslo, der har drøftet forskjeller og likheter mellom de to livssynsretningene.

Tror ikke det finnes noen gud

Zen-buddhisme er ikke opptatt av magisk tenkning, understreket Osho.

– Vi dyrker ikke ideen om «hellighet» som finnes i andre grener av buddhismen. Vi tror ikke det finnes noen gud som styrer alt, og leter ikke etter noen større, universell mening. Vi er opptatt av menneskelig velvære og vekst. Alt dette er ting vi har til felles med humanisme og den vestlige opplysningstradisjonen, fortalte han.

Osho mente Buddhas utsagn om at man skal være sitt eget lys og stole på seg selv henger klart sammen med opplysningsidealene om å avdekke virkeligheten slik den faktisk er, fritt fra dogmatisk tenkning.

– Zen-buddhister har ingen problemer med vitenskap. Hvis deler av det vi står for er i strid med vitenskapen, bør vi endre mening, slo han fast.

Også når det gjelder etikk er det stor grad av sammenfall, mente zen-buddhisten.

– Både humanister og zen-buddhister mener i hovedsak etikken kommer nedenfra og opp – fra mennesker. Vi prøver å komme oss tilbake til buddhismens grunnideer om menneskets velvære og livskvalitet. Buddhismen og menneskerettighetene passer godt sammen, slo han fast.

Smaker av religion

Hva så med ulikhetene? Hva kan de to tradisjonene lære av hverandre?

– For det første så smaker zen-buddhisme av religion. Når du kommer inn hos oss får du den «religiøse» følelsen. Det handler om klærne vi bruker, røkelse, utsmykningen, lyder og musikk, ritualer og så videre. Det skaper en spesiell stemning. Men alt dette har egentlig ingen religiøs mening for oss. Det er bare en praksis, sa han.

Osho mente at humanismen kanskje hadde noe å lære av Zen-buddhismen på det punktet.

– Det finnes sikkert mange humanister som elsker poesi og kunst, men kanskje ikke i samme grad som oss. Jeg tror humanister kan lære noe av vår tradisjon for å sitte stille og fokusere på de tingene som ikke endrer seg. Humanister kan bli bedre på kroppslig praksis. Vennlighet og generøsitet kommer nedenfra og opp – fra kroppen. Det er dette vi prøver å få til i zen, sa han.

Osho fortalte at han har lest boka Religion for Atheists av filosofen Alain de Botton.

– Jeg tror han er inne på noe viktig når han sier at ritualer er viktige, og at humanister ikke trenger å nekte seg det beste religionen har å by på bare fordi de selv ikke har noen religiøs tro.

En annen opplagt forskjell er at zen er opptatt av individet, mens humanismen i større grad er opptatt av institusjonene og samfunnet. Igjen mente Osho at zen-buddhister kan lære noe av humanismen.

– Jeg tror det kunne være til stor hjelp i vårt institusjonelle liv hvis vi tok litt lærdom når det gjelder organisasjon. Måten vi organiserer oss på har stor effekt på individene, og vi er alt for lite opptatt av det, spesielt i vestlig zen, sa han.

Osho pekte videre på at fellesskapsinstitusjoner er i ferd med å svekkes i det moderne livet, noe han synes Zen-buddhister i større grad burde bidra til å snu.

Optimistisk syn på verden

En annen ting han mente zen-buddhisme burde lære av humanismen, er ikke å ha så voldsom respekt for ledere. I religiøse tradisjoner, ender man ofte opp med ledere og guruer som nærmest får en slags gudestatus blant de som følger religionen. Det bør man være forsiktig med, mente zen-munken.

– Selv om noen har veldig mye kunnskap om zen, så trenger de ikke være gode mennesker på alle områder. Innenfor zen har vi eksempler på autoriteter som har oppført seg skikkelig dårlig, men som har unngått kritikk fordi folk forgudet vedkommende. Her har vi mye å lære av humanismen, mente han.

Osho understreket også at humanismen har noe å lære zen-buddhister når det gjelder å stoppe overdrevent negative beskrivelser av virkeligheten. Osho viste blant annet til Hans Rosling og Stephen Pinker som begge er opptatt av å vise at det går veldig mye bedre med verden enn vi tror.

– Zen-buddhister kan ha en tendens til å dyrke en holdning om at «alt går til helvete, kom til oss». Ja, vi har mye bra å tilby, men kom ikke og fortell meg at verden går til helvete, sa Osho.

Han siterte Barack Obama som på spørsmål om når han kunne tenke seg å bli gjenfødt, svarte at han helst ville bli gjenfødt her og nå.

– Verden har aldri vært bedre enn akkurat nå. Jeg tror vi går mot stadig mer empati i verden. Vi har gradvis sluttet med brutalitetene. Det var verre før. Jeg tror sirkelen av empati blir stadig større, var den optimistiske sluttkommentaren til den besøkende amerikanske zen-munken.